Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Kongebok 19:1–37

19  Og det skjedde da kong Hiskịa+ hørte det, at han straks sønderrev sine klær+ og kledde seg i sekkelerret+ og gikk inn i Jehovas hus.+  Videre sendte han Ẹljakim,+ som var satt over husstanden, og sekretæren Sjẹbnah+ og de eldste blant prestene, kledd i sekkelerret, til profeten Jesaja,*+ sønn av Ạmoz.+  Og de sa så til ham: «Dette er hva Hiskịa har sagt: ’Dette er en dag med trengsel+ og refselse+ og foraktfull frekkhet;+ for sønnene er kommet helt til livmormunnen,+ men det er ingen kraft til å føde.+  Kanskje Jehova din Gud hører+ alle rabsjạkens ord, han som hans herre, kongen i Assyria, har sendt for å håne+ den levende Gud, og Jehova din Gud krever ham til regnskap for de ord som han har hørt.+ Og du må sende opp en bønn+ for den rest+ som ennå finnes.’»  Kong Hiskịas tjenere kom altså inn til Jesaja.+  Da sa Jesaja til dem: «Dette er hva dere skal si til DERES herre: ’Dette er hva Jehova har sagt:+ «Vær ikke redd+ på grunn av de ord som du har hørt, og som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.+  Se, jeg legger en ånd+ i ham, og han skal høre en melding+ og vende tilbake til sitt eget land; og jeg skal visselig la ham falle for sverdet i sitt eget land.»’»+  Etter dette vendte rabsjạken+ tilbake og fant Assyrias konge i kamp mot Lịbna;+ for han hadde hørt at han hadde brutt opp fra Lạkisj.+  Han hørte at det ble sagt om Tirhạka, kongen i Etiopia:* «Se, han har dratt ut for å kjempe mot deg.» Derfor sendte han igjen sendebud+ til Hiskịa, idet han sa: 10  «Dette er hva dere skal si til Hiskịa, Judas konge: ’La ikke din Gud, som du setter din lit til, bedra deg,+ når han sier: «Jerusalem+ vil ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.»+ 11  Se, du har selv hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, at de har viet dem til tilintetgjørelse;+ skal så du bli utfridd?+ 12  Har gudene+ til de nasjonene som mine forfedre ødela, utfridd dem, ja Gọsan+ og Kạran+ og Rẹsef og Edens+ sønner som var i Tel-Ạssar?+ 13  Hvor er han — Hạmats+ konge og Ạrpads+ konge og kongen over byene Sefarvạjim, Hẹna og Ịvva?’»+ 14  Så tok Hiskịa brevene av sendebudenes hånd og leste dem,+ og deretter gikk Hiskịa opp til Jehovas hus og bredte det ut framfor Jehova.+ 15  Og Hiskịa begynte å be+ framfor Jehova og si: «Jehova, Israels Gud,+ som sitter over kjerubene,+ du alene er den sanne Gud for alle jordens riker.+ Det er du som har dannet himlene+ og jorden.+ 16  Bøy ditt øre til, Jehova, og hør!+ Lukk opp dine øyne,+ Jehova, og se, og hør de ord som Sạnkerib har sendt for å håne+ den levende Gud.* 17  Det er sant, Jehova, at Assyrias konger har herjet nasjonene og deres land.+ 18  Og de har overgitt deres guder til ilden, fordi de ikke var guder,*+ men verk av menneskehender,+ tre og stein; derfor tilintetgjorde de dem. 19  Og nå, Jehova, vår Gud,+ frels oss+ av hans hånd, det ber jeg om, så alle jordens riker kan kjenne at du, Jehova, alene er Gud.»+ 20  Og Jesaja, sønn av Ạmoz, sendte så bud til Hiskịa og sa: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt:+ ’Den bønnen+ som du har rettet til meg angående Sạnkerib, kongen i Assyria, har jeg hørt.+ 21  Dette er det ord som Jehova har talt mot ham: «Jomfruen, Sions datter,* har foraktet deg,+ hun har spottet deg.+ Bak deg har Jerusalems datter*+ ristet på hodet.+ 22  Hvem har du hånt+ og spottet?+ Og mot hvem har du hevet din røst,+ og mot hvem løfter du dine øyne til det høye?+ Det er mot Israels Hellige!+ 23  Ved dine sendebud+ har du hånt Jehova,* og du sier:+ ’Med mine mange* stridsvogner skal jeg selv+ — skal jeg sannelig stige opp til fjellområdenes høyde,+ de fjerneste deler av Libanon;+ og jeg skal hogge ned dets høye sedrer,+ dets utsøkte einertrær.+ Og jeg vil trenge fram til dets ytterste overnattingssted, dets frukthages skog.+ 24  Jeg — jeg skal sannelig grave og drikke fremmede vann, og med mine fotsåler skal jeg tørke ut alle Egypts Nil-kanaler.’+ 25  Har du ikke hørt det?+ Fra fjerne tider har det vært det jeg vil gjøre.+ Fra svunne dager har jeg jo utformet det.+ Nå vil jeg la det komme.+ Og du skal la befestede byer bli lagt øde som ruinhauger.+ 26  Og deres innbyggere vil være kraftløse;+ de vil rett og slett være skrekkslagne og bli til skamme.+ De skal bli som markens planter og grønt, spedt gress,+ gress på takene,+ når det blir avsvidd for østavinden.+ 27  Og når du sitter stille, og når du går ut,+ og når du kommer inn, så vet jeg det,+ likeså når du hisser deg opp mot meg,+ 28  for din opphisselse mot meg+ og din brøling har nådd opp til mine ører.+ Og jeg skal visselig sette min krok i din nese og mitt bissel mellom dine lepper,+ og jeg skal i sannhet føre deg tilbake den veien du er kommet.»+ 29  Og dette skal være tegnet for deg:+ Dette året vil en spise* det som vokser opp fra spilte korn,+ og i det andre året korn som skyter opp av seg selv; men i det tredje året skal dere så+ og høste og plante vingårder og spise deres frukt.+ 30  Og de som slipper unna av Judas hus, de som er tilbake,+ skal i sannhet slå rot nede og bære frukt oppe.+ 31  For fra Jerusalem skal en rest utgå,+ og de unnslupne fra Sion-fjellet.+ Det er hærstyrkenes Jehovas* nidkjærhet+ som skal gjøre dette. 32  Derfor, dette er hva Jehova har sagt om kongen i Assyria:+ «Han skal ikke komme inn i denne byen+ og ikke skyte en pil+ inn i den og ikke komme imot den med skjold og ikke kaste opp en beleiringsvoll+ mot den. 33  Den veien som han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme, lyder Jehovas utsagn.+ 34  Og jeg skal med sikkerhet forsvare+ denne byen for å frelse den, for min egen skyld+ og for min tjener Davids skyld.»’»+ 35  Og det skjedde samme natt at Jehovas engel deretter gikk ut og slo i hjel hundre og åttifem tusen i assyrernes+ leir.+ Da folk stod opp, tidlig om morgenen, se, da var de alle sammen døde kropper.+ 36  Derfor brøt Sạnkerib,+ kongen i Assyria, opp og drog bort og vendte tilbake,+ og han slo seg til i Nịnive.+ 37  Og det skjedde mens han bøyde seg ned i sin gud* Nịsroks hus,+ at hans egne sønner* Adrammẹlek og Sarẹser slo ham i hjel med sverdet,+ og selv unnslapp de til Ạrarat-landet.*+ Og hans sønn Asarhạddon+ begynte å regjere i hans sted.

