Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Kongebok 8:1–29

8  Og Elịsja hadde talt til den kvinnen hvis sønn han hadde vekket til live,+ og sagt: «Bryt opp og dra av sted, du og din husstand, og bo som utlending hvor du enn kan bo som utlending;+ for Jehova har kalt på en hungersnød,+ og den skal komme over landet i sju år.»*+  Da brøt kvinnen opp og gjorde etter den sanne Guds manns ord og drog av sted,+ hun og hennes husstand,+ og bosatte seg som utlending i filisternes land+ og ble der i sju år.  Og det skjedde etter at sju år var gått, at kvinnen vendte tilbake fra filisternes land og gikk av sted for å rope til kongen+ angående sitt hus og sin mark.  Kongen talte nettopp da med Gehạsi,+ tjeneren til den sanne Guds mann, og sa: «Jeg ber deg, fortell meg om alle de store ting som Elịsja har gjort.»+  Og det skjedde at mens han fortalte kongen om hvordan han hadde vekket den døde til live,+ se, da ropte den kvinnen hvis sønn han hadde vekket til live, til kongen angående sitt hus og sin mark.+ Straks sa Gehạsi: «Min herre+ konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes, som Elịsja vekket til live.»  Da spurte kongen kvinnen, og hun gav seg til å fortelle ham sin historie.+ Så lot kongen henne få med seg en hoffmann+ og sa: «Gi tilbake alt som tilhører henne, og alt som marken har kastet av seg fra den dagen hun forlot landet, og til nå.»+  Og Elịsja kom så til Damaskus;+ og Ben-Hạdad,+ kongen i Syria, var syk. Det ble da meldt ham og sagt: «Den sanne Guds mann+ er kommet hit.»  Da sa kongen til Hạsael:+ «Ta en gave+ i din hånd og gå og møt den sanne Guds mann, og du skal spørre+ Jehova gjennom ham og si: ’Vil jeg komme meg av denne sykdommen?’»  Hạsael gikk da for å møte ham og tok en gave i sin hånd, ja alle slags gode ting fra Damaskus, førti kamelers last, og han kom og stilte seg framfor ham og sa: «Din sønn,+ Ben-Hạdad, kongen i Syria, har sendt meg til deg og sier: ’Vil jeg komme meg av denne sykdommen?’» 10  Da sa Elịsja til ham: «Gå og si til ham: ’Du vil med sikkerhet* komme deg’, men Jehova har vist meg+ at han visselig kommer til å dø.»+ 11  Og han stirret stivt fram for seg og fortsatte med det helt til det ble pinlig. Så brast den sanne Guds mann i gråt.+ 12  Da sa Hạsael: «Hvorfor gråter min herre?» Til det sa han: «Fordi jeg godt vet hvilken skade+ du kommer til å volde Israels sønner. Deres befestede steder kommer du til å overgi til ilden, og deres utvalgte menn kommer du til å drepe med sverdet, og deres barn kommer du til å knuse,+ og deres gravide kvinner kommer du til å sprette opp.»+ 13  Da sa Hạsael: «Hva er din tjener, som bare er en hund,+ så han skulle kunne gjøre disse store ting?» Men Elịsja sa: «Jehova har latt meg se deg som konge over Syria.»+ 14  Deretter gikk han bort fra Elịsja og kom til sin herre, som så sa til ham: «Hva sa Elịsja til deg?» Til det sa han: «Han sa til meg: ’Du vil med sikkerhet komme deg.’»+ 15  Og dagen etter skjedde det at han tok et teppe* og dyppet* det i vann og bredte det ut over ansiktet hans,+ slik at han døde.+ Og Hạsael+ begynte å regjere i hans sted. 16  Og i det femte året til Jehọram,*+ Ạkabs sønn, Israels konge, mens Jehọsjafat var konge i Juda, ble Jehọram+ konge; han var sønn av Jehọsjafat, Judas konge. 17  Trettito år gammel var han da han ble konge, og i åtte år regjerte han i Jerusalem.+ 18  Og han vandret på Israels kongers vei,+ slik som de av Ạkabs hus hadde gjort;+ for det var Ạkabs datter som ble hans hustru,+ og han fortsatte å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne. 19  Men Jehova ville ikke ødelegge Juda,+ for sin tjener Davids skyld,+ ettersom han hadde lovt ham å gi ham og hans sønner en lampe*+ for alltid.* 20  I hans dager gjorde Ẹdom+ opprør mens de var under Judas hånd, og satte så en konge+ til å regjere over seg. 21  Da drog Jehọram over til Sạ’ir, og alle vognene med ham. Og det skjedde at han brøt opp om natten og til slutt slo edomittene som omringet ham og høvedsmennene for vognene, og folket la på flukt til teltene sine. 22  Men Ẹdom har fortsatt sitt opprør mot Judas hånd fram til denne dag. Det var da, på den tiden, at Lịbna*+ begynte å gjøre opprør. 23  Og Jehọrams øvrige anliggender og alt det han gjorde, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Judas kongers dager? 24  Til slutt la Jehọram seg til hvile hos sine forfedre+ og ble begravet hos sine forfedre i Davidsbyen.+ Og hans sønn Akạsja*+ begynte å regjere i hans sted. 25  I det tolvte året til Jehọram, Ạkabs sønn, Israels konge, ble Akạsja konge; han var sønn av Jehọram, Judas konge.+ 26  Tjueto år gammel var Akạsja da han begynte å regjere, og i ett år regjerte han i Jerusalem.+ Og hans mors navn var Atạlja;+ hun var sønnedatter* av Ọmri,+ Israels konge. 27  Og han vandret på Ạkabs hus’ vei+ og fortsatte å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne,+ liksom Ạkabs hus, for han var beslektet med Ạkabs hus ved giftermål.+ 28  Han drog derfor av sted med Jehọram, Ạkabs sønn, til krigen mot Hạsael,+ kongen i Syria, ved Rạmot-Gịlead,+ men syrerne slo+ ned* Jehọram. 29  Da vendte kong Jehọram+ tilbake for å bli helbredet i Jịsre’el+ for de sårene som syrerne hadde tilføyd ham ved Rạma* da han kjempet mot Hạsael, kongen i Syria. Når det gjelder Akạsja,+ Jehọrams sønn, Judas konge, så drog han ned for å se til Jehọram, Ạkabs sønn, i Jịsre’el, for han var syk.

Fotnoter

El.: «og den er allerede kommet over landet og vil vare i sju år».
«si til ham: ’Du vil med sikkerhet’», MmargenLXXSyVg og 18 hebr. hss.; M: «si: ’Du vil med sikkerhet ikke’».
El.: «et nettlignende klede».
«og dyppet». Hebr.: wajjitbọl; gr.: kai ẹbapsen. Jf. fotn. til 5:14.
«til Jehoram». Hebr.: leJorạm. I M brukes både navneformen Jehorạm og dens kortform Jorạm. Jf. fotn. til 1:17.
«gi ham og hans sønner en lampe», ThssLXXVg og ca. 60 hebr. hss. Jf. 2Kr 21:7.
«for alltid». Bokst.: «alle dagene».
«Libna», en av prestebyene. Se Jos 21:13.
«Akasja». Hebr.: ’Achazjạhu. Jf. fotn. til 1Kg 22:40.
Bokst.: «datter».
«slo ned». El.: «såret».
En kortform av «Ramot-Gilead».