Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Mosebok 20:1–26

20  Og Gud begynte å tale alle disse ord,* idet han sa:+  «Jeg er Jehova din Gud,*+ som har ført deg ut av Egypts land, ut av slavehuset.+  Du skal ikke ha noen andre guder*+ imot mitt ansikt.*  Du skal ikke lage deg et utskåret bilde eller noe som er formet som noe oppe i himlene eller nede på jorden eller i vannene under jorden.+  Du skal ikke bøye deg for dem og ikke la deg forlede til å tjene dem,*+ for jeg, Jehova din Gud, er en Gud som krever udelt hengivenhet,*+ som lar straff for fedres misgjerning komme over sønner,* over tredje generasjon og over fjerde generasjon,* når det gjelder dem som hater meg,+  men som viser kjærlig godhet* mot den tusende generasjon* når det gjelder dem som elsker meg og holder mine bud.*+  Du skal ikke bruke* Jehova din Guds navn på en uverdig måte,*+ for Jehova kommer ikke til å la den være ustraffet som bruker hans navn på en uverdig måte.+  Idet du kommer sabbatsdagen i hu* for å holde den hellig,+  skal du utføre tjeneste* og gjøre alt ditt arbeid i seks dager.+ 10  Men den sjuende dagen er en sabbat* for Jehova din Gud.+ Du skal ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken din slave eller din slavekvinne eller ditt husdyr eller din fastboende utlending som er innenfor dine porter.+ 11  For på seks dager dannet Jehova himlene og jorden, havet og alt som er i dem,+ og han begynte å hvile* på den sjuende dag.+ Derfor velsignet Jehova sabbatsdagen og begynte å hellige den.*+ 12  Ær din far og din mor,+ så dine dager kan bli mange på den jord som Jehova din Gud gir deg.+ 13  Du skal ikke myrde.*+ 14  Du skal ikke begå ekteskapsbrudd.*+ 15  Du skal ikke stjele.*+ 16  Du skal ikke avlegge falskt vitnesbyrd som vitne mot din neste.*+ 17  Du skal ikke begjære* din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru+ eller hans slave eller hans slavekvinne eller hans okse eller hans esel eller noe som helst som tilhører din neste.»*+ 18  Hele folket så* nå tordenbrakene og lynglimtene og lyden av hornet og det rykende fjellet. Da folket fikk se det, skalv de og stod langt borte.+ 19  Og de begynte å si til Moses: «Tal med oss du, og la oss lytte; men la ikke Gud tale med oss, for at vi ikke skal dø.»+ 20  Moses sa da til folket: «Vær ikke redde, for det er for å sette dere på prøve den sanne Gud er kommet,+ og for at frykten for ham kan fortsette å være for DERES ansikt, så dere ikke skal synde.»+ 21  Og folket ble stående langt borte, men Moses nærmet seg den mørke skymassen hvor den sanne Gud var.+ 22  Og Jehova sa videre til Moses:+ «Dette er hva du skal si til Israels sønner: ’Dere har selv sett at det var fra himlene jeg talte med dere.+ 23  Dere skal ikke lage guder* av sølv ved siden av meg, og dere skal ikke lage dere guder av gull.+ 24  Et alter av jord+ skal du lage for meg, og på det skal du ofre dine brennofre og dine fellesskapsofre,* ditt småfe og ditt storfe.+ På hvert sted hvor jeg skal la mitt navn bli husket, skal jeg komme til deg og visselig velsigne deg.+ 25  Og om du skulle lage et alter av steiner for meg, må du ikke bygge dem opp som tilhogde steiner. Hvis du bruker din meisel på steinen, da vanhelliger du den.+ 26  Og du skal ikke gå opp til mitt alter på trappetrinn, for at dine kjønnsdeler* ikke skal bli blottet over det.’

