Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Kongebok 22:1–20

22  Åtte år gammel var Josjịa+ da han begynte å regjere, og i trettien år regjerte han i Jerusalem. Og hans mors navn var Jedịda; hun var datter av Adạja fra Bọskat.+  Og han tok til å gjøre det som var rett i Jehovas øyne,+ og å vandre på hele sin forfader Davids vei,+ og han vek ikke av, verken til høyre eller til venstre.+  Og det skjedde i kong Josjịas attende år at kongen sendte sekretæren* Sjạfan,+ sønn av Asạlja, Mesjụllams sønn, til Jehovas hus, idet han sa:  «Gå opp til øverstepresten* Hilkịa,*+ og la ham gjøre klar* de pengene+ som blir brakt inn i Jehovas hus,+ de som dørvokterne+ har samlet inn fra folket;  og la dem overgi dem i hånden på dem som utfører arbeidet,+ de som er utnevnt, i Jehovas hus, så de kan gi dem til dem som utfører arbeidet, de som er i Jehovas hus for å utbedre sprekkene i huset,+  til håndverkerne og bygningsarbeiderne og murerne, og til kjøp av tømmer og tilhogde steiner til utbedring av huset.+  Men det skal ikke holdes regnskap med dem for de pengene som de får i sin hånd,+ for de arbeider med trofasthet.»+  Senere sa øverstepresten* Hilkịa+ til sekretæren Sjạfan:+ «Jeg har funnet selve lovboken+ i Jehovas hus.» Så gav Hilkịa boken til Sjạfan, og han begynte å lese den.  Deretter kom sekretæren Sjạfan inn til kongen og tok til orde og sa til kongen: «Dine tjenere har tømt ut de pengene som fantes i huset, og de er i ferd med å overgi dem i hånden på dem som utfører arbeidet, de som er utnevnt, i Jehovas hus.»+ 10  Og sekretæren Sjạfan fortalte så kongen dette: «Presten Hilkịa har gitt meg en bok.»+ Og Sjạfan begynte å lese den framfor kongen. 11  Og det skjedde da kongen hørte lovbokens ord, at han straks sønderrev sine klær.+ 12  Så gav kongen en befaling til presten Hilkịa og Ạhikam,+ Sjạfans sønn, og Ạkbor, Mikạjas sønn, og sekretæren Sjạfan og kongens tjener Asạja,+ idet han sa: 13  «Gå og spør+ Jehova for meg og for folket og for hele Juda angående ordene i denne boken som er blitt funnet; for stor er Jehovas voldsomme harme,+ som er blitt opptent mot oss fordi våre forfedre+ ikke lyttet til ordene i denne boken, idet de ikke handlet etter alt det som står skrevet vedrørende oss.»+ 14  Da gikk presten Hilkịa og Ạhikam og Ạkbor og Sjạfan og Asạja til profetinnen+ Hulda, hustruen til Sjạllum, sønn av Tịkva, sønn av Hạrkas, han som tok hånd om klærne;+ hun bodde nemlig i Jerusalem, i den andre bydel;* og de begynte å tale til henne.+ 15  Hun sa da til dem: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt:+ ’Si til den mannen som har sendt dere til meg: 16  «Dette er hva Jehova har sagt: ’Se, jeg fører ulykke+ over dette stedet og over dets innbyggere,+ ja alle ordene+ i den boken som Judas konge har lest;+ 17  fordi de har forlatt meg og har gitt seg til å frambringe offerrøyk for andre guder+ for å krenke meg med alle verk av sine hender,+ og min voldsomme harme er blitt opptent mot dette stedet og vil ikke bli slokket.’»’+ 18  Og når det gjelder Judas konge, som sender dere for å spørre Jehova, så er dette hva dere skal si til ham: ’Dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt: «Med hensyn til de ord som du har hørt:+ 19  Ettersom ditt hjerte+ var mykt, slik at du ydmyket+ deg på grunn av Jehova da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere — at det* skal bli til forferdelse og til en forbannelse+ — og du så sønderrev+ dine klær og begynte å gråte framfor meg, derfor har jeg, ja jeg, hørt,» lyder Jehovas utsagn.+ 20  «Derfor, se, jeg samler+ deg til dine forfedre, og du skal visselig bli samlet til din egen gravplass* i fred,+ og dine øyne skal ikke se all den ulykke som jeg fører over dette stedet.»’» Og de brakte så svaret til kongen.

Fotnoter

El.: «skriveren». Hebr.: hassofẹr.
Bokst.: «den store presten», MLXXVg. Se fotn. til 12:10.
Betyr «min del (andel) er Jehova». Hebr.: Chilqijjạhu.
«gjøre klar», M; T: «tømme ut».
Bokst.: «den store presten», MLXX; lat.: pọntifex.
El.: «den nye bydelen; nybyen».
El.: «de».
Bokst.: «dine egne gravsteder».