Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Mosebok 1:1–22

1  Og dette er navnene* på Israels sønner som kom til Egypt sammen med Jakob; de kom, hver mann med sin husstand:+  Ruben,+ Sịmeon,+ Levi+ og Juda,+  Jịssakar,+ Sẹbulon+ og Bẹnjamin,+  Dan+ og Nạftali,+ Gad+ og Ạsjer.+  Og alle de sjeler som utgikk fra Jakobs lend,+ ble sytti* sjeler, men Josef var allerede i Egypt.+  Til slutt døde Josef,+ og også alle hans brødre og hele den generasjonen.  Og Israels sønner ble fruktbare, og det begynte å vrimle av dem; og de ble stadig mer tallrike og mektige, usedvanlig hurtig, slik at landet ble fylt av dem.+  Med tiden stod det fram en ny konge over Egypt, en som ikke kjente Josef.+  Og han sa til sitt folk: «Se, Israels sønners folk er mer tallrikt og mektig enn vi.+ 10  Kom! La oss handle klokt overfor dem,*+ så de ikke blir enda mer tallrike og det viser seg, dersom vi skulle bli rammet av krig,* at de også blir føyd til dem som hater oss, og kjemper mot oss og drar opp fra landet.» 11  Så satte de oppsynsmenn for tvangsarbeid over dem for å undertrykke dem mens de bar sine byrder,+ og de gikk i gang med å bygge byer som forrådssteder for farao, nemlig Pịtom og Ra’ạmses.+ 12  Men jo mer de undertrykte dem, desto mer tallrike ble de, og desto mer bredte de seg utover, slik at de følte en knugende redsel på grunn av Israels sønner.+ 13  Egypterne satte da Israels sønner til å utføre slavearbeid under tyranni.+ 14  Og de fortsatte å gjøre livet bittert for dem med hardt slavearbeid med leirmørtel+ og teglstein* og med enhver form for slavearbeid på marken,+ ja enhver form for slavearbeid som de brukte dem til som slaver under tyranni.+ 15  Senere sa Egypts konge til de hebraiske jordmødrene+ — den enes navn var Sjịfra, og den andres navn var Pụa — 16  ja, han gikk så langt som til å si: «Når dere hjelper de hebraiske kvinnene til å føde og dere ser dem på fødestolen, så skal dere, hvis det er en sønn, drepe ham; men hvis det er en datter, så skal hun leve.» 17  Jordmødrene fryktet imidlertid den sanne Gud,+ og de gjorde ikke som Egypts konge hadde sagt til dem,+ men de lot guttebarna leve.+ 18  Etter en tid tilkalte Egypts konge jordmødrene og sa til dem: «Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?»+ 19  Da sa jordmødrene til farao: «Fordi de hebraiske kvinnene ikke er som de egyptiske kvinnene. Ettersom de er livskraftige, har de allerede født før jordmoren rekker å komme inn til dem.» 20  Da handlet Gud vel mot jordmødrene;+ og folket ble stadig mer tallrikt og ble etter hvert svært mektig. 21  Og fordi jordmødrene hadde fryktet den sanne Gud, skjenket han dem senere etterkommere.*+ 22  Til sist gav farao hele sitt folk en befaling, idet han sa: «Hver nyfødt sønn skal dere kaste i Nilen, men hver datter skal dere la leve.»+

Fotnoter

«Og dette er navnene». Hebr.: We’ẹlleh sjemọth. På hebr. har boken fått navn etter disse innledende ordene; navnet blir noen ganger forkortet til Sjemọth. I LXXVg blir boken kalt «Eksodus», «Utgang» (gr.: Ẹksodos; lat.: Ẹxodus).
«sytti», MVg; LXX: «syttifem». Se fotnoter til 1Mo 46:20, 27.
Bokst.: «ham» el. «det», dvs. det israelittiske folk.
Bokst.: «dersom krig skulle ramme», M; SamLXXSyVg: «dersom krig skulle ramme oss».
Dvs. soltørket teglstein.
Bokst.: «hus», dvs. husstander, familier.