Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Samuelsbok 17:1–29

17  Og Akitọfel sa så til Ạbsalom: «La meg få velge ut tolv tusen mann og bryte opp og sette etter David i natt.+  Og jeg skal komme over ham mens han er utmattet og kraftløs i begge hendene,+ og jeg skal sannelig få ham til å skjelve; og alt folket som er med ham, vil bli nødt til å flykte, og jeg skal i sannhet slå kongen i hjel mens han er alene.+  Og la meg føre alt folket tilbake til deg. Om de alle vender tilbake, avhenger av hvordan det går med den mannen du søker etter; hele folket vil så få fred.»*  Og dette ord var helt rett i Ạbsaloms øyne+ og i alle Israels eldstes øyne.  Men Ạbsalom sa: «Jeg ber deg, tilkall også arkitten Hụsjai,+ og la oss høre hva som er i hans munn også.»  Da kom Hụsjai inn til Ạbsalom. Så sa Ạbsalom til ham: «Etter dette ord har Akitọfel talt. Skal vi handle i samsvar med hans ord? Hvis ikke, så tal du!»  Da sa Hụsjai til Ạbsalom: «Det rådet som Akitọfel har gitt, er ikke godt i dette tilfellet!»+  Og Hụsjai sa videre: «Du kjenner jo selv din far og hans menn og vet at de er veldige menn,+ og de er bitre i sjelen+ som en binne som har mistet ungene sine i marken;+ og din far er en kriger,+ og han kommer ikke til å tilbringe natten sammen med folket.  Se, nå gjemmer han seg+ i en av gropene eller på et av de andre stedene; og det kommer sannelig til å skje, så snart han faller over dem til å begynne med, at den som får høre om det, helt sikkert vil høre og si: ’De folkene som følger Ạbsalom, har lidd et nederlag!’ 10  Og selv den tapre mann som har et hjerte som løvens* hjerte,+ vil avgjort bli veik og svak;+ for hele Israel vet at din far er en veldig mann,+ og det er også de tapre mennene som er med ham.+ 11  Jeg for min del gir dette rådet: La hele Israel straks bli samlet om deg, fra Dan til Bẹ’er-Sjẹba,+ så tallrike som sandkornene som er ved havet,+ idet du i egen person* drar ut i kampen.*+ 12  Og vi skal komme mot ham på et av de stedene hvor han sikkert er å finne,+ og vi skal komme over ham slik som duggen+ faller på jorden; og det skal sannelig ikke bli en eneste igjen av ham og alle de mennene som er med ham. 13  Og hvis han trekker seg tilbake til en by, da skal hele Israel bære reip til den byen, og vi skal sannelig slepe den ned i elvedalen, inntil ikke engang den minste stein finnes der.»+ 14  Da sa Ạbsalom og alle Israels menn: «Arkitten Hụsjais råd er bedre+ enn Akitọfels råd!» Og Jehova selv hadde gitt befaling+ om at Akitọfels råd skulle gjøres til intet,+ enda det var godt,+ for at Jehova kunne føre ulykke+ over Ạbsalom. 15  Senere sa Hụsjai til prestene Sạdok+ og Abjạtar: «Slik og slik var det rådet Akitọfel gav Ạbsalom og Israels eldste, og slik og slik var det rådet jeg selv gav. 16  Og skynd dere nå og send bud og fortell det til David,+ idet dere sier: ’Overnatt ikke på ørkenslettene i ødemarken i natt; du bør heller gå over* med det samme,+ for at ikke kongen og alt folket som er med ham, skal bli oppslukt.’»*+ 17  Da Jọnatan+ og Akimạ’as+ stod ved En-Rọgel,+ gikk en tjenestekvinne bort og underrettet dem. Så drog de selv av sted, ettersom de måtte underrette kong David; for de kunne ikke vise seg ved å gå inn i byen. 18  Men en ung mann fikk se dem og fortalte det til Ạbsalom. De to skyndte seg da av sted og kom til huset til en mann i Bạhurim+ som hadde en brønn på gårdsplassen sin; og de krøp ned i den. 19  Så tok kvinnen* og bredte ut et dekke over brønnåpningen og la en haug med gryn oppå det;+ og ikke noe av dette ble kjent. 20  Ạbsaloms tjenere kom nå til kvinnen i huset hennes og sa: «Hvor er Akimạ’as og Jọnatan?» Da sa kvinnen til dem: «De gikk videre herfra til vannet.»*+ Så fortsatte de å lete, men de fant dem ikke+ og vendte derfor tilbake til Jerusalem. 21  Og det skjedde, etter at de var gått, at de kom opp av brønnen og drog videre og underrettet kong David og sa til David: «BRYT opp og skynd dere å gå over vannet; for dette er det rådet+ Akitọfel har gitt mot dere.» 22  Straks brøt David opp og likeså alt folket som var med ham, og de fortsatte å gå over Jordan inntil det ble lyst om morgenen,+ inntil det ikke manglet en eneste som ikke var gått over Jordan. 23  Men Akitọfel så at hans råd ikke var blitt fulgt,+ og han salte så et esel og brøt opp og drog av sted til sitt hus i sin egen by.+ Deretter gav han befalinger til sin husstand+ og hengte+ seg,* og slik døde+ han. Og han ble begravet+ i sine forfedres gravsted. 24  Hva David angår, så kom han til Mahanạjim,+ og Ạbsalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham. 25  Og Amạsa+ var den som Ạbsalom satte over hæren i stedet for Jọab;+ og Amạsa var sønn av en mann ved navn Jịtra,+ israelitten,* som hadde omgang med Ạbigajil,+ Nạhasjs* datter, søster til Serụja, Jọabs mor. 26  Og Israel og Ạbsalom slo leir i Gịlead-landet.+ 27  Og det skjedde, så snart David kom til Mahanạjim, at Sjọbi, sønn av Nạhasj fra Ạmmons sønners Rạbba,+ og Mạkir,+ sønn av Ạmmiel+ fra Lo-Dẹbar, og gileaditten Barsịllai+ fra Rọgelim+ 28  kom med* senger og skåler og pottemakerkar, og hvete og bygg og mel+ og ristet korn+ og hestebønner+ og linser+ og tørket korn; 29  og de kom med honning+ og smør+ og sauer og skjørost* av kumelk til David og folkene som var med ham, så de kunne spise,+ for de sa: «Folkene er sultne og trette og tørste i ødemarken.»+

Fotnoter

Muligens: «Og la meg føre alt folket tilbake til deg, akkurat som en brud vender tilbake til sin ektemann. Det er bare én manns sjel du søker etter, og hele folket vil få fred», med støtte i LXX.
«løvens». Hebr.: ha’arjẹh, afrikansk løve.
Bokst.: «og ditt eget ansikt».
El.: «ut i striden». LXXSyVg: «midt iblant dem».
El.: «gå over elven [dvs. Jordan]».
El.: «for at det ikke skal bli meddelt kongen og alt folket som er med ham».
El.: «hustruen; mannens hustru».
El.: «elven».
El.: «kvalte seg». LXX: «hengte seg», som i Mt 27:5.
«israelitten», MLXXSy; LXXA og 1Kr 2:17: «ismaelitten».
«Nahasjs», MLXXSyVg; LXXLagarde: «Isais»; jf. 1Kr 2:12–16.
«kom med», LXX; mangler i M.
El.: «ostemasse».