Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Kongebok 16:1–20

16  I Pẹkahs, Remạljas sønns, syttende år ble Ạkas+ konge; han var sønn av Jọtam, Judas konge.  Tjue år gammel var Ạkas da han begynte å regjere, og i seksten år regjerte han i Jerusalem, og han gjorde ikke det som var rett i Jehova hans Guds øyne, som hans forfader David hadde gjort.+  Og han vandret på Israels kongers vei,+ og han lot til og med sin egen sønn gå gjennom ilden,+ i samsvar med vederstyggelighetene+ til de nasjonene som Jehova hadde drevet ut for Israels sønners skyld.  Og han fortsatte å ofre og frambringe offerrøyk på offerhaugene+ og på høydene+ og under hvert frodig tre.+  Det var på den tiden Rẹsin,+ Syrias konge, og Pẹkah,+ Remạljas sønn, Israels konge, gikk i gang med å dra opp mot Jerusalem i krig og beleiret Ạkas, men de var ikke i stand til å kjempe.+  Rẹsin, kongen i Syria, gav på den tiden Ẹlat+ tilbake til Ẹdom,* og deretter fordrev han jødene fra Ẹlat; og edomittene* kom til Ẹlat, og der er de blitt boende fram til denne dag.  Da sendte Ạkas sendebud til Tịglat-Pilẹser,+ kongen i Assyria, og sa: «Jeg er din tjener+ og din sønn. Kom opp og frels+ meg av Syrias konges hånd og av Israels konges hånd, for de reiser seg mot meg.»  Og Ạkas tok det sølvet og gullet som fantes i Jehovas hus og blant skattene i kongens hus,+ og sendte en bestikkelse+ til kongen i Assyria.  Da hørte kongen i Assyria på ham, og kongen i Assyria drog opp til Damaskus+ og inntok byen+ og førte folket der i landflyktighet til Kir,+ og Rẹsin+ slo han i hjel. 10  Så drog kong Ạkas+ for å møte Tịglat-Pilẹser,+ kongen i Assyria, i Damaskus, og han fikk se det alteret+ som var i Damaskus. Da sendte kong Ạkas presten Ụrija en tegning* av alteret og en modell av det som viste hele dets utførelse.+ 11  Og presten Ụrija+ gikk i gang med å bygge alteret.+ I samsvar med alt det kong Ạkas hadde sendt bud om fra Damaskus, slik laget presten Ụrija det, før kong Ạkas kom fra Damaskus. 12  Da kongen kom fra Damaskus, fikk kongen se alteret; og kongen begynte å gå fram til alteret+ og frambære ofre på det.+ 13  Og han fortsatte å la sitt brennoffer+ og sitt kornoffer+ ryke+ og å utøse sitt drikkoffer+ og å stenke blodet av sine fellesskapsofre på alteret. 14  Og kobberalteret+ som stod framfor Jehova, førte han nå fram fra dets plass foran huset, fra plassen mellom hans alter og Jehovas hus,+ og satte det på nordsiden av sitt alter. 15  Videre befalte kong Ạkas ham, altså presten Ụrija,+ og sa: «La morgenbrennofferet ryke på det store alteret,+ likeså kveldskornofferet+ og kongens brennoffer+ og hans kornoffer og brennofferet for alt folket i landet og deres kornoffer og deres drikkofre; og alt blodet av et brennoffer og alt blodet av et slaktoffer skal du stenke på det. Når det gjelder kobberalteret, så blir det noe som jeg får ta opp til overveielse.» 16  Og presten Ụrija+ gikk i gang med å gjøre alt det kong Ạkas hadde befalt.+ 17  Kong Ạkas skar+ dessuten i stykker sideveggene+ på vognene+ og fjernet karene+ fra dem; og havet+ tok han ned av kobberoksene+ som stod under det, og satte det så på en brolegning av stein. 18  Og den overdekte konstruksjonen for sabbaten som de hadde bygd i huset, og kongens ytre inngang flyttet han fra Jehovas hus på grunn av kongen i Assyria. 19  Og Ạkas’ øvrige anliggender, det han gjorde, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Judas kongers dager? 20  Til slutt la Ạkas seg til hvile hos sine forfedre og ble begravet hos sine forfedre i Davidsbyen;+ og hans sønn Hiskịa*+ begynte å regjere i hans sted.

Fotnoter

Hebr.: ’Arạm (Syria), men her skal man tydeligvis i stedet lese «Edom».
Hebr.: ’aramịm (syrerne), men her skal man tydeligvis i stedet lese «edomittene».
El.: «en etterligning (avbildning)».
Betyr «Jehova styrker». Hebr.: Chizqijjạhu.