Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Mosebok 24:1–18

24  Og til Moses sa han: «Gå opp til Jehova, du og Aron, Nạdab og Ạbihu+ og sytti+ av Israels eldste, og dere skal bøye dere ned* på avstand.  Og Moses alene skal nærme seg Jehova; men de skal ikke nærme seg, og folket skal ikke gå opp sammen med ham.»+  Så kom Moses og gjengav for folket alle Jehovas ord og alle de rettslige avgjørelsene,+ og hele folket svarte med én røst og sa: «Alle de ord som Jehova har talt, vil vi følge.»+  Da skrev Moses ned alle Jehovas ord.+ Så stod han tidlig opp om morgenen og bygde et alter ved foten av fjellet og reiste tolv støtter som svarte til Israels tolv stammer.+  Deretter sendte han noen unge menn av Israels sønner, og de frambar brennofre og ofret okser som slaktofre, som fellesskapsofre+ til Jehova.  Så tok Moses halvparten av blodet og helte det i skåler,+ og halvparten av blodet stenket han på alteret.+  Til slutt tok han paktsboken*+ og leste den for folkets ører.+ Så sa de: «Alt det Jehova har sagt, vil vi gjøre og være lydige mot.»+  Moses tok da blodet og stenket det på folket+ og sa: «Dette er paktens blod,+ den pakt som Jehova har sluttet med dere angående alle disse ord.»  Og Moses og Aron, Nạdab og Ạbihu og sytti av Israels eldste gikk så opp, 10  og de fikk se Israels Gud.+ Og under hans føtter var det noe som så ut som et arbeid av safirheller og som himlene selv i renhet.+ 11  Og han rakte ikke sin hånd ut mot de fremtredende menn blant Israels sønner,+ men de fikk et syn av den sanne Gud+ og spiste og drakk.+ 12  Jehova sa nå til Moses: «Kom opp til meg på fjellet og bli der, for jeg vil gi deg steintavlene og loven og budet som jeg skal skrive opp for å undervise dem.»+ 13  Da brøt Moses og hans tjener* Josva* opp, og Moses gikk opp på den sanne Guds fjell.+ 14  Men til de eldste hadde han sagt: «VENT på oss på dette sted inntil vi vender tilbake til dere.+ Og se, Aron og Hur+ er hos dere. Den som har en rettssak,* skal tre fram for dem.»+ 15  Moses gikk altså opp på fjellet, mens skyen dekket fjellet.+ 16  Og Jehovas herlighet+ hvilte fortsatt* over Sịnai-fjellet,+ og skyen fortsatte å dekke det i seks dager. Til sist, på den sjuende dagen, ropte han til Moses midt ut av skyen.+ 17  Og for Israels sønners øyne var Jehovas herlighet å se til som en fortærende ild+ på fjelltoppen. 18  Så gikk Moses inn i skyen og fortsatte opp på fjellet.+ Og Moses ble på fjellet i førti dager og førti netter.+

Fotnoter

El.: «dere skal tilbe».
«paktsboken». Denne inneholdt utvilsomt de lovene som er framsatt i 20:22 til 23:33.
«hans tjener (medhjelper)». Hebr.: mesjorthọ; lat.: minịster ẹius.
Se fotn. til 17:9.
Bokst.: «Hvem som enn er en eier av ord», dvs. som vil føre en sak el. få avgjort et stridsspørsmål.
El.: «hadde fortsatt sin bolig; var fortsatt utspent som et telt».