Fotnoter

Betyr «Jehovas frelse». Hebr.: Jesja‛ejạhu; LXXVg: «Esaias».
«kongen i Etiopia», Vg; LXX: «etiopiernes konge»; hebr.: melekh-Kusj.
«den levende Gud». Hebr.: ’Elohịm, flt., etterfulgt av adjektivet chai, «levende», i ent.; slik også i v. 4.
El.: «ikke var Gud». Hebr.: lo’ ’elohịm; LXXVg: «ikke var guder».
El.: «Sion-datteren; datteren Sion». Det hebr. uttrykket refererer til byen (Sion, dvs. Jerusalem) el. til byens innbyggere.
El.: «Jerusalem-datteren; datteren Jerusalem». Se fotn. til «Sions datter» ovenfor.
Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
«Med . . . mange», MmargenLXXSyVg og Jes 37:24.
«vil en spise». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
«hærstyrkenes Jehovas», MmargenLXXSyVg, mange hebr. hss. og Jes 37:32. M har vokaltegn for ordet «hærstyrkenes», men ingen konsonanter; oversettelsen følger altså qerẹ (det leste), ikke kethịv (det skrevne).
«sin gud». Hebr.: ’elohạw (av ’elọah), majestetsflt., brukt om den falske guden Nisrok.
«hans egne sønner», MmargenLXXSyVg, mange hebr. hss. og Jes 37:38. Ifølge qerẹ (det leste), men ikke ifølge kethịv (det skrevne). Se fotn. til v. 31.
«Ararat-landet», MLXXSy; Vg: «armenernes land».