Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Samuelsbok 22:1–51

22  Og David begynte å framføre denne sangens+ ord til Jehova på den dagen da Jehova hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd+ og av Sauls hånd;+  og han sa da: «Jehova er min steile klippe+ og min borg+ og min Redningsmann.+   Min Gud er min klippe.+ Jeg skal ta min tilflukt til ham, mitt skjold+ og mitt frelseshorn,+ min sikre høyde+ og mitt tilfluktssted,+ min Frelser;+ fra vold frelser du meg.+   Den som skal lovprises+ — Jehova — skal jeg påkalle, og fra mine fiender skal jeg bli frelst.+   For dødbringende brottsjøer omsluttet meg;+ det var styrtflommer av udugelige menn som fortsatte å skremme meg.+   Ja, Sjẹols* reip omgav meg;+ dødens snarer kom imot meg.+   I min trengsel fortsatte jeg å påkalle Jehova,+ og til min Gud fortsatte jeg å rope.+ Da hørte han fra sitt tempel min røst,+ med mitt rop om hjelp i sine ører.+   Og jorden begynte å skake og riste;+ himlenes grunnvoller skalv,+ og de fortsatte å skake fordi han var blitt vred.+   Røyk steg opp ved hans nesebor, og ild fra hans munn fortsatte å fortære;+ ja, glødende kull flammet opp fra ham.+ 10  Og han tok til å bøye ned himlene og å stige ned;+ og tykt mørke var under hans føtter.+ 11  Og han kom svevende på en kjerub+ og kom flygende, og han kunne ses* på en ånds+ vinger.*+ 12  Da la han et mørke omkring seg som hytter,+ mørke* vann, tykke skyer.+ 13  Fra det klare lyset foran ham flammet brennende kull opp.+ 14  Fra himmelen begynte Jehova å tordne,+ og Den Høyeste begynte å la sin røst lyde.+ 15  Og han fortsatte å sende ut piler, så han kunne spre dem,+ lyn, så han kunne forårsake forvirring blant dem.+ 16  Og havets leier kom til syne,+ det fruktbare lands*+ grunnvoller ble avdekket, ved Jehovas refselse, ved vindstøtet fra hans nesebors pust.*+ 17  Han sendte* fra det høye, han tok meg,+ han drog meg opp av store vann.+ 18  Han befridde meg fra min sterke fiende,+ fra dem som hater meg, for de var sterkere enn jeg.+ 19  De fortsatte å komme imot meg på min ulykkesdag,+ men Jehova ble min støtte.+ 20  Og han førte meg så ut til et sted med rikelig plass;+ han reddet meg, for han hadde funnet behag i meg.+ 21  Jehova lønner meg etter min rettferdighet;+ etter mine henders renhet gjengjelder han meg.+ 22  For jeg har holdt meg til Jehovas veier+ og har ikke i ondskap veket bort fra min Gud.+ 23  For alle hans rettslige avgjørelser+ er foran meg, og hans forskrifter skal jeg ikke vike fra.+ 24  Og jeg skal vise meg å være uklanderlig+ overfor ham, og jeg vil holde meg borte fra misgjerning.+ 25  Og måtte Jehova gjengjelde meg etter min rettferdighet,+ etter min renhet framfor hans øyne.+ 26  Mot den lojale vil du handle lojalt;+ mot den uklanderlige veldige mann vil du handle uklanderlig;+ 27  mot den som forblir ren, vil du vise deg ren,+ og mot den uredelige vil du opptre som om du var enfoldig.*+ 28  Og det ydmyke folk vil du frelse;+ men dine øyne er imot de hovmodige, for at du kan fornedre dem.*+ 29  For du er min lampe, Jehova,+ og det er Jehova som gjør mitt mørke lyst.+ 30  For ved deg kan jeg løpe mot en røverflokk;+ ved min Gud kan jeg klatre over en mur.+ 31  Den sanne Gud — fullkommen er hans vei;+ Jehovas ord er lutret.+ Et skjold er han for alle som tar sin tilflukt til ham.+ 32  For hvem er en Gud* foruten Jehova,+ og hvem er en klippe foruten vår Gud?*+ 33  Den sanne Gud er min sterke festning,*+ og han vil la min vei være fullkommen,+ 34  idet han gjør* mine føtter som hindenes;+ og på steder som for meg er høye, lar han meg stadig stå.+ 35  Han lærer opp mine hender til krig,+ og mine armer har presset ned en kobberbue.+ 36  Og du skal gi meg din frelses skjold,+ og det er din ydmykhet som gjør meg stor.+ 37  Du skal gi stor nok plass til mine skritt under meg,+ og mine ankler skal visselig ikke vakle.+ 38  Jeg vil forfølge mine fiender, så jeg kan tilintetgjøre dem, og jeg skal ikke vende tilbake før de er utryddet.+ 39  Og jeg skal utrydde dem og knuse dem,+ så de ikke kan reise seg;+ og de skal falle under mine føtter.+ 40  Og du skal binde om meg med vital kraft til striden;+ du skal få dem som reiser seg mot meg, til å synke sammen under meg.+ 41  Og mine fienders nakke skal du visselig gi meg;+ de som intenst hater meg — ja, dem skal jeg bringe til taushet.+ 42  De roper om hjelp, men det er ingen frelser,+ til Jehova, men han svarer dem så visst ikke.+ 43  Og jeg skal finstøte dem som jordens støv; som sølen i gatene skal jeg pulverisere dem;+ jeg skal stampe dem flate. 44  Og du skal redde meg fra mitt folks klandresyke.+ Du skal verne om meg, så jeg kan være hode for nasjonene;+ et folk som jeg ikke har kjent — de skal tjene meg.+ 45  Fremmede* skal komme krypende til meg;+ ører skal være lydige, så de hører meg.+ 46  Ja, fremmede skal visne bort, og de skal komme skjelvende ut fra sine forskansninger.+ 47  Jehova lever,+ og velsignet være min Klippe;+ og la min frelses klippes Gud være opphøyd.+ 48  Den sanne Gud er den som gir meg hevngjerninger,+ og den som legger folkeslagene under meg,+ 49  og den som fører meg ut fra mine fiender.+ Og over dem som reiser seg mot meg, skal du løfte meg opp;+ fra voldsmannen skal du befri meg.+ 50  Derfor skal jeg takke deg, Jehova, blant nasjonene,+ og til pris for ditt navn skal jeg synge og spille+ 51  den som gjør store frelsesgjerninger for sin konge+ og viser kjærlig godhet* mot sin salvede,*+ mot David og mot hans ætt* til uavgrenset tid.»+

