Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Kongebok 23:1–37

23  Så sendte kongen bud, og de samlet alle Judas og Jerusalems eldste hos ham.+  Deretter gikk kongen opp til Jehovas hus, og likeså alle Judas menn og alle Jerusalems innbyggere med ham, og likeså prestene+ og profetene og hele folket, både små og store;+ og han begynte å lese+ for deres ører alle ordene i paktsboken+ som var blitt funnet i Jehovas hus.+  Og kongen ble stående ved søylen+ og sluttet nå pakten+ framfor Jehova om at en skulle vandre+ etter Jehova og holde hans bud+ og hans vitnesbyrd*+ og hans forskrifter+ av hele sitt hjerte+ og av hele sin sjel+ ved å gjøre etter denne paktens ord, som stod skrevet i denne boken.+ Og hele folket sluttet opp om pakten.+  Deretter befalte kongen øverstepresten Hilkịa+ og prestene av annen rang og dørvokterne+ å føre ut av Jehovas tempel alle de redskapene som var laget for Bạ’al+ og for den hellige pælen+ og for hele himlenes hær.+ Så brente han dem utenfor Jerusalem på Kẹdron-terrassene,+ og han førte støvet av dem til Betel.+  Og han avsatte prestene for de fremmede gudene,* dem som Judas konger hadde innsatt for at de skulle frambringe offerrøyk på offerhaugene i Judas byer og i Jerusalems omegn, og likeså dem som frambrakte offerrøyk for Bạ’al,+ for solen og for månen og for Dyrekretsens stjernebilder og for hele himlenes hær.+  Dessuten førte han den hellige pælen+ ut av Jehovas hus til utkanten av Jerusalem, til Kẹdron-elvedalen, og brente den+ i Kẹdron-elvedalen og malte den til støv og kastet støvet av den på folkets sønners gravsted.+  Videre rev han ned husene til de mannlige tempelprostituerte+ som var i Jehovas hus, hvor kvinnene vevde telthelligdommer til den hellige pælen.  Så førte han alle prestene bort fra byene i Juda, slik at han kunne gjøre offerhaugene hvor prestene hadde frambrakt offerrøyk, uegnet for tilbedelse, fra Gẹba+ like til Bẹ’er-Sjẹba;+ og han rev ned offerhaugene ved portene,* de som var ved Josvas, byhøvedsmannens, portinngang, som lå til venstre når en kom inn* gjennom byporten.  Prestene+ ved offerhaugene pleide imidlertid ikke å komme opp til Jehovas alter i Jerusalem, men spiste usyrede+ brød blant sine brødre. 10  Og han gjorde Tọfet,*+ som er i Hịnnoms sønners dal,*+ uegnet for tilbedelse, for at ingen skulle la sin sønn eller sin datter gå gjennom ilden+ for Mọlek.+ 11  Videre sørget han for at de hestene som Judas konger hadde gitt til solen, ikke mer gikk inn i Jehovas hus ved hoffmannen Nạtan-Mẹleks spiserom,+ som lå i søylegangene; og solvognene+ brente han opp med ild. 12  Og de altrene som var på taket av Ạkas’ takkammer,+ de som Judas konger hadde laget, og de altrene+ som Manạsse hadde laget i to forgårder til Jehovas* hus, rev kongen ned, og deretter knuste han dem der,* og han kastet støvet av dem i Kẹdron-elvedalen. 13  Og de offerhaugene som lå foran+ Jerusalem, de som lå til høyre for* Ødeleggelsens fjell,* og som Salomo,+ Israels konge, hadde bygd for Ạsjtoret,+ sidonernes avskyelighet, og for Kẹmosj,+ Mọabs avskyelighet, og for Mịlkom,+ Ạmmons sønners vederstyggelighet, gjorde kongen uegnet for tilbedelse. 14  Og han slo de hellige støttene i stykker+ og hogg dessuten ned de hellige pælene og fylte de stedene hvor de hadde stått, med menneskeben. 15  Og også det alteret som var i Betel,+ den offerhaugen som Jerọboam,+ Nẹbats sønn, hadde laget, han som fikk Israel til å synde,+ også det alteret og den offerhaugen rev han ned. Så brente han offerhaugen; han malte den til støv* og brente opp den hellige pælen. 16  Da Josjịa* vendte seg om, fikk han se gravstedene som var der på fjellet. Han sendte derfor bud og tok benene fra gravstedene og brente+ dem på alteret, for å gjøre det uegnet for tilbedelse, i samsvar med Jehovas* ord,+ det som den sanne Guds mann hadde forkynt,+ han som forkynte disse ting. 17  Så sa han: «Hva er det for en gravstein som jeg ser der borte?» Da sa mennene i byen til ham: «Det er gravstedet+ til den sanne Guds mann som kom fra Juda+ og begynte å forkynne disse ting som du har gjort mot alteret i Betel.»+ 18  Han sa da: «La ham hvile.+ La ikke noen få forstyrre hans ben.» De lot derfor hans ben være, sammen med benene av den profeten+ som var kommet fra Samạria. 19  Også alle de offerhaug-husene+ som var i Samạrias byer,+ og som Israels konger+ hadde bygd for å vekke forargelse,*+ fjernet Josjịa, og så gjorde han med dem i samsvar med alle de gjerningene som han hadde gjort i Betel.+ 20  Han ofret således alle offerhaug-prestene+ som var der, på altrene og brente menneskeben på dem.+ Deretter vendte han tilbake til Jerusalem. 21  Kongen befalte nå hele folket og sa: «Hold påske+ for Jehova* DERES Gud i samsvar med det som står skrevet i denne paktsboken.»+ 22  For en påske som denne var ikke blitt holdt siden dommernes dager, de som dømte Israel,+ heller ikke i alle Israels kongers og Judas kongers dager.+ 23  Men i kong Josjịas attende år ble denne påsken holdt for Jehova* i Jerusalem.+ 24  Også åndemediene+ og dem som hadde som yrke å forutsi+ begivenheter, og tẹrafim-bildene*+ og de skitne avgudene+ og alle avskyelighetene+ som hadde vært å se i Juda land og i Jerusalem, fjernet Josjịa, for at han virkelig skulle oppfylle lovens ord+ som stod skrevet i den boken+ som presten Hilkịa hadde funnet i Jehovas hus.+ 25  Og før ham hadde det ikke vært noen konge som han, som vendte tilbake+ til Jehova* av hele sitt hjerte og av hele sin sjel+ og av hele sin virkekraft, i samsvar med hele Mose lov; heller ikke etter ham har det stått fram noen som han. 26  Likevel vendte Jehova* ikke om fra sin store, brennende vrede, den vrede som hadde flammet opp mot Juda+ på grunn av alle de krenkelser som Manạsse hadde fått dem til å krenke ham med.+ 27  Men Jehova* sa: «Også Juda+ skal jeg støte bort fra mitt ansikt,+ slik som jeg har støtt Israel bort;+ og jeg skal visselig forkaste denne byen som jeg har utvalgt, ja Jerusalem, og det huset som jeg har sagt dette om: ’Mitt navn skal forbli der.’»+ 28  Og Josjịas øvrige anliggender og alt det han gjorde, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Judas kongers dager? 29  I hans dager drog farao Nẹkoh,+ kongen i Egypt, opp til kongen i Assyria* ved elven Eufrat,+ og kong Josjịa drog da av sted for å møte ham;+ men han slo ham i hjel+ ved Megịddo+ så snart han så ham. 30  Da kjørte hans tjenere ham død fra Megịddo i en vogn og førte ham til Jerusalem+ og begravet ham i hans grav. Deretter tok landets folk Jehọakas,+ Josjịas sønn, og salvet ham og gjorde ham til konge i hans fars sted. 31  Tjuetre år gammel var Jehọakas+ da han begynte å regjere, og i tre måneder regjerte han i Jerusalem. Og hans mors navn var Hạmutal;+ hun var datter av Jeremia fra Lịbna. 32  Og han begynte å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne, i samsvar med alt det hans forfedre hadde gjort.+ 33  Og farao Nẹkoh+ la ham til slutt i lenker+ i Rịbla+ i Hạmat-landet, for at han ikke skulle regjere* i Jerusalem, og han ila så landet en bot+ på hundre talenter* sølv+ og en talent gull.+ 34  Farao Nẹkoh gjorde deretter Ẹljakim,+ Josjịas sønn, til konge i hans far Josjịas sted og forandret navnet hans til Jehọjakim; og Jehọakas tok han og førte ham så til Egypt, hvor han til slutt døde.+ 35  Og sølvet+ og gullet gav Jehọjakim til farao. Men han la skatt+ på landet for å kunne gi sølvet på faraos befaling. I samsvar med hver enkelts personlige skattesats+ inndrev* han sølvet og gullet fra landets folk, for å gi det til farao Nẹkoh. 36  Tjuefem år gammel var Jehọjakim+ da han begynte å regjere, og i elleve år regjerte han i Jerusalem.+ Og hans mors navn var Sebịda; hun var datter av Pedạja fra Rụma. 37  Og han fortsatte å gjøre det som var ondt+ i Jehovas øyne, i samsvar med alt det hans forfedre hadde gjort.+

