Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Kongebok 21:1–26

21  Tolv år gammel var Manạsse+ da han begynte å regjere, og i femtifem år regjerte han i Jerusalem. Og hans mors navn var Hefsịba.  Og han tok til å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne,+ i samsvar med vederstyggelighetene hos de nasjonene+ som Jehova hadde drevet ut foran Israels sønner.  Han bygde således opp igjen de offerhaugene som hans far Hiskịa hadde ødelagt,+ og reiste altere for Bạ’al og laget en hellig pæl, slik som Ạkab,+ Israels konge, hadde gjort; og han begynte å bøye seg+ for hele himlenes hær+ og å tjene dem.*+  Og han bygde altere i Jehovas hus,+ som Jehova hadde sagt dette om: «I Jerusalem skal jeg sette mitt navn.»+  Videre bygde han altere for hele himlenes hær+ i to forgårder til Jehovas hus.+  Og han lot sin egen sønn gå gjennom ilden,+ og han utøvde magi+ og så etter varsler og skaffet seg åndemedier+ og slike som har som yrke å forutsi+ begivenheter. Han gjorde i stort omfang det som var ondt i Jehovas øyne, for å krenke ham.  Dessuten satte han det utskårne bildet,+ den hellige pælen som han hadde laget, i det huset+ som Jehova hadde sagt dette om til David og til hans sønn Salomo: «I dette huset og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, skal jeg sette mitt navn til uavgrenset tid.+  Og jeg skal ikke igjen la Israels fot vandre bort fra den jord som jeg gav deres forfedre,+ om de bare er nøye med å gjøre alt det jeg har befalt dem,+ ja med hensyn til hele den lov som min tjener Moses gav dem befaling om.»  Og de lyttet ikke,+ men Manạsse fortsatte å forlede dem til å gjøre mer ondt+ enn de nasjonene+ som Jehova hadde tilintetgjort foran Israels sønner. 10  Og Jehova fortsatte å tale ved sine tjenere profetene+ og sa: 11  «Ettersom Manạsse,+ Judas konge, har gjort disse vederstyggelige+ ting, har han gjort mer ondt enn alt det amorittene+ som var før ham, gjorde, og med sine skitne avguder har han begynt å få også Juda til å synde.+ 12  Derfor, dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt: ’Se, jeg fører en ulykke over Jerusalem+ og Juda, en som vil få det til å ringe for begge ørene på enhver som hører om den.+ 13  Og jeg skal sannelig strekke ut over Jerusalem den målesnoren+ som ble brukt på Samạria,+ og også det nivellérinstrumentet som ble brukt på Ạkabs hus;+ og jeg skal rett og slett tørke av+ Jerusalem, slik som en tørker av den hankeløse skålen, idet en tørker av den og snur den opp ned.*+ 14  Og jeg skal i sannhet forlate min arvs+ rest+ og gi dem i deres fienders hånd, og de vil simpelthen bli til rov og bytte for alle sine fiender,+ 15  fordi de gjorde det som var ondt i mine øyne, og stadig krenket meg fra den dag da deres forfedre gikk ut av Egypt, og til denne dag.’»+ 16  Og Manạsse utgjøt også uskyldig blod+ i svært store mengder, inntil han hadde fylt Jerusalem fra ende til annen,* i tillegg til hans synd som han fikk Juda til å synde med ved å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne.+ 17  Og Manạsses øvrige anliggender og alt det han gjorde, og den synd som han syndet med, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Judas kongers dager? 18  Til slutt la Manạsse seg til hvile hos sine forfedre+ og ble begravet i hagen til sitt hus, i Ụssas hage;+ og hans sønn Ạmon begynte å regjere i hans sted. 19  Tjueto år gammel var Ạmon+ da han begynte å regjere, og i to år+ regjerte han i Jerusalem. Og hans mors navn var Mesjụllemet; hun var datter av Hạrus fra Jọtba. 20  Og han fortsatte å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne, slik som hans far Manạsse hadde gjort.+ 21  Og han fortsatte å vandre på hele den vei som hans far hadde vandret på,+ og han fortsatte å tjene de skitne avgudene+ som hans far hadde tjent, og å bøye seg for dem. 22  Slik forlot han Jehova,+ sine forfedres Gud, og han vandret ikke på Jehovas vei.+ 23  Til slutt sammensverget noen av Ạmons tjenere seg mot ham og slo kongen i hjel+ i hans eget hus. 24  Men landets folk slo i hjel alle dem som hadde sammensverget seg+ mot kong Ạmon. Så gjorde landets folk hans sønn Josjịa+ til konge i hans sted. 25  Og Ạmons øvrige anliggender, det han gjorde, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Judas kongers dager? 26  Så begravet de* ham i hans grav i Ụssas hage;+ og hans sønn Josjịa+ begynte å regjere i hans sted.

Fotnoter

El.: «og å tilbe dem; og å yte dem hellig tjeneste». Hebr.: wajja‛avọdh ’othạm.
«opp ned». Bokst.: «på dens ansikt».
«fra ende til annen». Bokst.: «munn til munn». Jf. fotn. til 10:21.
«de», TLagardeLXXSyVg; M: «man (han)».