Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Kongebok 14:1–29

14  I det andre året til Jehọasj,+ Jehọakas’* sønn, Israels konge, ble Amạsja*+ konge; han var sønn av Jehọasj, Judas konge.  Tjuefem år gammel var han da han begynte å regjere, og i tjueni år regjerte han i Jerusalem. Og hans mors navn var Jehoạddin;+ hun var fra Jerusalem.  Og han fortsatte å gjøre det som var rettskaffent i Jehovas øyne,+ men ikke som sin forfader David.+ Han handlet i samsvar med alt det hans far Jehọasj hadde gjort.+  Men offerhaugene forsvant ikke.+ Folket fortsatte å ofre og frambringe offerrøyk på offerhaugene.+  Og det skjedde, så snart hans hånd hadde fått et fast grep om kongedømmet, at han begynte å slå i hjel+ dem av sine tjenere som hadde slått i hjel hans far kongen.+  Men sønnene til dem som hadde slått ham i hjel, lot han ikke lide døden, i samsvar med det som står skrevet i boken med Mose lov, det som Jehova gav befaling om, idet han sa:+ «Fedre skal ikke lide døden på grunn av sine sønner, og sønner skal ikke lide døden på grunn av sine fedre; men enhver skal lide døden for sin egen synd.»+  Det var han som slo edomittene+ i Saltdalen,+ ti tusen mann, og til slutt erobret Sẹla i krigen, og byen fikk navnet Jọkte’el, som den heter den dag i dag.  Det var på den tiden Amạsja sendte sendebud til Jehọasj, sønn av Jehọakas, Jẹhus sønn, Israels konge, og sa: «Kom! La oss se hverandre i ansiktet.»*+  Da sendte Jehọasj, Israels konge, bud til Amạsja, Judas konge, og sa: «Det tornete ugresset som var på Libanon, det sendte bud til sederen+ som var på Libanon, og sa: ’Gi din datter til min sønn som hustru!’ Men et av markens ville dyr som var på Libanon, kom forbi og trampet ned det tornete ugresset.+ 10  Du har vitterlig slått+ Ẹdom, og ditt hjerte har løftet deg opp.+ Nyt din ære+ og bli i ditt eget hus. Hvorfor skulle du nå innlate deg i strid+ under ugunstige betingelser+ og bli nødt til å falle, du og Juda med deg?» 11  Men Amạsja lyttet ikke.+ Jehọasj, Israels konge, drog da opp, og de begynte å se hverandre i ansiktet,+ han og Amạsja, Judas konge, ved Bet-Sjẹmesj,+ som hører til Juda. 12  Og Juda led til slutt nederlag foran Israel,+ så de la på flukt, hver til sitt telt. 13  Og Amạsja, Judas konge, sønn av Jehọasj, Akạsjas sønn, ham tok Jehọasj, Israels konge, til fange ved Bet-Sjẹmesj. Deretter kom de til Jerusalem, og han laget en bresje i Jerusalems mur ved Ẹfraim-porten,+ helt til Hjørneporten,+ fire hundre alen.* 14  Og han tok alt gullet og sølvet og alle gjenstandene som fantes i Jehovas hus+ og blant skattene i kongens hus, samt gislene,* og vendte så tilbake til Samạria. 15  Og Jehọasjs øvrige anliggender, det han gjorde, og hans velde og hvordan han kjempet mot Amạsja, Judas konge, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Israels kongers dager? 16  Til slutt la Jehọasj seg til hvile hos sine forfedre+ og ble begravet i Samạria+ hos Israels konger, og hans sønn Jerọboam*+ begynte å regjere i hans sted. 17  Og Amạsja,+ Jehọasjs sønn, Judas konge, levde enda femten år etter at Jehọasj,+ Jehọakas’ sønn, Israels konge, var død.+ 18  Og Amạsjas øvrige anliggender, står ikke de oppskrevet i boken+ om hendelsene i Judas kongers dager?+ 19  Med tiden sluttet de seg sammen i en sammensvergelse+ mot ham i Jerusalem, og han flyktet så til Lạkisj;+ men de sendte folk etter ham til Lạkisj og slo ham i hjel der.+ 20  Så førte de ham av sted på hester, og han ble begravet+ i Jerusalem hos sine forfedre i Davidsbyen.+ 21  Deretter tok hele folket i Juda Asạrja,+ som da var seksten år gammel,+ og gjorde ham til konge i hans far Amạsjas+ sted. 22  Det var han som bygde Ẹlat+ og vant byen tilbake til Juda etter at kongen hadde lagt seg til hvile hos sine forfedre. 23  I det femtende året til Amạsja, sønn av Jehọasj, Judas konge, ble Jerọboam,+ sønn av Jehọasj, Israels konge, konge i Samạria og var det i førtien år. 24  Og han fortsatte å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne. Han vendte seg ikke fra noen av alle Jerọboams, Nẹbats sønns, synder, som han hadde fått Israel til å synde med.+ 25  Det var han som gjenopprettet Israels grense fra inngangen til Hạmat+ og helt til Ạraba-havet,+ i samsvar med ordet fra Jehova, Israels Gud, som talte ved sin tjener Jona,+ Amịttais sønn, profeten som var fra Gat-Hẹfer.+ 26  For Jehova hadde sett Israels meget bitre nød.+ Det var verken en hjelpeløs eller en verdiløs* der, og det fantes heller ingen hjelper for Israel.+ 27  Og Jehova hadde lovt at han ikke skulle utslette Israels navn under himlene.+ Derfor frelste+ han dem ved Jerọboams, Jehọasjs sønns, hånd. 28  Og Jerọboams øvrige anliggender og alt det han gjorde, og hans velde, hvordan han kjempet, og hvordan han vant Damaskus+ og Hạmat+ tilbake til Juda i Israel, står ikke det oppskrevet i boken om hendelsene i Israels kongers dager? 29  Til slutt la Jerọboam seg til hvile hos sine forfedre, hos Israels konger, og hans sønn Sakạrja+ begynte å regjere i hans sted.

Fotnoter

«Jehoakas’». Hebr.: Jo’achạz, kortform av Jeho’achạz, som er brukt de fleste stedene.
Betyr «Jehova er sterk». Hebr.: ’Amatsjạhu.
El.: «La oss prøve krefter med hverandre.»
Ca. 178 m.
Bokst.: «pantenes sønner».
Dvs. Jeroboam II.
Bokst.: «verken en som er holdt tilbake, eller en som er sluppet fri (forlatt)». Jf. fotn. til 5Mo 32:36, «bare en hjelpeløs og verdiløs».