Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Mosebok 34:1–35

34  Så sa Jehova til Moses: «Hogg deg ut to steintavler lik de første,+ og jeg skal skrive på tavlene de ord* som stod på de første tavlene,+ som du knuste.+  Og gjør deg klar til i morgen tidlig, for i morgen tidlig skal du gå opp på Sịnai-fjellet og stille deg hos meg der, på toppen av fjellet.+  Men ingen får gå opp sammen med deg, og la heller ingen annen bli sett noe sted på fjellet.+ Dessuten må ikke noe småfe eller storfe beite foran dette fjellet.»+  Moses hogg da ut to steintavler lik de første og stod tidlig opp om morgenen og gikk opp på Sịnai-fjellet, slik som Jehova hadde befalt ham, og han hadde de to steintavlene i hånden.  Og Jehova kom så ned+ i skyen og stilte seg hos ham der og kunngjorde* Jehovas navn.+  Og Jehova begynte å gå forbi foran hans ansikt og kunngjøre:* «Jehova, Jehova er en barmhjertig+ og nådig+ Gud,* sen til vrede+ og rik på kjærlig godhet*+ og sannhet;*+  han bevarer kjærlig godhet mot tusener+ og tilgir misgjerning og overtredelse og synd,+ men han kommer slett ikke til å frita for straff, idet han lar straff+ for fedres misgjerning komme over sønner og over sønnesønner, over tredje generasjon og over fjerde generasjon.»*+  Da skyndte Moses seg å bøye seg til jorden og kaste seg ned.+  Så sa han: «Hvis jeg nå har funnet velvilje for dine øyne, Jehova,* måtte da Jehova,* det ber jeg om, dra med oss i vår midte,+ for det er et stivnakket folk,+ og du må tilgi vår misgjerning og vår synd,+ og du må gjøre oss til din eiendom.»+ 10  Da sa han: «Se, jeg slutter en pakt: Framfor hele ditt folk skal jeg gjøre underfulle ting som aldri er blitt skapt noe sted på jorden eller blant noen av nasjonene;+ og hele det folket som du er midt iblant, skal i sannhet se Jehovas verk, for det er noe fryktinngytende jeg gjør med deg.+ 11  Hold du det som jeg befaler deg i dag.+ Se, jeg driver ut foran deg amorittene og kanaaneerne og hetittene og perisittene og hevittene og jebusittene.+ 12  Vokt deg så du ikke slutter en pakt med innbyggerne i det landet som du er på vei til,+ for at det ikke skal vise seg å være en snare i din midte.+ 13  Men deres altere skal dere rive ned, og deres hellige støtter* skal dere knuse, og deres hellige pæler* skal dere hogge ned.+ 14  For du skal ikke kaste deg ned for en annen gud,*+ for Jehova, som har navnet Nidkjær,* han er en nidkjær Gud*+ 15  så du ikke slutter en pakt med innbyggerne i landet, for de kommer med sikkerhet til å ha umoralsk omgang* med sine guder*+ og ofre til sine guder,+ og noen kommer sikkert til å innby deg, og du kommer sikkert til å spise noe av hans offer.+ 16  Da vil du måtte ta noen av deres* døtre til dine sønner,+ og deres døtre kommer med sikkerhet til å ha umoralsk omgang* med sine guder og få dine sønner til å ha umoralsk omgang med deres guder.+ 17  Du skal ikke lage deg støpte avguder.+ 18  De usyrede brøds høytid skal du holde.+ Du skal spise usyrede brød, slik som jeg har befalt deg, i sju dager til den fastsatte tid i måneden ạbib,*+ for det var i måneden ạbib du kom ut av Egypt. 19  Alt som åpner et morsliv, er mitt,+ og når det gjelder all din buskap, den førstefødte av hankjønn av okse og av sau.+ 20  Og et esels førstefødte føll skal du løskjøpe med en sau.+ Men hvis du ikke løskjøper det, da skal du bryte nakken på det. Hver førstefødt av dine sønner skal du løskjøpe.+ Og de skal ikke tre tomhendt fram for meg.+ 21  I seks dager skal du arbeide,* men på den sjuende dagen skal du holde sabbat.*+ I pløyetiden og i innhøstningen skal du holde sabbat.+ 22  Og du skal holde din ukehøytid* med den første modne grøde av hvetehøsten,+ og innsamlingshøytiden* ved årsskiftet.+ 23  Tre ganger i året skal alle menn hos deg tre fram+ for den sanne Herre, Jehova,* Israels Gud. 24  For jeg skal drive nasjonene bort foran deg,+ og jeg vil gjøre ditt område vidstrakt;+ og ingen skal begjære ditt land mens du drar opp for å se Jehova din Guds ansikt tre ganger i året.+ 25  Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med noe som er syret.+ Og påskehøytidens slaktoffer skal ikke ligge natten over, til om morgenen.+ 26  Det beste av den første modne grøde+ av din jord skal du bringe til Jehova din Guds hus.+ Du skal ikke koke et kje i melken fra moren.»+ 27  Og Jehova sa videre til Moses: «Skriv du ned disse ord,+ for det er i samsvar med disse ord jeg slutter en pakt med deg og Israel.»+ 28  Og han ble værende der hos Jehova i førti dager og førti netter. Han spiste ikke brød og drakk ikke vann.+ Og han* begynte å skrive paktens ord på tavlene, De ti ord.*+ 29  Nå var det slik, da Moses kom ned fra Sịnai-fjellet, at Moses hadde Vitnesbyrdets to tavler i hånden da han kom ned fra fjellet,+ og Moses visste ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.+ 30  Da Aron og alle Israels sønner fikk se Moses, se, da strålte huden i ansiktet hans, og de ble redde for å gå bort til ham.+ 31  Og Moses tok til å kalle på dem. Aron og alle høvdingene* i forsamlingen kom så tilbake til ham, og Moses begynte å tale til dem. 32  Først da gikk alle Israels sønner bort til ham, og han begynte å gi dem befaling om alt det Jehova hadde talt med ham om på Sịnai-fjellet.+ 33  Hver gang Moses var ferdig med å tale med dem, la han et slør over ansiktet.+ 34  Men når Moses gikk inn framfor Jehova for å tale med ham, tok han sløret bort inntil han gikk ut igjen.+ Og han gikk ut og talte til Israels sønner det han fikk befaling om.+ 35  Og Israels sønner så Moses’ ansikt, at huden i Moses’ ansikt strålte;+ og Moses la sløret over ansiktet igjen inntil han gikk inn for å tale med ham.+

