Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Mosebok 19:1–25

19  I den tredje måneden etter at Israels sønner var kommet ut av Egypts land,+ på den samme dagen, kom de inn i Sịnai-ødemarken.+  Og de begynte å bryte opp fra Rẹfidim+ og kom så inn i Sịnai-ødemarken og slo leir i ødemarken;+ og Israel leiret seg der foran fjellet.+  Og Moses gikk opp til den sanne Gud,* og Jehova begynte å rope til ham fra fjellet,+ idet han sa: «Dette er hva du skal si til Jakobs hus og kunngjøre for Israels sønner:  ’Dere har selv sett hva jeg gjorde med egypterne,+ for at jeg kunne bære dere på ørnevinger og føre dere til meg.+  Og hvis dere nå nøye vil adlyde*+ min røst og holde min pakt,+ da skal dere i sannhet bli* min spesielle eiendom blant alle andre folk,+ for hele jorden hører meg til.+  Og dere — dere skal bli et kongerike av prester og en hellig nasjon for meg.’+ Dette er de ord som du skal tale til Israels sønner.»  Moses kom da og tilkalte folkets eldste*+ og la fram for dem alle disse ord som Jehova hadde befalt ham.+  Deretter svarte hele folket alle som én og sa: «Alt det Jehova har sagt, vil vi gjøre.»+ Straks brakte Moses folkets ord tilbake til Jehova.+  Da sa Jehova til Moses: «Se, jeg kommer til deg i en mørk sky,+ så folket kan høre når jeg taler med deg,+ og så de kan tro også på deg til uavgrenset tid.»+ Så meddelte Moses folkets ord til Jehova. 10  Og Jehova sa videre til Moses: «Gå til folket, og du skal hellige dem i dag og i morgen, og de skal vaske sine kapper.+ 11  Og de må vise seg å være klare til den tredje dagen, for på den tredje dagen skal Jehova stige ned for hele folkets øyne på Sịnai-fjellet.+ 12  Og du skal sette en grense for folket rundt omkring og si: ’Vokt dere for å gå opp på fjellet, og rør ikke ved randen av det. Enhver som rører ved fjellet, skal visselig lide døden.+ 13  Ingen hånd må røre ved ham, for han skal visselig steines eller skytes. Enten det er et dyr eller et menneske, skal det ikke leve.’+ Når det blåses i værhornet,*+ kan de selv komme opp til fjellet.» 14  Så gikk Moses ned fra fjellet til folket, og han begynte å hellige folket; og de gikk i gang med å vaske kappene sine.+ 15  Og han sa til folket: «Gjør dere klare+ i løpet av de tre dagene. Dere menn, kom ikke nær en kvinne.»+ 16  Og da det ble morgen den tredje dagen, skjedde det at det begynte å komme torden og lyn+ og en tung sky+ over fjellet og en svært kraftig lyd av et horn,+ slik at hele folket som var i leiren, begynte å skjelve.+ 17  Moses førte nå folket ut av leiren for at de skulle møte den sanne Gud, og de gikk og stilte seg opp ved foten av fjellet.+ 18  Og hele Sịnai-fjellet stod i røyk,+ fordi Jehova steg ned på det i ild;+ og røyken fra det fortsatte å stige opp som røyken fra en brennovn,+ og hele fjellet skalv kraftig.+ 19  Mens lyden av hornet hele tiden ble sterkere og sterkere, begynte Moses å tale, og den sanne Gud begynte å svare ham med en røst.+ 20  Så steg Jehova ned på Sịnai-fjellet, til toppen av fjellet. Da kalte Jehova Moses til toppen av fjellet, og Moses gikk dit opp.+ 21  Jehova sa nå til Moses: «Gå ned, advar folket, så de ikke forsøker å bryte igjennom til Jehova for å se, slik at mange av dem må falle.+ 22  Og la også prestene som regelmessig trer fram for Jehova, hellige seg,+ for at Jehova ikke skal bryte ut mot dem.»+ 23  Da sa Moses til Jehova: «Folket kan ikke komme opp på Sịnai-fjellet, for du har selv allerede advart oss og sagt: ’Sett en grense for fjellet og gjør det hellig.’»*+ 24  Men Jehova sa til ham: «Gå, stig ned, og du skal komme opp, du og Aron sammen med deg; men la ikke prestene og folket bryte igjennom for å komme opp til Jehova, så han ikke skal bryte ut mot dem.»+ 25  Moses gikk så ned til folket og sa dette til dem.+

Fotnoter

«den sanne Gud». Hebr.: ha’Elohịm. Se tillegget, 1F.
El.: «lytte til».
«da skal dere i sannhet (visselig) bli». Det hebr. verbet står i perfektum.
El.: «eldre menn».
«værhornet». Hebr.: hajjovẹl. Se fotn. til 3Mo 25:10, «et jubelår».
El.: «og du skal hellige det; og erklær det for hellig».