Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Samuelsbok 19:1–43

19  Senere ble det meldt Jọab: «Se, kongen gråter, og han fortsetter å sørge over Ạbsalom.»+  Frelsen på den dagen ble derfor en årsak til sorg for alt folket, for folket hørte den dagen at det ble sagt: «Kongen er blitt bedrøvet over sin sønn.»  Og folket begynte å stjele seg bort den dagen for å komme inn i byen,+ slik som folket ville stjele seg bort hvis de følte seg vanæret fordi de flyktet i striden.  Og kongen tildekket sitt ansikt, og kongen fortsatte å rope med høy røst: «Min sønn Ạbsalom! Ạbsalom, min sønn, min sønn!»+  Til slutt gikk Jọab inn til kongen i huset og sa: «Du har i dag brakt skam over ansiktet til alle dine tjenere, de som i dag har reddet+ din sjel og dine sønners+ og dine døtres+ sjel og dine hustruers+ sjel og dine medhustruers+ sjel,  ved at du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. Du har jo i dag fortalt at førere og tjenere ikke betyr noe for deg, for i dag vet jeg at hvis bare Ạbsalom var i live og alle vi andre i dag var døde, ja, da ville det være rett i dine øyne.  Så reis deg nå og gå ut og tal direkte til dine tjeneres hjerte,+ for — ved Jehova — jeg sverger at hvis du ikke går ut, da kommer ikke en mann til å bli hos deg i natt;+ og dette vil sannelig bli verre for deg enn all den ulykke som er kommet over deg fra din ungdom av og til nå.»  Da reiste kongen seg og satte seg i porten,+ og de fortalte det til alt folket, idet de sa: «Se, kongen sitter i porten.» Og alt folket begynte å komme fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt hjem.*+  Og hele folket ble trukket inn i en diskusjon i alle Israels stammer, idet de sa: «Det var kongen som utfridde oss av våre fienders hånd,+ og det var han som reddet oss av filisternes hånd; og nå har han flyktet ut av landet for Ạbsalom.+ 10  Men Ạbsalom, som vi salvet over oss,+ han har dødd i striden,+ så hvorfor gjør dere ikke noe nå for å føre kongen tilbake?»+ 11  Kong David på sin side sendte bud til prestene Sạdok+ og Abjạtar+ og sa: «TAL til Judas eldste+ og si: ’Hvorfor skulle dere bli de siste til å føre kongen tilbake til hans hus, når hele Israels ord er nådd til kongen i hans hus? 12  Dere er mine brødre; dere er mitt ben og mitt kjøtt.+ Hvorfor skulle da dere bli de siste til å føre kongen tilbake?’ 13  Og til Amạsa skal dere si:+ ’Er ikke du mitt ben og mitt kjøtt? Måtte Gud gjøre slik mot meg, og måtte han slik føye mer til,+ om du ikke for alltid skal bli hærfører framfor meg i stedet for Jọab.’»+ 14  Og han bøyde så hjertet hos alle Judas menn, som hos én mann,+ slik at de sendte bud til kongen: «Kom tilbake, du og alle dine tjenere.» 15  Kongen gav seg nå på vei tilbake og kom så langt som til Jordan. Og Juda kom til Gịlgal+ for å gå kongen i møte, for å føre kongen over Jordan. 16  Sjịme’i,+ sønn av benjaminitten Gẹra,+ som var fra Bạhurim,+ skyndte seg så og drog ned sammen med Judas menn for å møte kong David. 17  Og sammen med ham var det tusen mann fra Bẹnjamin. (Også Sịba,+ som var tjener i Sauls hus, og hans femten sønner+ og tjue tjenere var sammen med ham, og det lyktes dem å nå fram til Jordan framfor kongen.* 18  Og han* gikk over vadestedet+ for å føre kongens husstand over og for å gjøre det som var godt i hans øyne.) Og Sjịme’i, Gẹras sønn, falt ned for kongen da han skulle til å gå over Jordan.+ 19  Så sa han til kongen: «Tilregn meg ikke misgjerning, min herre, og husk ikke det urette som din tjener gjorde+ på den dagen da min herre kongen drog ut* av Jerusalem, slik at kongen legger seg det på hjertet.+ 20  For din tjener vet godt at det er jeg som har syndet; og se, derfor er jeg i dag kommet som den første av hele Josefs+ hus for å dra ned og møte min herre kongen.» 21  Straks svarte Ạbisjai,+ Serụjas sønn,+ og sa: «Skulle ikke Sjịme’i lide døden for dette, for at han nedkalte ondt over Jehovas salvede?»*+ 22  Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre,*+ dere Serụja-sønner, siden dere i dag blir en motstander*+ av meg? Skulle noen lide døden i Israel i dag?+ For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?» 23  Kongen sa så til Sjịme’i: «Du skal ikke dø.» Deretter sverget kongen overfor ham.+ 24  Når det gjelder Mefibọsjet,+ Sauls sønnesønn,* så kom han ned for å møte kongen; og han hadde ikke pleid føttene+ eller pleid barten+ eller vasket klærne sine fra den dagen da kongen drog bort, til den dagen da han kom i fred. 25  Og det skjedde, da han kom til Jerusalem for å møte kongen, at kongen sa til ham: «Hvorfor gikk du ikke med meg, Mefibọsjet?» 26  Til dette sa han: «Min herre konge, det var min tjener+ som narret meg. For din tjener hadde sagt: ’Jeg vil få eselhoppen salt for meg, så jeg kan ri på den og dra med* kongen’; din tjener er jo ufør.+ 27  Han baktalte+ altså din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en av den sanne Guds engler;+ gjør derfor det som er godt i dine øyne. 28  For hele min fars husstand ville ikke ha blitt annet enn dødsdømte* for min herre kongen, og likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord.+ Hvilket ytterligere rettferdig krav har jeg da, ja, hva mer kan jeg rope+ til kongen om?» 29  Men kongen sa til ham: «Hvorfor fortsetter du ennå å tale dine ord? Jeg sier herved: Du og Sịba skal dele marken.»+ 30  Da sa Mefibọsjet til kongen: «La ham like gjerne ta det hele,+ nå som min herre kongen er kommet i fred til sitt hus.» 31  Og gileaditten Barsịllai+ kom ned fra Rọgelim for å gå videre til Jordan sammen med kongen, slik at han kunne ledsage ham til Jordan. 32  Og Barsịllai var meget gammel, åtti år gammel;+ og han hadde forsynt kongen med mat mens han oppholdt seg i Mahanạjim,+ for han var en meget stor*+ mann. 33  Kongen sa derfor til Barsịllai: «Gå du over sammen med meg, og jeg skal i sannhet forsyne deg med mat hos meg i Jerusalem.»+ 34  Men Barsịllai sa til kongen: «Hvor mange blir mine leveårs dager, så jeg skulle dra opp med kongen til Jerusalem? 35  Jeg er i dag åtti år gammel.+ Kan jeg skjelne mellom godt og ondt, eller kan din tjener smake det jeg spiser, og det jeg drikker,+ eller kan jeg lenger lytte+ til sangeres og sangerinners+ røst? Hvorfor skulle da din tjener lenger være en byrde+ for min herre kongen? 36  For bare et lite stykke kunne din tjener ledsage kongen til Jordan, og hvorfor skulle kongen gi meg denne lønnen til gjengjeld?+ 37  Jeg ber deg, la din tjener vende tilbake, og la meg dø+ i min by, ved min fars og min mors gravsted.+ Men her er din tjener Kịmham.+ La ham gå over med min herre kongen, og gjør du med ham det som er godt i dine øyne.» 38  Da sa kongen: «Kịmham skal gå over sammen med meg, og jeg skal gjøre med ham det som er godt i dine øyne; og alt det du velger å pålegge meg, skal jeg gjøre for deg.» 39  Alt folket begynte nå å gå over Jordan; også kongen gikk over. Men kongen kysset+ Barsịllai og velsignet+ ham, og deretter vendte han tilbake til sitt sted. 40  Da kongen gikk over til Gịlgal,+ gikk Kịmham over sammen med ham, og likeså hele Judas folk, og likeså halvparten av Israels folk, for at de skulle føre kongen over. 41  Og se, alle Israels menn kom til kongen, og de begynte å si til kongen: «Hvorfor har+ våre brødre, Judas menn, stjålet deg for å føre kongen og hans husstand og alle Davids menn med ham over Jordan?»+ 42  Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen er nær beslektet med oss;*+ og hvorfor er dere blitt vrede over dette? Har vi i det hele tatt spist på kongens bekostning, eller er det blitt brakt noen gave til oss?» 43  Men Israels menn svarte Judas menn og sa: «Vi* har ti andeler i kongen,+ så også i David har vi mer enn dere.* Hvorfor har dere da behandlet oss* med forakt, og hvorfor kom ikke vår* sak først,+ så vi kunne føre vår konge tilbake?» Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.

