Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Kongebok 24:1–20

24  I hans dager drog Nebukadnẹsar,+ kongen i Babylon,* opp, og nå ble Jehọjakim hans tjener+ i tre år. Men han vendte om og gjorde opprør mot ham.  Og Jehova begynte å sende røverflokker av kaldeere+ og røverflokker av syrere* og røverflokker av moabitter+ og røverflokker av Ạmmons sønner mot ham, og han fortsatte å sende dem mot Juda for å tilintetgjøre det, i samsvar med Jehovas ord,+ det som han hadde talt ved sine tjenere profetene.  Det var utelukkende på Jehovas befaling at dette skjedde med Juda, for at han skulle støte det bort+ fra sitt ansikt på grunn av Manạsses synder,+ i samsvar med alt det han hadde gjort,  og også på grunn av det uskyldige blod+ som han hadde utgytt, slik at han fylte Jerusalem med uskyldig blod, og Jehova var ikke villig til å tilgi.+  Og Jehọjakims+ øvrige anliggender og alt det han gjorde, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Judas kongers dager?  Til slutt la Jehọjakim seg til hvile hos sine forfedre,+ og hans sønn Jehọjakin begynte å regjere i hans sted.  Og aldri mer+ drog kongen i Egypt ut fra sitt land,+ for kongen i Babylon hadde tatt alt som hadde tilhørt kongen i Egypt,+ fra Egypt-elvedalen+ og opp til elven Eufrat.+  Atten år gammel var Jehọjakin+ da han begynte å regjere, og i tre måneder regjerte han i Jerusalem.+ Og hans mors navn var Nehụsjta; hun var datter av Ẹlnatan fra Jerusalem.  Og han fortsatte å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne, i samsvar med alt det hans far hadde gjort.+ 10  På den tiden drog babylonerkongen Nebukadnẹsars tjenere opp til Jerusalem, slik at byen kom under beleiring.+ 11  Senere kom Nebukadnẹsar, kongen i Babylon, mot byen, mens hans tjenere beleiret den.+ 12  Til slutt gikk Jehọjakin, Judas konge, ut til kongen i Babylon,+ han selv og hans mor+ og hans tjenere og hans fyrster og hans hoffmenn; og kongen i Babylon tok ham så til fange i sitt åttende+ år som konge. 13  Deretter førte han alle skattene i Jehovas hus og skattene i kongens hus ut derfra,+ og videre hogg han i stykker alle de gullredskapene+ som Salomo, Israels konge, hadde laget i Jehovas tempel, akkurat som Jehova hadde sagt. 14  Og han førte hele Jerusalem og alle fyrstene+ og alle de tapre veldige+ menn i landflyktighet+ — ti tusen førte han i landflyktighet — og likeså hver håndverker+ og alle som bygde forskansninger. Ingen ble latt tilbake, bortsett fra den ringe klassen+ av landets folk. 15  Han førte således Jehọjakin+ i landflyktighet til Babylon;+ og kongens mor+ og kongens hustruer og hans hoffmenn+ og de fremste menn i landet førte han bort som landflyktige fra Jerusalem til Babylon. 16  Når det gjelder alle de tapre menn, sju tusen, og håndverkerne og dem som bygde forskansninger, ett tusen, alle de veldige menn som førte krig, så gikk kongen i Babylon i gang med å føre dem som landflyktige til Babylon.+ 17  Videre gjorde kongen i Babylon+ hans onkel Mattạnja+ til konge i hans sted. Så forandret han navnet hans til Sidkịa.*+ 18  Tjueen år gammel var Sidkịa*+ da han begynte å regjere, og i elleve år regjerte han i Jerusalem. Og hans mors navn var Hạmutal;+ hun var datter av Jeremia* fra Lịbna. 19  Og han fortsatte å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne, i samsvar med alt det Jehọjakim hadde gjort.+ 20  For på grunn av Jehovas vrede+ skjedde dette i Jerusalem og i Juda, inntil han hadde kastet dem bort fra sitt ansikt.+ Og Sidkịa begynte å gjøre opprør mot kongen i Babylon.+

Fotnoter

«Babylon», LXXVg; MSy: «Babel».
El.: «arameere». M: «arameere»; LXXVg: «syrere»; Sy: «edomitter».
El.: «Så ble navnet hans forandret til Sidkia.»
Betyr «Jehova er rettferdighet». Hebr.: Tsidhqijjạhu.
Hebr.: Jirmejạhu. Jf. fotn. til Jer 1:1, «Jeremia».