Fotnoter

El.: «bud».
El.: «forkynte». Bokst.: «påkalte».
El.: «forkynne».
«en . . . Gud». Hebr.: ’El; gr.: (ho) theọs.
El.: «lojal kjærlighet».
El.: «trofasthet».
Bokst.: «inntil de tredje og de fjerde», dvs. etterkommerne i tredje og fjerde ledd.
Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
Se foregående fotn.
Se fotn. til 23:24.
«hellige pæler». El.: «asjeraer; Asjera-pæler».
«for en . . . gud». Hebr.: le’ẹl.
Bokst.: «Nidkjær [er] hans navn». Hebr.: Qannạ’ sjemọ.
«en nidkjær Gud». El.: «en Gud som krever udelt hengivenhet». Hebr.: ’El qannạ’; gr.: theọs zelotẹs. Se fotn. til 20:5, «udelt hengivenhet».
El.: «å drive utukt».
«sine guder». Hebr.: ’elohehẹm.
Bokst.: «hans», men brukt i kollektiv betydning.
Bokst.: «og [deres døtre] kommer til å drive utukt». Hebr.: wezanụ; gr.: kai ekporneusosin; lat.: fụerint fornicạtae.
Se fotn. til 13:4.
El.: «utføre tjeneste». Gr.: ergai.
El.: «skal du hvile».
El.: «pinsehøytid», den 6. sivan, den 50. dagen etter den 16. nisan. Se tillegget, 8B.
El.: «høytiden for innhøstningen».
«den sanne Herre, Jehova». Hebr.: ha’Adhọn Jehwạh; Vg: «den allmektige Herre». Se tillegget, 1H.
«han». Det siktes tydeligvis til Jehova. Se v. 1.
«De ti ord». Hebr.: ‛asẹreth haddevarịm; gr.: tous dẹka lọgous; dvs. de ti ord el. ting en skulle rette seg etter, dekalogen el. De ti bud. Se fotn. til 5Mo 4:13.
«høvdingene». Hebr.: hannesi’ịm.