Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Kongebok 18:1–37

18  Og det skjedde i det tredje året til Hosjẹa,+ Ẹlahs sønn, Israels konge, at Hiskịa+ ble konge; han var sønn av Ạkas,+ Judas konge.  Tjuefem år gammel var han da han begynte å regjere, og i tjueni år regjerte han i Jerusalem. Og hans mors navn var Ạbi;* hun var datter av Sakạrja.+  Og han fortsatte å gjøre det som var rett i Jehovas øyne,+ i samsvar med alt det hans forfader David hadde gjort.+  Det var han som fjernet offerhaugene+ og slo i stykker de hellige støttene+ og hogg ned den hellige+ pælen og knuste kobberslangen+ som Moses hadde laget;+ for helt til de dager hadde Israels sønner stadig frambrakt offerrøyk+ for den, og den ble gjerne kalt kobberslange-gudebildet.*+  Til Jehova, Israels Gud, satte han sin lit;+ og etter ham var det ikke noen som han blant alle Judas konger,+ og heller ikke blant dem som hadde vært før ham.+  Og han fortsatte å holde seg til Jehova.+ Han vek ikke av fra å følge ham, men han fortsatte å holde hans bud, dem som Jehova hadde gitt Moses befaling om.+  Og Jehova viste seg å være med ham.+ Hvor som helst han drog ut, handlet han klokt;+ og han begynte å gjøre opprør mot kongen i Assyria og tjente ham ikke.+  Det var han som slo filisterne+ helt til Gạza+ og likeså områdene omkring, fra vaktmennenes tårn+ like til den befestede by.  Og det skjedde i kong Hiskịas* fjerde år, det vil si i det sjuende året til Hosjẹa,+ Ẹlahs sønn, Israels konge, at Salmanạssar,+ kongen i Assyria, drog opp mot Samạria og begynte å beleire byen.+ 10  Og de inntok den+ så ved slutten av en periode på tre år; i Hiskịas sjette år, det vil si i Hosjẹas, Israels konges, niende år, ble Samạria inntatt.+ 11  Deretter førte kongen i Assyria+ Israel i landflyktighet+ til Assyria og lot dem slå seg ned i Hạlah+ og i Hạbor+ ved elven Gọsan og i medernes byer,+ 12  fordi de ikke hadde lyttet+ til Jehova sin Guds røst, men stadig hadde overtrådt hans pakt,+ ja alt det Jehovas tjener Moses+ hadde befalt.+ De verken lyttet eller handlet deretter. 13  Og i kong Hiskịas fjortende år drog Sạnkerib,+ kongen i Assyria,+ opp mot alle Judas befestede byer og begynte å erobre dem. 14  Da sendte Hiskịa, Judas konge, bud til Assyrias konge i Lạkisj og sa: «Jeg har syndet. Trekk deg tilbake fra meg. Hva som helst du måtte pålegge meg, skal jeg bære.»+ Kongen i Assyria påla da Hiskịa, Judas konge, å betale tre hundre talenter* sølv+ og tretti talenter gull. 15  Derfor gav Hiskịa alt det sølvet som fantes i Jehovas hus+ og blant skattene i kongens hus.+ 16  På den tiden hogg Hiskịa av dørene i Jehovas tempel*+ og dørstolpene som Hiskịa, Judas konge, hadde kledd,+ og gav dem* så til kongen i Assyria. 17  Og kongen i Assyria+ sendte så tạrtanen*+ og rabsạrisen* og rabsjạken*+ fra Lạkisj+ med en veldig militær styrke til kong Hiskịa, til Jerusalem, for at de skulle dra opp og komme til Jerusalem. De drog da opp og kom og stanset ved den øvre dammens vannledning,+ som er ved landeveien til tøyvaskerens mark.+ 18  Og de begynte å rope på kongen, men da kom Ẹljakim,+ Hilkịas* sønn, som var satt over husstanden, ut til dem sammen med sekretæren Sjẹbnah+ og Jọah, sønn av Ạsaf, riksskriveren. 19  Rabsjạken+ sa da til dem: «Jeg ber dere, si til Hiskịa: ’Dette er hva den store konge,+ Assyrias konge, har sagt: «Hva er det for en fortrøstning som du har satt din lit til?+ 20  Du har sagt (men det er bare leppers ord): ’Det finnes råd+ og velde til krigen.’ Hvem har du nå satt din lit til, ettersom du har gjort opprør+ mot meg? 21  Se nå, du har satt din lit til støtten fra denne knekkede rørstaven,+ Egypt.