Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Samuelsbok 10:1–19

10  Og det skjedde etter dette at Ạmmons sønners+ konge døde, og hans sønn Hạnun begynte å regjere i hans sted.+  Da sa David: «Jeg skal vise Hạnun, sønn av Nạhasj, kjærlig godhet, liksom hans far viste meg kjærlig godhet.»+ David sendte derfor bud ved sine tjenere+ for å trøste ham i sorgen over hans far, og etter en tid kom Davids tjenere inn i Ạmmons sønners land.  Men Ạmmons sønners fyrster sa til Hạnun, sin herre: «Ærer David din far i dine øyne ved at han har sendt folk som skal trøste deg? Er det ikke for å utforske byen* og utspionere+ den og omstyrte den at David har sendt sine tjenere til deg?»+  Da tok Hạnun Davids tjenere og raket av dem halve skjegget+ og skar av halvdelen av klærne deres, opp til baken på dem, og sendte dem bort.+  Senere fortalte noen dette til David, og han sendte straks folk for å møte dem, for mennene følte seg nå svært ydmyket; og kongen sa så: «Bli i Jẹriko+ til skjegget DERES vokser ordentlig ut. Så skal dere vende tilbake.»  Etter en tid så Ạmmons sønner at de var blitt en stank+ for David, og Ạmmons sønner tok til å sende bud og leie syrere fra Bet-Rẹhob+ og syrere fra Sọba,+ tjue tusen fotfolk, og kongen i Ma’ạka,+ ett tusen mann, og Ịsjtob,* tolv tusen mann.  Da David hørte det, sendte han Jọab og hele hæren og de veldige menn* av sted.+  Og Ạmmons sønner begynte å dra ut og stille seg opp i stridsformasjon ved inngangen til porten,* og likeså syrerne fra Sọba og fra Rẹhob,+ og Ịsjtob og Ma’ạka, som stod for seg selv på åpen mark.+  Da Jọab så at utfallene i striden var rettet mot ham forfra og bakfra, valgte han straks ut noen av alle de utvalgte+ menn i Israel og stilte dem opp i formasjon mot syrerne. 10  Og resten av folket overlot han i sin bror Ạbisjais+ hånd, for at han skulle stille dem opp i formasjon mot Ạmmons sønner.+ 11  Så sa han: «Hvis syrerne blir for sterke for meg, da må du tjene til frelse for meg; og hvis Ạmmons sønner blir for sterke for deg, da skal jeg komme og frelse deg.+ 12  Vær sterk, så vi kan vise oss modige+ til beste for vårt folk og til beste for vår Guds byer;+ og Jehova vil gjøre det som er godt i hans øyne.»+ 13  Deretter rykket Jọab og folket som var med ham, fram til striden mot syrerne, og de tok til å flykte for ham.+ 14  Og Ạmmons sønner så at syrerne hadde flyktet. Da flyktet de for Ạbisjai og kom så inn i byen.+ Deretter vendte Jọab tilbake fra Ạmmons sønner og kom til Jerusalem.+ 15  Da syrerne så at de hadde lidd nederlag foran Israel, begynte de å samle seg. 16  Og Hadadẹser+ sendte bud og lot de syrerne som var i området ved Elven,+ rykke ut; og de kom så til Hẹlam,* med Sjọbak,+ Hadadẹsers hærfører, foran seg. 17  Da dette ble meldt David, samlet han straks hele Israel og gikk over Jordan og kom til Hẹlam. Syrerne stilte seg nå opp i formasjon for å møte David og begynte å kjempe mot ham.+ 18  Og syrerne flyktet+ for Israel; og David drepte blant syrerne sju hundre vognstyrere+ og førti tusen hestfolk, og Sjọbak, deres hærfører, slo han ned, så han døde der.+ 19  Da alle kongene,+ Hadadẹsers tjenere, så at de hadde lidd nederlag foran Israel,+ sluttet de straks fred med Israel og begynte å tjene dem;+ og syrerne fryktet for å gjøre et nytt forsøk på å frelse Ạmmons sønner.+

Fotnoter

«byen», MLXXSyVg; i 1Kr 19:3: «landet».
El.: «og menn fra Tob».
Bokst.: «hele hæren, de veldige menn». Se 16:6; 20:7; 23:8.
«porten», MLXXSyVg; i 1Kr 19:9: «byen».
«de kom så til Helam», MLXXSy; Vg: «han førte deres hær dit».