Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Samuelsbok 23:1–39

23  Og dette er Davids siste ord:+ «Davids, Ịsais sønns,+ utsagn, ja et utsagn av den sunne og sterke mann* som ble høyt opphøyd,+ Jakobs Guds salvede+ og den tiltalende mann i Israels sanger.*+   Det var Jehovas ånd som talte gjennom meg,+ og hans ord* var på min tunge.+   Israels Gud sa, til meg talte Israels Klippe:+ ’Når en som hersker over mennesker, er rettferdig,+ idet han hersker i frykt for Gud,+   da er det som morgenens lys, når solen stråler fram,+ en morgen uten skyer. Ved klart lys, ved regn, kommer gresset opp av jorden.’+   For har ikke min husstand det slik med Gud?*+ Det er jo en pakt+ som varer til uavgrenset tid,* han har opprettet med meg, velordnet i alt og trygget.+ For den er all min frelse+ og all min lyst — vil han ikke nettopp derfor la den vokse?+   Men udugelige mennesker+ jages bort,+ som tornebusker,+ alle sammen; for dem bør en ikke ta med hånden.   Når en mann rører ved dem, bør han være fullt væpnet med jern og spydskaft, og med ild vil de bli fullstendig brent opp.»*+  Dette er navnene på de veldige+ menn som tilhørte David: Jọsjeb-Bạssjebet,+ en takemonitt, den fremste av de tre.* Han svingte sitt spyd* over åtte hundre slagne på én gang.  Nest etter ham var Eleạsar,+ sønn av Dọdo,+ sønn av Ahọhi, blant de tre veldige menn som var sammen med David da de hånte filisterne. De* hadde samlet seg der til striden, og så trakk Israels menn seg tilbake.+ 10  Det var han som reiste seg og slo filisterne inntil hånden hans ble trett og hånden hans hang fast ved sverdet,+ og slik tilveiebrakte Jehova en stor frelse den dagen;+ og folket vendte tilbake og fulgte ham og kunne bare plyndre de falne.+ 11  Og nest etter ham var Sjạmmah, sønn av Ạge, hararitten.+ Og filisterne tok til å samle seg ved Lẹki, hvor det den gang var et åkerstykke som var fullt av linser;+ og folket flyktet for filisterne. 12  Men han stilte seg midt på jordstykket og berget det og fortsatte å slå filisterne, og slik tilveiebrakte Jehova en stor frelse.+ 13  Og tre av de tretti førerne+ drog nedover og kom i høsttiden* til David i hulen ved Adụllam;+ og en teltby av filistere var leiret på Rẹfa’im-lavsletten.*+ 14  Og David var da på det vanskelig tilgjengelige stedet;+ og en filisterforpost+ var da i Bẹtlehem. 15  Etter en tid gav David uttrykk for sin lengsel og sa: «Å, om jeg kunne få vann å drikke fra den cisternen i Bẹtlehem som er ved porten!»+ 16  Da trengte de tre veldige mennene seg inn i filisternes leir og drog opp vann fra den cisternen i Bẹtlehem som er ved porten, og kom bærende med det til David.+ Han ville imidlertid ikke drikke det, men øste+ det ut for Jehova. 17  Og han sa så: «Jehova, det er utenkelig for meg+ å gjøre dette! Skulle jeg drikke* blodet+ av de mennene som gikk av sted med fare for sine sjeler?» Og han ville ikke drikke det. Dette er de ting de tre veldige mennene gjorde. 18  Når det gjelder Ạbisjai,+ Jọabs bror, Serụjas sønn,+ så var han fører for de tretti,* og han svingte sitt spyd over tre hundre slagne, og han hadde et ry som de tre.+ 19  Selv om han var mer fremtredende enn resten av de tretti* og han ble deres fører, nådde han ikke samme rang som de første tre.+ 20  Når det gjelder Benạja,*+ Jehojạdas sønn,+ sønn av en tapper mann, som utførte mange bedrifter i Kạbse’el,+ så slo han i hjel de to sønnene til Ạriel fra Mọab; og det var han som steg ned i en cisterne og slo i hjel en løve*+ en snøværsdag.+ 21  Og det var han som slo i hjel en egyptisk mann som var usedvanlig stor.*+ Enda egypteren hadde et spyd i hånden, gikk han ned mot ham med en stav og rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.+ 22  Dette gjorde Benạja,+ Jehojạdas sønn, og han hadde et ry som de tre veldige mennene.+ 23  Selv om han var mer fremtredende enn de tretti, nådde han ikke samme rang som de tre; men David satte ham til å være i* livvakten sin.+ 24  Ạsael,+ Jọabs bror, var blant de tretti; likeså Ẹlhanan,+ sønn av Dọdo fra Bẹtlehem, 25  haroditten Sjạmmah,+ haroditten Elịka, 26  paltitten Hẹles,+ Ịra,+ sønn av tekoitten Ịkkesj,+ 27  anatotitten+ Abiẹser,+ husjatitten+ Mebụnnai, 28  ahohitten+ Zạlmon, netofatitten Mạharai,+ 29  Hẹleb,+ sønn av netofatitten Ba’ạnah, Ịttai,+ sønn av Rịbai fra Bẹnjamins sønners Gịbea, 30  Benạja,+ en piratonitt, Hịddai fra Gạ’asj-elvedalene,+ 31  arbatitten Ạbi-Ạlbon, barhumitten Ạsmavet,+ 32  sja’albonitten Eljạhba, Jạsjens sønner, Jọnatan,+ 33  hararitten Sjạmmah, Ạkiam,+ sønn av hararitten Sjạrar, 34  Elifẹlet, sønn av Ahạsbai, sønn av ma’akatitten, Ẹliam, sønn av gilonitten Akitọfel,+ 35  karmelitten Hẹsro,+ arbitten Pa’ạrai, 36  Jịgal, sønn av Nạtan+ fra Sọba, gaditten Bạni, 37  ammonitten Sẹlek,+ be’erotitten Nạharai, Jọabs, Serụjas sønns, våpensvenner, 38  jitritten+ Ịra, jitritten Gạreb,+ 39  hetitten Ụria+ — i alt trettisju.

