Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Kongebok 4:1–44

4  Nå var det en kvinne blant profetsønnenes+ hustruer som ropte til Elịsja og sa: «Din tjener, min mann, er død; og du vet jo selv at din tjener bestandig fryktet+ Jehova, men den han stod i gjeld til,+ er kommet for å ta begge barna mine til slaver for seg.»  Da sa Elịsja til henne: «Hva skal jeg gjøre for deg?+ Si meg, hva har du i huset?» Til det sa hun: «Din tjenestekvinne har ikke noe annet i huset enn en tutkanne med olje.»+  Så sa han: «Gå, be om å få kar utenfra, fra alle dine naboer, tomme kar. Nøy deg ikke med noen få.  Og du skal gå inn og lukke døren etter deg og sønnene dine, og du skal helle olje i alle disse karene, og de fulle skal du sette til side.»  Hun gikk da bort fra ham. Da hun lukket døren bak seg og sønnene sine, hentet de karene til henne, og hun helte i.+  Og det skjedde, så snart karene var fulle, at hun sa til sønnen sin: «Hent enda et kar til meg!»+ Men han sa til henne: «Det er ikke flere kar.» Da sluttet oljen å renne.+  Deretter kom hun og fortalte det til den sanne Guds mann, og han sa nå: «Gå, selg oljen og betal gjelden din,+ og du og sønnene dine skal leve av det som er igjen.»+  Og en dag hendte det at Elịsja gikk over til Sjụnem,+ hvor det bodde en fremtredende kvinne, og hun begynte å nøde+ ham til å spise brød.* Og det skjedde hver gang han kom forbi, at han tok inn der for å spise brød.  Etter en tid sa hun til mannen sin:+ «Hør her, jeg vet at det er en hellig Guds mann+ som stadig kommer forbi hos oss. 10  Jeg ber deg, la oss lage et lite takkammer+ på muren og sette inn en seng og et bord og en stol og en lampestake+ til ham der; og det skal være slik at når som helst han kommer til oss, kan han ta inn der.»+ 11  Og en dag hendte det at han som vanlig kom dit og tok inn i takkammeret og la seg der. 12  Så sa han til Gehạsi,+ tjeneren sin: «Kall på den sjunamittiske+ kvinnen.» Da kalte han på henne for at hun skulle tre fram for ham. 13  Så sa han til ham: «Jeg ber deg, si til henne: ’Se, du har pålagt deg all denne innskrenkningen* for vår skyld.+ Hva kan gjøres for deg?+ Er det noe som det kan tales om til kongen+ eller til hærføreren+ for deg?’» Til det sa hun: «Jeg bor blant mitt eget folk.»+ 14  Og han sa videre: «Hva kan da gjøres for henne?» Gehạsi sa nå: «Jo, hun har ingen sønn,+ og mannen hennes er gammel.» 15  Straks sa han: «Kall på henne.» Da kalte han på henne, og hun ble stående ved inngangen. 16  Så sa han: «Ved denne fastsatte tiden neste år* kommer du til å ha en sønn i din favn.»+ Men hun sa: «Nei, min herre, du den sanne Guds mann! Lyv ikke for din tjenestekvinne.» 17  Kvinnen ble imidlertid gravid og fødte en sønn+ til den fastsatte tiden året etter, akkurat som Elịsja hadde sagt til henne.+ 18  Og barnet vokste nå opp, og en dag hendte det at han som vanlig gikk ut til sin far, som var sammen med høstfolkene.+ 19  Og han sa gang på gang til sin far: «Hodet mitt, å, hodet mitt!»+ Til slutt sa han til tjeneren: «Bær ham til hans mor.»+ 20  Da bar han ham av sted og brakte ham til moren. Og han ble sittende på knærne hennes til middagstid, og etter hvert døde+ han. 21  Da gikk hun opp og la ham på sengen+ til den sanne Guds mann+ og lukket døren inn til ham og gikk ut. 22  Hun kalte nå på mannen sin og sa: «Jeg ber deg, send meg en av tjenerne og en av eselhoppene, og la meg skynde meg av sted til den sanne Guds mann og så vende tilbake.»+ 23  Men han sa: «Hvorfor drar du til ham i dag? Det er verken nymåne+ eller sabbat.» Hun sa imidlertid: «Det er helt i orden.» 24  Dermed salte hun eselhoppen+ og sa til sin tjener: «Driv den framover og gå på. Hold ikke igjen for min skyld under ridningen med mindre jeg skulle si det til deg.» 25  Og hun begav seg i vei og kom så til den sanne Guds mann på Kạrmel-fjellet. Og det skjedde da den sanne Guds mann så henne på avstand, at han straks sa til Gehạsi, tjeneren sin:+ «Se, der borte kommer den sjunamittiske kvinnen. 