Fotnoter

Bokst.: «sine telt».
El.: «og de skyndte seg fram til Jordan før kongen».
Muligens: «de».
«[han] drog ut». Hebr.: jatsạ’. M har tre prikker over dette ordet. De antyder at man i stedet skal lese jatsạ’tha, «[du] drog ut», noe som er i samsvar med en annen utgave av den hebr. teksten og i overensstemmelse med det foregående uttrykket tizkọr, «husk [du]». Se tillegget, 2A.
«salvede». Hebr.: mesjịach; gr.: ton khristọn; syr.: lamsjicheh; lat.: chrịsto.
Bokst.: «Hva [er det] for meg og for dere[?]» Et hebr. idiom; en avvisende måte å spørre på som uttrykker en innvending (en protest) mot Abisjais forslag. Se tillegget, 7B.
«en motstander». Hebr.: lesatạn; syr.: satana’; lat.: in Sạtan.
«sønn av Sauls sønn», LXXB; Sy: «sønn av Jonatan, Sauls sønn»; MVg: «Sauls sønn».
«med», MLXXSyVg; ca. 60 hebr. hss.: «til».
Bokst.: «enn dødens menn».
El.: «rik».
Bokst.: «meg», i kollektiv betydning.
Bokst.: «Jeg», i kollektiv betydning.
«Jeg har ti andeler i kongen, og jeg er den førstefødte snarere enn du, og også i David er jeg over deg», LXX.
Bokst.: «meg».
Bokst.: «min».