Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Kongebok 25:1–30

25  Og det skjedde i det niende+ året han var konge, i den tiende måneden, på den tiende+ dagen i måneden, at Nebukadnẹsar,+ Babylons konge, kom+ mot Jerusalem, ja han og hele hans militære styrke, og begynte å leire seg mot byen og bygge en beleiringsmur mot den hele veien rundt.+  Og byen var under beleiring inntil kong Sidkịas ellevte år.  På den niende+ dagen i den fjerde måneden* var hungersnøden+ hard i byen, og det viste seg at det ikke fantes brød+ til landets folk.  Og det ble brutt en bresje inn i byen,+ og alle stridsmennene flyktet* om natten langs veien gjennom porten mellom den dobbelte muren som er ved kongens hage,+ mens kaldeerne+ lå leiret mot byen hele veien rundt; og kongen* drog av sted+ i retning av Ạraba.+  Og en militær styrke av kaldeere+ satte så etter kongen, og de innhentet ham+ til slutt på Jẹrikos ørkensletter;+ og hele hans egen militære styrke ble spredt og skiltes fra ham.  Så grep de kongen+ og førte ham opp til Babylons konge i Rịbla,+ så de kunne avsi en rettslig avgjørelse mot ham.  Og Sidkịas sønner drepte de for øynene på ham,+ og Sidkịas øyne blindet han,+ og deretter bandt han ham med kobberlenker+ og førte ham til Babylon.+  Og i den femte måneden, på den sjuende dagen i måneden, det vil si i kong Nebukadnẹsars, Babylons konges, nittende+ år, kom Nebusarạdan,+ sjefen for livvakten, Babylons konges tjener, til Jerusalem.+  Og han gikk i gang med å brenne Jehovas hus+ og kongens hus+ og alle husene i Jerusalem;+ og hver stormanns hus* brente han opp med ild.+ 10  Og hele den militære styrke av kaldeere som var med sjefen for livvakten, rev ned Jerusalems murer, hele veien rundt.+ 11  Og resten av folket,+ de som var blitt latt tilbake i byen, og overløperne,* som hadde gått over* til kongen i Babylon, og resten av folkemengden, dem førte Nebusarạdan, sjefen for livvakten, i landflyktighet.+ 12  Men av de ringe+ i landet lot sjefen for livvakten noen bli tilbake som vindyrkere og som pliktarbeidere.+ 13  Og kobbersøylene+ som var i Jehovas hus, og vognene+ og kobberhavet+ som var i Jehovas hus, slo kaldeerne i stykker, og de førte så kobberet fra dem til Babylon.+ 14  Og spannene og skuffene og lyseslokkerne og begrene og alle kobberredskapene+ som de pleide å gjøre tjeneste med, tok de. 15  Og sjefen for livvakten tok fyrfatene og skålene som var av ekte gull,+ og dem som var av ekte sølv.+ 16  Når det gjelder de to søylene, det ene havet og vognene som Salomo hadde laget til Jehovas hus, så var det umulig å bestemme vekten av kobberet fra alle disse tingene.+ 17  Atten alen+ var høyden på hver søyle, og søylehodet+ på den var av kobber; og høyden på søylehodet var tre* alen; og nettverket og granateplene+ hele veien rundt på søylehodet, alt sammen, var av kobber; og den andre søylen hadde de samme tingene på nettverket. 18  Sjefen for livvakten tok dessuten overpresten* Serạja+ og annenpresten Sefạnja*+ og tre dørvoktere;+ 19  og fra byen tok han en hoffmann som hadde kommando over stridsmennene, og fem menn av dem som hadde adgang til kongen,* og som befant seg i byen, og sekretæren hos hærføreren, han som utskrev landets folk, og seksti menn av landets folk som befant seg i byen;+ 20  og Nebusarạdan,+ sjefen for livvakten, tok dem så+ og førte dem til Babylons konge i Rịbla.+ 21  Og Babylons konge gikk i gang med å hogge dem ned+ og drepe dem i Rịbla i Hạmat-landet.+ Således gikk Juda i landflyktighet, bort fra sin jord.+ 22  Når det gjelder folket+ som ble latt tilbake i Juda land, dem som Nebukadnẹsar, kongen i Babylon, hadde latt bli tilbake, så satte han nå Gedạlja,*+ sønn av Ạhikam,+ Sjạfans+ sønn, over dem. 23  Da alle førerne for de militære styrkene,+ de og deres menn, hørte at kongen i Babylon hadde innsatt Gedạlja, kom de straks til Gedạlja i Mịspa;+ det var Ịsmael, Netạnjas sønn, og Johạnan, Karẹahs sønn, og Serạja, netofatitten Tạnhumets sønn, og Ja’asạnja,* ma’akatittens sønn, de og deres menn. 24  Så sverget+ Gedạlja overfor dem og deres menn og sa til dem: «Vær ikke redde for å være kaldeernes tjenere. Bo i landet og tjen Babylons konge, og det skal gå dere godt.»+ 25  Men i den sjuende+ måneden kom Ịsmael,+ sønn av Netạnja, Elisjạmas sønn, som var av den kongelige ætt, og dessuten ti menn med ham, og de hogg så Gedạlja ned,+ slik at han døde, og likeså de jødene og de kaldeerne som var hos ham i Mịspa.+ 26  Deretter brøt hele folket opp, både små og store, og førerne for de militære styrkene, og de drog til Egypt;+ for de var blitt redde på grunn av kaldeerne.+ 27  Og det skjedde i det trettisjuende året av Jehọjakins,+ Judas konges, landflyktighet, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, at Ẹvil-Mẹrodak,+ kongen i Babylon, i det året han ble konge, løftet opp Jehọjakins, Judas konges, hode+ fra* varetektshuset; 28  og han begynte å tale gode ord med ham og satte så hans trone høyere enn tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon.+ 29  Og han tok av seg sine fengselsklær,+ og han spiste til stadighet brød*+ framfor ham, alle sine levedager. 30  Når det gjelder hans underhold,+ så ble det stadig gitt ham underhold fra kongen, hver dag det han trengte,* alle hans levedager.

Fotnoter

«den fjerde måneden», i overensstemmelse med Jer 52:6; M: «måneden».
«flyktet», i overensstemmelse med Sy og Jer 52:7; mangler i M.
Bokst.: «han»; Vgc: «Sidkia»; Sy, noen hebr. hss. og Jer 52:7: «de».
El.: «hvert stort hus».
El.: «desertørene».
El.: «som hadde desertert». Bokst.: «som hadde falt».
«tre», M; TLagarde: «fem», som i Jer 52:22.
Bokst.: «hovedpresten». Hebr.: kohẹn harọ’sj; LXXVg: «førstepresten»; Sy: «overpresten».
Betyr «Jehova har skjult (tatt vare på)». Hebr.: Tsefanjạhu.
Bokst.: «av dem som ser kongens ansikt».
Betyr «Jehova er stor». Hebr.: Gedhaljạhu.
«og Ja’asanja». Hebr.: weJa’azanjạhu; navnet betyr «Jehova har lyttet».
«fra». El.: «og førte ham ut av».
El.: «spiste til stadighet sine måltider».
Bokst.: «en dags ting på dens dag».