26  Jeg ber deg, løp henne nå i møte og si til henne: ’Står det bra til med deg? Står det bra til med din mann? Står det bra til med barnet?’» Til det sa hun: «Det står bra til.» 27  Da hun kom til den sanne Guds mann på fjellet, grep hun straks tak i hans føtter.+ Gehạsi gikk da fram for å skubbe henne bort,+ men den sanne Guds mann+ sa: «La henne være,+ for hennes sjel er bitter+ i henne; og Jehova har skjult+ det for meg og ikke fortalt meg det.» 28  Hun sa nå: «Har jeg bedt om en sønn gjennom min herre? Sa jeg ikke: ’Du skal ikke inngi meg et falskt håp’?»+ 29  Straks sa han til Gehạsi:+ «Spenn beltet om hoftene+ og ta staven+ min i hånden og gå av sted. Dersom du treffer noen, skal du ikke hilse på ham;+ og dersom noen hilser på deg, skal du ikke svare ham. Og du skal legge staven min over guttens ansikt.»+ 30  Da sa guttens mor: «Så sant Jehova lever,+ og så sant din sjel lever:+ Jeg vil ikke forlate deg.»+ Derfor reiste han seg og gikk med henne.* 31  Og Gehạsi på sin side gikk av sted foran dem og la så staven over guttens ansikt, men det var ingen røst og ikke noe tegn på oppmerksomhet.*+ Da gikk han tilbake for å møte ham, og han fortalte det til ham, idet han sa: «Gutten våknet ikke.»+ 32  Omsider kom Elịsja inn i huset, og se, gutten var død og var blitt lagt på sengen hans.+ 33  Så gikk han inn og lukket døren bak dem begge+ og begynte å be til Jehova.+ 34  Til slutt steg han opp og la seg over barnet,+ idet han la sin munn mot hans munn og sine øyne mot hans øyne og sine hender mot hans hender og holdt seg bøyd over ham, og gradvis ble barnets kropp varm. 35  Så begynte han igjen å gå omkring i huset, én gang den ene veien og én gang den andre veien, og deretter steg han opp og bøyde seg over ham. Og gutten begynte å nyse,* hele sju ganger, og deretter åpnet gutten øynene.+ 36  Han ropte nå på Gehạsi og sa: «Kall på den sjunamittiske+ kvinnen.» Da kalte han på henne, og hun kom inn til ham. Så sa han: «Løft opp sønnen din.»+ 37  Og hun kom da inn og falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden for ham,+ og deretter løftet hun opp sønnen sin og gikk ut.+ 38  Men Elịsja vendte tilbake til Gịlgal,*+ og det var hungersnød+ i landet. Mens profetsønnene+ satt foran ham,+ sa han etter en tid til tjeneren sin:+ «Sett over den store gryten og kok en stuing til profetsønnene.»+ 39  Da gikk en av dem ut på marken for å sanke kattostplanter,+ og han fant til slutt en vill ranke og tok til å sanke noen ville gresskar av den, kledningen full; så kom han og skar dem i skiver og hadde dem i gryten, for de kjente ikke til dem. 40  Senere øste de det opp for mennene for at de skulle spise. Og det skjedde, så snart de spiste av stuingen, at de skrek opp og begynte å si: «Det er død i gryten,+ du den sanne Guds mann!»+ Og de kunne ikke spise. 41  Da sa han: «Så HENT mel.» Etter at han hadde kastet det i gryten, sa han videre: «Øs opp for folkene, så de kan spise.» Og det viste seg at det ikke var noe skadelig i gryten.+ 42  Og det var en mann som kom fra Bạ’al-Sjalịsja,+ og han hadde med seg+ brød av den første modne grøden+ til den sanne Guds mann,+ tjue byggbrød,+ og nytt korn i brødposen sin. Da sa han: «Gi det til folkene, så de kan spise.»+ 43  Men oppvarteren hans sa: «Hvordan skal jeg kunne sette dette fram for hundre mann?»+ Til det sa han: «Gi det til folkene, så de kan spise, for dette er hva Jehova har sagt: ’De skal spise og få til overs.’»*+ 44  Da satte han det fram for dem, og de begynte å spise, og de fikk til overs, i samsvar med Jehovas ord.+

Fotnoter

El.: «spise et måltid».
El.: «du har gjort deg all denne umak».
«Ved denne fastsatte tiden neste år». Jf. fotn. til 1Mo 18:10.
Bokst.: «og gikk etter henne». I stedet for å si at man «gikk med (sammen med) noen», sa hebreerne ofte at man «gikk bak (etter) noen».
El.: «og ingen reaksjon».
El.: «blunke».
Se fotn. til 2:1, «Gilgal».
«De skal spise og få til overs.» På hebr. står de to verbene i infinitiv absolutus, en verbform som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).