Fotnoter

«den sunne og sterke mann». El.: «den kraftfulle (våpenføre) mann». Hebr.: haggẹver.
«den tiltalende mann i Israels sanger». Det hebr. ordet som er gjengitt med «sanger», zemirọth, refererer til sanger med musikkledsagelse. En annen mulig oversettelse av hele uttrykket: «den tiltalende sanger i Israel».
«og hans ord». Hebr.: umillath (av millạh), et ord som utelukkende brukes i poesi, f.eks. i Sl 19:4; 139:4; Ord 23:9 og 34 ganger i Jobs bok.
«Gud». Hebr.: ’El; lat.: Dẹum; LXX: «Den sterke (mektige)».
El.: «en uavgrenset tids pakt».
M tilføyer uttrykket basjsjạveth, «i boligen», men dette er trolig et feilaktig innskudd som skyldes at et nesten identisk hebr. uttrykk, basjsjẹveth inngår i et navn i neste linje.
«de tre», LXXLagarde.
«Han svingte sitt spyd», ved en rettelse av M i overensstemmelse med 1Kr 11:11; M: «Han var esnitten Adino».
«sammen med David ved Pas-Dammim, hvor filisterne», i 1Kr 11:13.
«i høsttiden», M; LXXLagarde og 1Kr 11:15: «til klippen».
«Refaim-». Hebr.: Refa’ịm; gr.: Rhafaịm; SyVg: «kjempenes [lavslette]».
«Skulle jeg drikke», LXX; er utelatt i M som en aposiopese (stilistisk avbrytelse i talen; det usagte er underforstått).
«de tretti», Sy og 2 hebr. hss.; MLXXVg: «de tre».
«de tretti», i overensstemmelse med v. 18; MLXXVg: «de tre».
«Når det gjelder Benaja». Hebr.: uVenajạhu.
Bokst.: «løven». Hebr.: ha’arịh, afrikansk løve.
«som var usedvanlig stor», i overensstemmelse med 1Kr 11:23; MLXX: «av utseende».
El.: «satte ham over».