Fotnoter

«Sjeols». Hebr.: sje’ọl; syr.: dasjiul; Vgc(lat.): infẹrni; gr.: thanạtou, «dødens». Se tillegget, 4B.
Muligens: «han kom farende», ved en liten rettelse av M og i overensstemmelse med Sl 18:10 og mange hebr. hss.
El.: «en vinds vinger».
«mørke», ved en tekstrettelse; ifølge HAL, s. 348–349: «[vannenes] sil».
«det fruktbare lands». Hebr.: tevẹl; gr.: tes oikoumẹnes, «den bebodde jords», samme ord som i Mt 24:14; lat.: ọrbis, «kretsens; sirkelens», dvs. jordkretsens.
«pust». Hebr.: rụach; gr.: pneumatos.
El.: «rakte ut sin hånd».
Dvs. opptre på en måte som virker ufornuftig for den uredelige.
Bokst.: «men dine øyne vil du senke mot de hovmodige».
«hvem er en Gud», M(hebr.: mi-’Ẹl)Vg; LXX: «hvem er sterk (mektig)».
«vår Gud». Hebr.: ’Elohẹnu; gr.: tou theou hemọn; lat.: Dẹum nọstrum.
I overensstemmelse med Sl 18:32 kunne denne teksten rettes til: «Den sanne Gud binder fast om meg med vital kraft».
El.: «setter».
El.: «Utlendinger». Bokst.: «Sønner av et fremmed (land)».
El.: «lojal kjærlighet».
«mot sin salvede». Hebr.: limsjichọ; gr.: toi khristoi autou; syr.: lamsjicheh; lat.: chrịsto sụo.
El.: «avkom».