Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Samuelsbok 11:1–27

11  Og det skjedde ved årsskiftet,*+ ved den tiden da kongene drar ut,+ at David sendte Jọab og sine tjenere med ham og hele Israel av sted, for at de skulle føre ødeleggelse over Ạmmons sønner+ og beleire Rạbba+ — mens David ble i Jerusalem.  Så skjedde det ved kveldstid at David stod opp fra sin seng og gikk omkring på taket+ av kongens hus; og fra taket fikk han se+ en kvinne som badet seg,* og kvinnen hadde et meget vakkert utseende.+  Da sendte David bud og forhørte seg om kvinnen,+ og én sa: «Er det ikke Batsẹba,+ Ẹliams*+ datter, hetitten+ Ụrias+ hustru?»  Så sendte David sendebud og hentet henne.+ Hun kom da inn til ham,+ og han lå med henne;+ hun holdt nettopp på med å hellige seg fra sin urenhet.+ Senere vendte hun tilbake til sitt hus.  Og kvinnen ble gravid. Hun sendte da bud og underrettet David og sa: «Jeg er gravid.»  Da sendte David bud til Jọab og sa: «Send hetitten Ụria til meg.» Og Jọab sendte Ụria til David.  Da Ụria kom til ham, begynte David å spørre om hvordan det gikk med Jọab, og hvordan det gikk med folket, og hvordan det gikk med krigen.  Til slutt sa David til Ụria: «Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.»+ Ụria gikk da ut av kongens hus, og kongens hedersgave* ble brakt ut etter ham.  Men Ụria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres øvrige tjenere, og han gikk ikke ned til sitt eget hus. 10  Og de fortalte det til David og sa: «Ụria har ikke gått ned til sitt eget hus.» Da sa David til Ụria: «Er du ikke kommet hjem fra en reise? Hvorfor har du ikke gått ned til ditt eget hus?» 11  Ụria sa da til David: «Arken+ og Israel og Juda bor i hytter, og min herre Jọab og min herres tjenere+ ligger i leir på markens overflate, og jeg — skulle jeg gå inn i mitt eget hus for å spise og drikke og ligge med min hustru?+ Så sant du lever, og så sant din sjel lever:+ Det gjør jeg ikke!» 12  Da sa David til Ụria: «Bli her i dag også, og i morgen skal jeg sende deg av sted.» Ụria ble derfor i Jerusalem den dagen og dagen etter. 13  Nå kalte David ham til seg, for at han skulle spise framfor ham og drikke. Og han skjenket ham full.+ Likevel gikk han om kvelden ut og la seg på sin seng hos sin herres tjenere, og ned til sitt eget hus gikk han ikke. 14  Og det skjedde om morgenen at David skrev et brev+ til Jọab og sendte det ved Ụrias hånd. 15  Og i brevet skrev han følgende:+ «SETT Ụria der hvor utfallene i striden er hardest,+ og dere skal trekke dere tilbake fra ham, og han skal bli slått og dø.»+ 16  Og det skjedde, mens Jọab holdt byen bevoktet, at han sørget for at Ụria var satt på det stedet hvor han visste at det var tapre menn.+ 17  Da mennene i byen kom ut og begynte å kjempe mot Jọab, falt noen av folket, av Davids tjenere, og også hetitten Ụria døde.+ 18  Jọab sendte nå bud for å fortelle David om alt som hadde hendt i krigen. 19  Og han gav sendebudet følgende befaling: «Så snart du er ferdig med å tale til kongen om alt som har hendt i krigen — 20  hvis da kongens voldsomme harme stiger opp og han sier til deg: ’Hvorfor måtte dere gå så nær inn til byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte oppe fra muren? 21  Hvem var det som slo i hjel Abimẹlek,+ Jerubbẹsjets*+ sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en overstein fra en kvern ned på ham+ oppe fra muren, slik at han døde ved Tẹbes?+ Hvorfor måtte dere gå så nær muren?’, da skal du si: ’Også din tjener hetitten Ụria døde.’»+ 22  Så drog da sendebudet av sted og kom og fortalte David alt det som Jọab hadde sendt ham for å si. 23  Og sendebudet sa videre til David: «Mennene viste seg å være overlegne i forhold til oss, så de kom ut mot oss på marken; men vi trengte dem etter hvert helt tilbake til inngangen til porten. 24  Og skytterne skjøt stadig på dine tjenere oppe fra muren,+ så noen av kongens tjenere døde; og også din tjener hetitten Ụria døde.»+ 25  Da sa David til sendebudet: «Dette er hva du skal si til Jọab: ’La ikke denne saken synes å være ond i dine øyne, for sverdet fortærer+ den ene så vel som den andre. Intensiver din strid mot byen og riv den ned.’+ Og sett mot i ham.» 26  Og Ụrias hustru fikk høre at Ụria, hennes mann, var død, og hun begynte å holde klage+ over sin eier.*+ 27  Da sørgetiden+ var over, sendte David straks bud og hentet henne hjem til sitt hus, og hun ble hans hustru.+ Med tiden fødte hun ham en sønn; men det som David hadde gjort, var ondt+ i Jehovas øyne.+

Fotnoter

El.: «det skjedde neste vår».
El.: «og han fikk se en kvinne som badet seg på et tak».
«Ammiels» i 1Kr 3:5.
El.: «kongens porsjon», dvs. det som kongen som vert sendte til hedersgjesten. Jf. 1Mo 43:34.
«Jerubbesjets», MVg; LXX: «Jerubba’als»; i Dom 6:32; 7:1; 9:1, 16, 24, 28: «Jerubba’al(s)».
«sin eier». El.: «sin ektemann». Hebr.: ba‛lạh. Se 1Mo 20:3; 5Mo 24:1, 4.