Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Mosebok 8:1–32

8*  Så sa Jehova til Moses: «Gå inn til farao, og du skal si til ham: ’Dette er hva Jehova har sagt: «Send mitt folk bort, så de kan tjene meg.+  Og hvis du fortsatt nekter å sende dem bort, se, da plager jeg hele ditt område med frosker.+  Og det skal formelig vrimle av frosk i Nilen, og de skal sannelig krype opp og komme inn i ditt hus og ditt indre soverom og på din seng og inn i dine tjeneres hus og på ditt folk og inn i dine ovner og opp i dine deigtrau.+  Og froskene skal krype opp på deg og på ditt folk og på alle dine tjenere.»’»+ 5*  Senere sa Jehova til Moses: «Si til Aron: ’Rekk din hånd med din stav+ ut over elvene, Nil-kanalene og de sivgrodde dammene, og få froskene til å krype opp over Egypts land.’»  Dermed rakte Aron hånden ut over Egypts vann, og froskene begynte å krype opp og dekke Egypts land.  De magipraktiserende prestene gjorde imidlertid det samme med sine hemmelige kunster og fikk froskene til å krype opp over Egypts land.+  Etter en tid tilkalte farao Moses og Aron og sa: «Bønnfall Jehova+ om at han må ta froskene bort fra meg og mitt folk, for jeg vil sende folket bort, så de kan ofre til Jehova.»+  Da sa Moses til farao: «Ha selv den ære framfor meg å si* når jeg skal be inntrengende for deg og dine tjenere og ditt folk for at froskene skal bli fjernet fra deg og dine hus. Bare i Nilen skal de bli tilbake.» 10  Til dette sa han: «I morgen.» Så sa han: «Det skal skje etter ditt ord, så du kan vite at ingen er som Jehova vår Gud,+ 11  for froskene skal visselig forsvinne fra deg og dine hus og dine tjenere og ditt folk. Bare i Nilen skal de bli tilbake.»+ 12  Moses og Aron gikk så ut fra farao, og Moses ropte til Jehova+ på grunn av froskene som Han hadde ført over farao. 13  Da gjorde Jehova etter Moses’ ord,+ og froskene begynte å dø bort fra husene, gårdsplassene og markene. 14  Og de gav seg til å legge dem i dynger, haug på haug, og landet begynte å stinke.+ 15  Da farao så at det var blitt lettere, gjorde han sitt hjerte uimottagelig;*+ og han hørte ikke på dem, akkurat som Jehova hadde sagt.+ 16  Jehova sa nå til Moses: «Si til Aron: ’Rekk ut din stav+ og slå på jordens støv, og det skal bli til mygg i hele Egypts land.’» 17  Og de gav seg til å gjøre dette. Aron rakte altså ut sin hånd med sin stav og slo på jordens støv, og myggene* kom over mennesker og dyr. Alt støvet på jorden ble til mygg i hele Egypts land.+ 18  Og de magipraktiserende prestene forsøkte å gjøre det samme med sine hemmelige kunster+ for å frambringe mygg, men de kunne ikke.+ Og myggene kom over mennesker og dyr. 19  Da sa de magipraktiserende prestene til farao: «Det er Guds+ finger!»+ Men faraos hjerte var fortsatt forherdet,+ og han hørte ikke på dem, akkurat som Jehova hadde sagt. 20  Så sa Jehova til Moses: «Stå tidlig opp i morgen og still deg opp foran farao.+ Se, han går ut til vannet. Og du skal si til ham: ’Dette er hva Jehova har sagt: «Send mitt folk bort, så de kan tjene meg.*+ 21  Men hvis du ikke sender mitt folk bort, se, da sender jeg brems*+ over deg og dine tjenere og ditt folk og inn i dine hus; og husene i Egypt skal være fulle av brems, og likeså den jord de står på. 22  Og den dagen skal jeg visselig skille ut landet Gọsen, hvor mitt folk er, slik at det ikke finnes brems der,+ for at du skal kjenne at jeg er Jehova midt i landet.*+ 23  Og jeg skal i sannhet gjøre en avgrensning mellom mitt folk og ditt folk.+ I morgen skal dette tegnet finne sted.»’» 24  Og Jehova gikk i gang med å gjøre dette; og store svermer av brems begynte å trenge inn i faraos hus og hans tjeneres hus og hele Egypts land.+ Landet ble ødelagt på grunn av brems.+ 25  Til slutt tilkalte farao Moses og Aron og sa: «Gå av sted og ofre til DERES Gud* her i landet.»+ 26  Men Moses sa: «Det går ikke an å gjøre det, for vi ville ofre noe som er vederstyggelig for egypterne,+ til Jehova vår Gud.+ Sett at vi ofret noe som er vederstyggelig for egypterne, for øynene på dem; ville de ikke da steine oss? 27  Vi skal dra tre dagsreiser ut i ødemarken,* og vi skal avgjort ofre til Jehova vår Gud, akkurat som han har sagt til oss.»+ 28  Farao sa nå: «Jeg — jeg skal sende dere bort,+ og dere skal sannelig ofre til Jehova deres Gud i ødemarken.+ Men når dere drar, dra da ikke så langt bort. Be inntrengende for meg.»+ 29  Da sa Moses: «Se, jeg går nå bort fra deg, og jeg skal i sannhet bønnfalle Jehova, og hver brems skal sannelig forsvinne fra farao, hans tjenere og hans folk i morgen. Måtte farao bare ikke føre oss bak lyset igjen ved ikke å sende folket bort for å ofre til Jehova.»+ 30  Deretter gikk Moses ut fra farao og bønnfalt Jehova.+ 31  Så gjorde Jehova etter Moses’ ord,+ og hver brems forsvant fra farao, hans tjenere og hans folk.+ Ikke én var tilbake. 32  Men farao gjorde sitt hjerte uimottagelig denne gangen også og sendte ikke folket bort.+

Fotnoter

I MLXX er dette 7:26.
I MLXX begynner kap. 8 her.
«Ha . . . å si». Muligens: «Gjør tydelig kjent for meg».
«gjorde han . . . uimottagelig», i overensstemmelse med Sam. I M er verbformen infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt).
El.: «moskitoene». Hebr.: hakkinnạm. Historieskriveren Josefus (Jewish Antiquities [Jødenes oldtidshistorie], bok II, kap. 14, avsn. 3) mener at det dreier seg om lus, men det er lite sannsynlig, selv om Talmud bruker ordet kinnịm om lus.
«så de kan tjene (tilbe) meg». Hebr.: weja‛avdhụni; gr.: hịna moi latreusosin, «så de kan yte meg hellig tjeneste». Se fotn. til 3:12.
El.: «klegg». LXX: «stikkfluer».
El.: «at jeg, Jehova, er midt i landet (midt på jorden)».
«til DERES Gud». Hebr.: lE’lohekhẹm; TJLXXBagsterSy: «til Jehova DERES Gud».
Se fotn. til 3:18.