Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Kongebok 12:1–21

12  I Jẹhus+ sjuende år ble Jehọasj+ konge, og i førti år regjerte han i Jerusalem. Og hans mors navn var Sịbjah; hun var fra Bẹ’er-Sjẹba.  Og Jehọasj fortsatte å gjøre det som var rett i Jehovas øyne, alle de dager av sitt liv da presten Jehojạda underviste ham.+  Men offerhaugene forsvant ikke.+ Folket fortsatte å ofre og frambringe offerrøyk på offerhaugene.  Og Jehọasj sa så til prestene:+ «Alle pengene* for de hellige offergavene+ som blir brakt til Jehovas hus,+ de pengene som hver enkelt pålegges å betale,*+ pengene for sjelene i samsvar med det hver enkelt verdsettes til,+ alle de pengene som det oppkommer i den enkeltes hjerte å bringe til Jehovas hus,+  dem skal prestene ta til seg selv, hver fra den han kjenner;+ så skal de selv utbedre sprekkene i huset, hvor som helst det finnes en sprekk.»+  Og i kong Jehọasjs tjuetredje år viste det seg at prestene ennå ikke hadde utbedret sprekkene i huset.+  Kong Jehọasj tilkalte derfor presten Jehojạda+ og prestene og sa til dem: «Hvorfor utbedrer dere ikke sprekkene i huset? Så ta nå ikke imot flere penger av dem dere kjenner, men dere skal gi dem med tanke på sprekkene i huset.»+  Da samtykte prestene i at de ikke skulle ta imot flere penger av folket og ikke utbedre sprekkene i huset.  Presten Jehojạda tok nå en kiste*+ og boret et hull i lokket på den og satte den ved siden av alteret, til høyre når en kommer inn i Jehovas hus, og der la prestene, dørvokterne,*+ alle pengene+ som ble brakt inn i Jehovas hus. 10  Og det skjedde, så snart de så at det var mange penger i kisten, at kongens sekretær+ og øverstepresten* pleide å komme opp, og de knyttet dem inn og telte de pengene som fantes i Jehovas hus.+ 11  Og de gav de pengene som var blitt telt opp, i hendene på dem som utførte arbeidet,+ og som var utnevnt til å føre tilsyn med Jehovas hus. De betalte dem så ut til dem som arbeidet i tre, og til bygningsarbeiderne som arbeidet på Jehovas hus, 12  og til murerne og til steinhoggerne+ og til kjøp av tømmer og tilhogde steiner til utbedring av sprekkene i Jehovas hus og til alt som ble brukt på huset for å utbedre det. 13  Men til Jehovas hus ble det ikke laget sølvkar, lyseslokkere,+ skåler,+ trompeter,+ ikke noen som helst gjenstand av gull eller gjenstand av sølv for de pengene som ble brakt til Jehovas hus;+ 14  for de pleide å gi dem til dem som utførte arbeidet, og for dem utbedret de Jehovas hus.+ 15  Og de krevde ikke regnskap+ av de menn i hvis hånd de gav pengene for at de skulle gi dem til dem som utførte arbeidet,+ for de arbeidet i trofasthet.+ 16  Men pengene for skyldofre+ og pengene for syndofre ble ikke brakt til Jehovas hus. De kom derfor til å tilhøre prestene.+ 17  Det var på den tiden Hạsael,+ Syrias konge, tok til å dra opp og kjempe mot Gat+ og innta byen, og deretter vendte Hạsael sitt ansikt+ mot Jerusalem for å dra dit opp.+ 18  Da tok Jehọasj, Judas konge, alle de hellige offergavene+ som hans forfedre Jehọsjafat og Jehọram og Akạsja, Judas konger, hadde helliget, og sine egne hellige offergaver og alt det gullet som fantes blant skattene i Jehovas hus og kongens hus, og sendte+ det til Hạsael, Syrias konge. Han drog da bort fra Jerusalem. 19  Og Jehọasjs* øvrige anliggender og alt det han gjorde, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Judas kongers dager? 20  Hans tjenere+ reiste seg imidlertid og sluttet seg sammen i en sammensvergelse+ og slo Jehọasj i hjel i Vollens*+ hus,+ ved den veien som går ned til Sịlla. 21  Og det var Jọsakar,* Sjịmats sønn, og Jehọsabad,+ Sjọmers sønn, hans tjenere, som slo ham ned, slik at han døde. Så begravet de ham hos hans forfedre i Davidsbyen; og hans sønn Amạsja+ begynte å regjere i hans sted.

Fotnoter

Bokst.: «Alt sølv». Hebr.: kol kẹsef.
«de pengene som hver enkelt pålegges å betale», ved en rettelse av M i overensstemmelse med LXX; M: «pengene (sølvet) fra hver enkelt som går forbi».
«kiste». Hebr.: ’arọn. Se fotn. til 2Mo 25:10, «en Ark».
Bokst.: «terskelens voktere».
El.: «og overpresten». Bokst.: «og den store (største) presten». Hebr.: wehakkohẹn haggadhọl.
Hebr.: Jo’ạsj; men se v. 1⁠–7, 18, hvor det står Jeho’ạsj.
El.: «Millos». Hebr.: millọ’.
«Josakar», AlCaVg og noen hebr. hss.; L: «Josabad»; i 2Kr 24:26: «Sabad».