Fotnoter

El.: «påminnelser».
«prestene for de fremmede gudene». Hebr.: hakkemarịm.
«offerhaugene ved portene». Muligens: «de geitlignende demonenes offerhauger», ved en liten tekstrettelse i M. Se KBL, s. 926.
«når en (en mann) kom inn», LXXLagarde.
«Tofet», M(hebr.: hatTọfeth)Vg; første sted hvor dette navnet forekommer.
Ifølge M; MmargenLXXSyVg og mange hebr. hss.: «Hinnoms sønns dal». Se tillegget, 4C.
Se tillegget, 1C, pkt. 7.
«knuste han dem der», ved en rettelse av M.
Dvs. sør for, når man stod vendt mot øst.
«for Ødeleggelsens fjell». Hebr.: lehar-hamMasjchịth. Dvs. Oljeberget, særlig dets sørligste del, også kalt Forargelsens berg.
«rev han ned, og han knuste dets steiner og malte dem til støv», LXX.
«Josjia». Hebr.: Jo’sjijjạhu, som i 22:1.
Se tillegget, 1C, pkt. 7.
«for å vekke forargelse (forårsake krenkelse)», M; LXXSyVg: «for å krenke Jehova».
Se tillegget, 1C, pkt. 7.
Se tillegget, 1C, pkt. 7.
«terafim-bildene», MLXX; Sy: «avgudene»; Vg: «avgudsbildene». Se fotn. til 1Mo 31:19.
Se tillegget, 1C, pkt. 7.
Se tillegget, 1C, pkt. 7.
Se tillegget, 1C, pkt. 7.
«kongen i Assyria», M; LXXVg: «assyrernes konge».
«for at han ikke skulle regjere», MmargenTLXXVg; MSy: «mens han regjerte».
Se tillegget, 8A.
El.: «oppkrevde». Jf. Da 11:20.