Fotnoter

El.: «bud».
El.: «Jeg, Jehova, er din Gud».
«ikke . . . noen andre guder». Hebr.: lo’ . . . ’elohịm ’acherịm; gr.: ouk . . . theoi hẹteroi.
«imot mitt ansikt». El.: «i tross mot (opposisjon til) meg».
«og ikke la deg forlede til å tjene (tilbe) dem». Hebr.: welọ’ tho‛ovdhẹm; gr.: oudẹ me latreuseis autois, «og ikke yte dem hellig tjeneste». Jf. fotn. til 3:12.
El.: «en Gud som er nidkjær; en Gud som ikke tolererer noen rivalisering». Hebr.: ’El qannạ’; gr.: theọs zelotẹs.
El.: «barn».
Bokst.: «inntil de tredje og de fjerde», dvs. etterkommerne i tredje og fjerde ledd. Se fotn. til 1Mo 50:23.
«kjærlig godhet». El.: «lojal kjærlighet». Hebr.: chẹsedh.
El.: «mot de tusende», dvs. etterkommerne i tusende ledd. Se 5Mo 7:9; Sl 105:8.
Se fotn. til v. 17, siste fotn.
El.: «uttale». Bokst.: «ta (løfte) opp; bære».
«på en uverdig måte». El.: «til (på) noe som er usant (verdiløst)».
«Idet du kommer . . . i hu». Hebr.: zakhọr. Den hebr. verbformen er ikke imperativ, men infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person). Formen kan også uttrykke en befaling.
El.: «skal du arbeide (streve)». Gr.: ergai.
Hebr.: sjabbạth.
«og han begynte å hvile». På hebr. står verbet i imperfektum, som angir noe vedvarende el. fremadskridende. Se tillegget, 3C.
«og begynte å hellige den». El.: «og gjorde den hellig». Hebr.: wajeqaddesjẹhu; lat.: et sanctificạvit ẹum.
«Du skal ikke myrde.» Hebr.: lo’ tirtsạch (av ratsạch, «myrde»). Legg merke til at det ikke er en form av det hebr. verbet harạgh, «drepe», som blir brukt her. Se fotn. til 2:14, «drepe meg».
«Du skal ikke begå ekteskapsbrudd.» El.: «Du skal ikke ha seksuell omgang med en annen enn din ektefelle; Du skal ikke være utro mot din ektefelle.» Hebr.: lo’ tin’ạf.
«Du skal ikke stjele.» Hebr.: lo’ tighnọv; gr.: ou klẹpseis.
El.: «din venn; ditt medmenneske». LXXVg: «din neste; din nabo».
«Du skal ikke begjære». Hebr.: lo’ thachmọdh. Se fotn. til 5Mo 5:21.
Denne inndelingen av De ti bud, v. 2–17, er den naturlige. Den stemmer med den inndelingen den jødiske historieskriveren Josefus (1. årh. evt.) har i sin oldtidshistorie (Jewish Antiquities, bok III, kap. 5, avsn. 5), og med den jødiske filosofen Filons inndeling (også det 1. årh. evt.). Ifølge dem utgjør v. 3 det første budet, v. 4–6 det andre budet og v. 17, som forbyr all slags begjær, det tiende budet. Andre, deriblant Augustin, betrakter v. 3–6 som ett bud, men deler v. 17 i to bud – ett mot å begjære sin nestes hus og ett mot å begjære hans levende eiendom. Augustin støttet sin inndeling på den senere parallelle gjengivelsen av De ti bud i 5Mo 5:6–21, der det blir brukt to forskjellige hebraiske verb i vers 21 i forbudet mot å begjære det som tilhører ens neste, mens det samme hebraiske verbet blir brukt begge ganger i 2Mo 20:17. Augustins inndeling ble antatt av den romersk-katolske kirke.
«så». Her blir det brukt en stilfigur som kalles zeugma (gr., eg. «åk; forbindelse»), som innebærer at to el. flere uensartete ledd knyttes til ett verb, selv om det egentlig er påkrevd med to forskjellige verb. Folket «så» lynglimtene og det rykende fjellet, mens de derimot hørte tordenbrakene og lyden av hornet.
«guder». Hebr.: ’elọhe; gr.: theous.
El.: «fredsofre».
Bokst.: «din nakenhet».