Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Kongebok 6:1–33

6  Og profetsønnene+ begynte å si til Elịsja: «Se nå, det stedet+ hvor vi bor framfor deg, er for trangt+ for oss.  Vi ber deg, la oss gå helt til Jordan og der hente en bjelke hver og lage oss+ et sted der hvor vi kan bo.» Da sa han: «Gå av sted!»  Og en av dem sa videre: «Kom, vær så snill å bli med dine tjenere.» Da sa han: «Jeg skal bli med.»  Dermed gikk han med dem, og de kom til slutt til Jordan og begynte å hogge ned trærne.+  Og det skjedde da en av dem holdt på med å felle sin bjelke, at øksehodet*+ falt i vannet. Og han begynte å rope og si: «Akk, min herre,+ det var jo lånt!»+  Da sa den sanne Guds mann: «Hvor falt det?» Og han viste ham stedet. Straks hogg han av et stykke tre og kastet det der og fikk øksehodet til å flyte.+  Han sa nå: «Løft det opp til deg.» Straks rakte han ut hånden og tok det.  Og kongen i Syria+ kom i krig med Israel. Han rådførte seg derfor med tjenerne sine+ og sa: «På det og det stedet skal dere slå leir med meg.»*+  Da sendte den sanne Guds mann+ bud til Israels konge og sa: «Vokt deg for å dra forbi dette stedet,+ for det er der syrerne kommer ned.»+ 10  Israels konge sendte da bud til det stedet som den sanne Guds mann hadde sagt ham.+ Og han advarte+ ham, og han holdt seg borte derfra, ikke bare én eller to ganger. 11  Og kongen i Syria ble rasende i sitt hjerte på grunn av denne saken,+ så han kalte til seg tjenerne sine og sa til dem: «Vil dere ikke fortelle meg hvem det er av våre folk som er for Israels konge?»+ 12  Da sa en av hans tjenere: «Ingen, min herre konge, nei, det er Elịsja,+ profeten i Israel, som forteller+ Israels konge de ord som du taler i ditt indre soverom.»+ 13  Han sa da: «GÅ og se hvor han er, så jeg kan sende bud og hente ham.»+ Senere ble det meldt ham og sagt: «Se, han er i Dọtan.»+ 14  Straks sendte han hester og stridsvogner og en veldig militær styrke+ dit; og de kom så om natten og begynte å kringsette byen. 15  Da tjeneren+ til den sanne Guds mann reiste seg tidlig, for å stå opp, og gikk ut, se, da omringet en militær styrke byen med hester og stridsvogner. Straks sa hans tjener til ham: «Akk, min herre!+ Hva skal vi gjøre?» 16  Men han sa: «Vær ikke redd,+ for de som er med oss, er flere enn de som er med dem.»+ 17  Og Elịsja begynte å be+ og si: «Jehova, jeg ber deg, lukk opp hans øyne,+ så han kan se.» Straks åpnet Jehova tjenerens øyne, slik at han så; og se, fjellområdet var fullt av hester og stridsvogner+ av ild rundt omkring Elịsja.+ 18  Da de begynte å komme ned mot ham, bad Elịsja videre til Jehova og sa: «Jeg ber deg, slå denne nasjonen* med blindhet.»+ Da slo han dem med blindhet, i samsvar med Elịsjas ord. 19  Elịsja sa nå til dem: «Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, og la meg føre dere til den mannen dere leter etter.» Han førte dem imidlertid til Samạria.+ 20  Og det skjedde, så snart de kom til Samạria, at Elịsja sa: «Jehova, lukk opp deres øyne, så de kan se.»+ Straks åpnet Jehova deres øyne, og de så; og se, de var midt i Samạria. 21  Israels konge sa nå til Elịsja, så snart han så dem: «Skal jeg slå dem i hjel, skal jeg slå dem i hjel,+ min far?»+ 22  Men han sa: «Du skal ikke slå dem i hjel. Slår du i hjel dem som du har tatt til fange med ditt sverd og med din bue?+ Sett brød og vann fram for dem, så de kan spise og drikke+ og så dra til sin herre.» 23  Han dekket derfor opp til et stort festmåltid for dem; og de begynte å spise og drikke, og deretter sendte han dem av sted, og de drog til sin herre. Og ikke en eneste gang kom syrernes røverflokker+ igjen inn i Israels land. 24  Og siden skjedde det at Ben-Hạdad, kongen i Syria, gikk i gang med å samle hele sin leir og dra opp og beleire+ Samạria. 25  Etter en tid oppstod det en stor hungersnød i Samạria,+ og se, de holdt byen beleiret inntil et eselhode+ kom til å være verd åtti sølvstykker og en fjerdedels kab-mål* duemøkk+ var verd fem sølvstykker. 26  Og det skjedde mens Israels konge gikk forbi på muren, at en kvinne ropte til ham og sa: «Frels, min herre konge!»+ 27  Til det sa han: «Hvis Jehova ikke frelser deg, hvorfra skal da jeg skaffe deg frelse?+ Fra treskeplassen eller fra vin- eller oljepressen?» 28  Og kongen sa videre til henne: «Hva er i veien med deg?» Da sa hun: «Den kvinnen der sa til meg: ’Kom med sønnen din, så vi kan spise ham i dag, så spiser vi min sønn i morgen.’+ 29  Altså kokte+ vi sønnen min og spiste ham.+ Så sa jeg til henne dagen etter: ’Kom med sønnen din, så vi kan spise ham.’ Men hun gjemte sønnen sin.» 30  Og det skjedde da kongen hørte kvinnens ord, at han straks sønderrev+ sine klær; og idet han gikk forbi på muren, så folket ham, og se, innenfor hadde han sekkelerret på kroppen. 31  Så sa han: «Måtte Gud gjøre slik med meg, og måtte han slik føye mer til, om hodet til Elịsja, Sjạfats sønn, blir sittende på ham i dag!»+ 32  Og Elịsja satt i sitt hus, og de eldste* satt hos ham,+ da han* sendte en mann som stod framfor ham. Før sendebudet rakk å komme inn til ham,* sa han selv til de eldste: «Har dere sett at denne mordersønnen+ har sendt bud for å hogge hodet av meg? Sørg for dette: Så snart sendebudet kommer, lukk da døren, og dere skal trenge ham tilbake med døren. Er ikke lyden+ av hans herres føtter bak ham?» 33  Mens han ennå talte med dem, se, da kom sendebudet* ned til ham, og kongen* sa så: «Se, dette er ulykken fra Jehova.+ Hvorfor skulle jeg vente lenger på Jehova?»+

Fotnoter

Bokst.: «jernet».
«skal dere slå leir med meg», ved en liten endring av M.
El.: «disse hedningene (ikke-jødene)».
En kab tilsvarer 1,22 l.
«og de eldste (eldre mennene)». Hebr.: wehazzeqenịm; gr.: kai hoi presbỵteroi. Se fotn. til Apg 15:2.
Dvs. kongen.
Dvs. Elisja.
Muligens: «kongen». Jf. 7:2.
Bokst.: «han». Se 7:2.