Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Samuelsbok 24:1–25

24  Og igjen+ ble Jehovas vrede opptent mot Israel, da noen* egget David* mot dem og sa: «Gå av sted og tell+ Israel og Juda.»  Kongen sa derfor til Jọab,+ føreren for* de militære styrker, som var hos ham:* «Jeg ber deg, dra omkring i alle Israels stammer, fra Dan til Bẹ’er-Sjẹba,+ og dere skal registrere folket,+ så jeg får sikker viten om folkets antall.»+  Men Jọab sa til kongen: «Måtte Jehova din Gud endog føye hundre ganger så mange til folket som de er, mens min herre kongens øyne ser det. Men min herre kongen — hvorfor har han fått lyst til dette?»+  Til slutt seiret kongens ord+ overfor Jọab og førerne for de militære styrker. Jọab og førerne for de militære styrker drog da ut fra kongen for å registrere+ Israels folk.  De gikk så over Jordan og slo leir ved Ạroer,+ til høyre for byen* som ligger midt i elvedalen, mot gadittene,+ og kom til Jạser.+  Deretter kom de til Gịlead+ og Tạhtim-Họdsji-landet* og fortsatte til Dan-Jạ’an og bøyde av mot Sịdon.+  Så kom de til Tỵrus’ festning+ og alle hevittenes+ og kanaaneernes byer, og de kom til endepunktet i Judas Nẹgev,+ ved Bẹ’er-Sjẹba.+  Slik drog de omkring i hele landet, og de kom til Jerusalem etter ni måneder og tjue dager.  Jọab oppgav nå til kongen det antallet som registreringen+ av folket viste; og Israel utgjorde åtte hundre tusen tapre menn som drog sverd, og Judas menn var fem hundre tusen mann.+ 10  Og Davids hjerte begynte å slå+ ham etter at han nå hadde telt folket. David sa derfor til Jehova: «Jeg har syndet+ stort ved det jeg har gjort. Og nå, Jehova, la din tjeners misgjerning gå forbi,+ det ber jeg om; for jeg har handlet meget dåraktig.»+ 11  Da David så stod opp om morgenen, kom Jehovas ord til profeten Gad,+ Davids syn-seer,+ og det lød: 12  «Gå av sted,* og du skal si til David: ’Dette er hva Jehova har sagt: «Tre ting legger jeg på deg.+ Velg deg en av dem, så jeg kan gjøre det mot deg.»’»+ 13  Dermed kom Gad inn til David og fortalte ham det og sa til ham:+ «Skal det komme sju* år med hungersnød til deg i ditt land,+ eller tre måneder da du flykter for dine motstandere+ mens de forfølger deg, eller skal det komme tre dager med pest* i ditt land?+ Tenk nå etter og se hva jeg skal svare Ham som sender meg.» 14  Da sa David til Gad: «Jeg er i stor trengsel. La oss falle i Jehovas hånd,+ det ber jeg om, for hans barmhjertighetsgjerninger er mange;+ men la meg ikke falle i menneskers* hånd.»*+ 15  Da lot Jehova det komme en pest+ i Israel fra morgenen inntil den fastsatte tiden, slik at sytti tusen personer av folket døde,+ fra Dan til Bẹ’er-Sjẹba.+ 16  Og engelen+ holdt sin hånd utrakt mot Jerusalem for å ødelegge byen; og Jehova begynte å føle beklagelse+ med hensyn til ulykken, så han sa til engelen som brakte ødeleggelse blant folket: «Det er nok! La nå din hånd synke.» Og Jehovas engel var da like ved jebusitten+ Arạvnas treskeplass.+ 17  Og David begynte å si til Jehova, da han så engelen som slo folket, ja, han begynte å si: «Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har gjort urett; men denne hjorden+ — hva har den gjort? Jeg ber deg, la din hånd komme over meg+ og over min fars hus.» 18  Senere den dagen kom Gad inn til David og sa til ham: «Gå opp og reis et alter for Jehova på jebusitten Arạvnas treskeplass.»+ 19  Og David begynte å gå dit opp i samsvar med Gads ord, i samsvar med det Jehova hadde befalt.+ 20  Da Arạvna så nedover og så kongen og hans tjenere komme imot ham, gikk Arạvna straks ut og bøyde seg+ ned for kongen med ansiktet mot jorden.+ 21  Så sa Arạvna: «Hvorfor er min herre kongen kommet til sin tjener?» Da sa David: «For å kjøpe+ treskeplassen av deg, så jeg kan bygge et alter for Jehova, slik at plagen+ over folket kan bli stanset.» 22  Men Arạvna sa til David: «La min herre kongen ta den+ og ofre det som er godt i hans øyne. Se, her er kveget til brennofferet, og treskesleden og redskapene som er på kveget, til ved.+ 23  Alt sammen, konge, gir Arạvna* herved til kongen.» Og Arạvna sa videre til kongen: «Måtte Jehova din Gud vise deg velvilje.»+ 24  Men kongen sa til Arạvna: «Nei, jeg skal visselig kjøpe det av deg for en pris,+ og jeg skal ikke ofre brennofre som ikke koster noe, til Jehova min Gud.»+ Dermed kjøpte+ David treskeplassen og kveget for femti sekel sølv.* 25  Og David gikk i gang med å bygge et alter+ der for Jehova og å ofre brennofre og fellesskapsofre, og Jehova begynte å høre bønnene+ for landet, slik at plagen over Israel ble stanset.

Fotnoter

El.: «man»; el.: «han». Se 1Kr 21:1.
El.: «da David ble egget».
«føreren for». Hebr.: sar; LXX: «herskeren over»; Vg: «fyrsten over».
«til Joab og til førerne for de militære styrker, som var hos ham», LXXLagarde. Se v. 4 og 1Kr 21:2.
«slo leir ved Aroer, til høyre for byen», M; LXXLagarde: «begynte ved Aroer og ved byen»; Vg: «kom til Aroer, til høyre for byen».
«Tahtim-Hodsji-landet», M; LXXLagarde: «hetittenes land mot Kadesj».
Bokst.: «[Det skal være] en gåing». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
«sju», MSyVg; LXX og 1Kr 21:12: «tre».
El.: «byllepest». Lat.: pestilẹntia; LXX: «død (dødbringende plage)».
«menneskers». Hebr.: ’adhạm.
LXX tilføyer: «Og David valgte den dødbringende plagen. (15) Og det var i hvetehøstens dager.»
El.: «Alt gir Aravna, som (en) konge».
Se tillegget, 8A.