+ Om en mann skulle støtte seg på den, ville den med sikkerhet trenge inn i hånden hans og gjennombore den. Slik er farao,+ kongen i Egypt, for alle som setter sin lit til ham. 22  Og dersom dere sier til meg: ’Det er Jehova+ vår Gud vi har satt vår lit til’,+ er det da ikke hans offerhauger+ og hans altere Hiskịa+ har fjernet, mens han sier til Juda og Jerusalem: ’Foran dette alteret skal dere bøye dere ned, i Jerusalem’?»’+ 23  Så nå ber jeg deg: Inngå et veddemål+ med min herre, kongen i Assyria, og la meg gi deg to tusen hester for å se om du på din side kan sette ryttere på dem.+ 24  Hvordan skulle du så kunne vende bort ansiktet til* en eneste stattholder blant de ringeste av min herres tjenere,+ når du på din side setter din lit til Egypt med hensyn til vogner+ og hestfolk?+ 25  Er det da uten bemyndigelse fra Jehova jeg har dratt opp mot dette stedet for å ødelegge det? Jehova selv har sagt til meg:+ ’Dra opp mot dette landet, og du skal ødelegge det.’» 26  Da sa Ẹljakim,+ Hilkịas sønn, og Sjẹbnah+ og Jọah+ til rabsjạken:+ «Vær så vennlig å tale med dine tjenere på syrernes språk,*+ for vi forstår det;* og tal ikke med oss på jødenes språk*+ for ørene på folket som er på muren.» 27  Men rabsjạken sa til dem: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ord? Er det ikke til de mennene som sitter på muren — at de kommer til å spise sin egen avføring+ og drikke sin egen urin sammen med dere?»+ 28  Og rabsjạken fortsatte å stå og rope med høy røst på jødenes språk;+ og han talte videre og sa: «HØR den store konges,+ Assyrias konges, ord. 29  Dette er hva kongen har sagt: ’La ikke Hiskịa bedra dere, for han er ikke i stand til å utfri dere av min hånd.+ 30  Og la ikke Hiskịa få dere til å sette DERES lit til Jehova,+ idet han sier: «Jehova kommer med sikkerhet til å utfri+ oss, og denne byen vil ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.»+ 31  Hør ikke på Hiskịa; for dette er hva Assyrias konge har sagt: «Overgi dere til meg* og kom ut til meg, og spis, hver av sin egen vinranke og hver av sitt eget fikentre,+ og drikk vann, hver av sin egen cisterne,+ 32  inntil jeg kommer og tar dere med til et land likt DERES eget land,+ et land med korn og ny vin, et land med brød+ og vingårder,+ et land med oljerike oliventrær og honning;+ og forbli i live, så dere ikke dør. Og hør ikke på Hiskịa, for han forleder dere, når han sier: ’Jehova — han kommer til å utfri oss.’+ 33  Har noen av nasjonenes guder noensinne utfridd+ sitt land av Assyrias konges hånd?+ 34  Hvor er Hạmats+ og Ạrpads+ guder? Hvor er Sefarvạjims,+ Hẹnas+ og Ịvvas+ guder? Har de utfridd Samạria av min hånd?+ 35  Hvem er det blant alle landenes guder som har utfridd sitt land av min hånd,+ så Jehova skulle utfri Jerusalem av min hånd?»’»+ 36  Og folket forholdt seg taust+ og svarte ham ikke et ord,+ for kongens påbud lød: «Dere skal ikke svare ham.»+ 37  Men Ẹljakim,+ Hilkịas sønn, som var satt over husstanden, og sekretæren Sjẹbnah+ og Jọah,+ sønn av Ạsaf, riksskriveren, kom til Hiskịa med sønderrevne klær+ og fortalte ham rabsjạkens ord.

Fotnoter

«Abi» (kortform av Abija), MVg; i 2Kr 29:1: «Abija»; gr.: Ạbou.
Bokst.: «og han (man) begynte å kalle den Nehusjtan».
«Hiskias». Hebr.: Chizqijjạhu, som i 16:20.
Se tillegget, 8A.
«tempel». Hebr.: hekhạl; gr.: naou; lat.: tẹmpli. Jf. fotnoter til 20:18 og Mt 23:16, «templet».
Det siktes tydeligvis til det gullet som han hadde latt dørene og dørstolpene bli kledd med.
El.: «befalingsmannen».
El.: «den øverste hoffmannen».
El.: «den øverste munnskjenken».
«Hilkia» betyr «min del (andel) er Jehova». Hebr.: Chilqijjạhu.
«vende bort ansiktet til». El.: «drive tilbake».
El.: «på arameisk». Hebr.: ’aramịth; det første stedet hvor dette ordet forekommer. Se Esr 4:7; Jes 36:11; Da 2:4.
Bokst.: «for vi hører».
El.: «på jødisk». Hebr.: jehudhịth; det første stedet hvor dette ordet forekommer.
Bokst.: «Gjør sammen med meg en velsignelse [dvs. det som vil bli til velsignelse]».