Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Kongebok 10:1–36

10  Nå hadde Ạkab sytti+ sønner i Samạria.+ Derfor skrev Jẹhu brev og sendte dem til Samạria til Jịsre’els fyrster,+ de eldste+ og dem som var fosterfedre for Ạkab,* idet han sa:  «Og nå, akkurat når dette brevet kommer til dere, er DERES herres sønner hos dere; dere har dessuten stridsvognene og hestene+ og en befestet by og våpnene.  Nå må dere se hvem som er best og mest rettskaffen av DERES herres sønner, og sette ham på hans fars trone.+ Kjemp så for DERES herres hus.»  Og de ble svært, svært redde og begynte å si: «Se, selv ikke to konger+ holdt stand framfor ham; hvordan skal da vi holde stand?»+  Den som var satt over huset, og den som var satt over byen, og de eldste og fosterfedrene+ sendte derfor bud til Jẹhu og sa: «Vi er dine tjenere, og alt det du sier oss, skal vi gjøre. Vi skal ikke gjøre noen til konge. Gjør det som er godt i dine egne øyne.»  Da skrev han enda et brev til dem og sa: «Hvis dere hører meg til+ og det er min røst dere adlyder, så ta hodene til de menn som er DERES herres sønner,+ og kom til meg i Jịsre’el+ i morgen på denne tiden.» Nå var kongens sønner, sytti menn, hos byens fremtredende menn, som oppfostret dem.  Og det skjedde, så snart brevet kom til dem, at de tok kongens sønner og drepte dem, sytti menn,+ og deretter la de hodene deres i kurver og sendte dem til ham i Jịsre’el.  Så kom sendebudet+ inn og fortalte ham det og sa: «De er kommet med kongesønnenes hoder.»+ Da sa han: «LEGG dem i to hauger ved inngangen til porten til i morgen tidlig.»+  Og det skjedde om morgenen at han gikk ut, og han ble stående og sa til alt folket: «Dere er rettferdige.*+ Se, det var jeg som dannet en sammensvergelse+ mot min herre, og til slutt drepte jeg ham;+ men hvem slo i hjel alle disse? 10  Vit da at ikke noe av Jehovas ord, det som Jehova har talt mot Ạkabs hus,+ vil falle uoppfylt til jorden;+ og Jehova selv har gjort det han talte ved sin tjener Elịa.»+ 11  Dessuten gikk Jẹhu i gang med å slå i hjel alle som var igjen av Ạkabs hus i Jịsre’el, og alle hans fremtredende menn+ og hans kjenninger og hans prester,+ inntil han ikke hadde latt noen overlevende som hørte ham til, bli tilbake.+ 12  Og han brøt så opp og kom inn og begav seg deretter i vei til Samạria. På veien dit lå hyrdenes bindehus.* 13  Og Jẹhu traff på brødrene+ til Akạsja,+ Judas konge. Da han sa til dem: «Hvem er dere?», sa de: «Vi er Akạsjas brødre, og vi er på vei ned for å spørre om alt står bra til med* sønnene til kongen og sønnene til landets førstedame.» 14  Straks sa han: «GRIP dem levende!»+ Da grep de dem levende og drepte dem ved bindehusets cisterne,* førtito menn, og han lot ikke en eneste av dem bli tilbake.+ 15  Som han drog videre derfra, traff han på Jehọnadab,*+ Rẹkabs+ sønn, som kom ham i møte. Da han velsignet+ ham, sa han derfor til ham: «Er ditt hjerte rettskaffent* overfor meg, slik som mitt hjerte er overfor ditt hjerte?»+ Til det sa Jehọnadab: «Det er det.» «Hvis det er det, så gi meg din hånd.» Så gav han ham hånden. Da lot han ham stige opp til seg i vognen.+ 16  Deretter sa han: «Følg med meg og se at jeg ikke tolererer noen rivalisering+ med Jehova.»* Og de* lot ham kjøre med ham i stridsvognen hans. 17  Til slutt kom han til Samạria. Han gikk nå i gang med å slå i hjel alle som var igjen av Ạkabs ætt i Samạria, inntil han hadde tilintetgjort dem,+ i samsvar med Jehovas ord, det som han hadde talt til Elịa.+ 18  Videre samlet Jẹhu hele folket og sa til dem: «Ạkab tilbad* Bạ’al* litt.+ Jẹhu skal tilbe ham mye. 19  Så kall nå hit til meg alle Bạ’als profeter,+ alle hans tilbedere+ og alle hans prester.+ La ikke en eneste mangle, for jeg har et stort slaktoffer for Bạ’al. Hver den som mangler, skal ikke bli i live.» Men Jẹhu handlet med list,+ for å tilintetgjøre Bạ’al-tilbederne. 20  Og Jẹhu sa videre: «Dere skal hellige en høytidssamling for Bạ’al.» Da utropte de den. 21  Deretter sendte Jẹhu bud over hele Israel,+ slik at alle Bạ’al-tilbederne kom. Og det var ikke en eneste igjen som ikke kom. Og de fortsatte å gå inn i Bạ’als hus,+ og Bạ’als hus ble fullt fra ende til annen.* 22  Han sa nå til den som var satt over kleskammeret: «Ta fram klær til alle Bạ’al-tilbederne.» Da tok han fram klesdrakten til dem. 23  Så gikk Jẹhu sammen med Jehọnadab,+ Rẹkabs sønn, inn i Bạ’als hus. Han sa nå til Bạ’al-tilbederne: «Undersøk nøye og se etter at det her hos dere ikke er noen av Jehovas tilbedere, men bare Bạ’al-tilbedere.»+ 24  Til slutt gikk de inn for å frambære slaktofre og brennofre, men Jẹhu stilte åtti* mann utenfor, til sin rådighet, og sa så: «Når det gjelder den mann som slipper unna av de menn som jeg gir i DERES hender, så skal den enes sjel gjelde for den andres sjel.»+ 25  Og det skjedde da han var ferdig med å frambære brennofferet, at Jẹhu straks sa til løperne og adjutantene: «Gå inn, slå dem i hjel! La ikke en eneste slippe ut.»+ Og løperne og adjutantene+ begynte å slå dem i hjel med sverdets egg og å kaste dem ut, og de gikk videre helt til Bạ’al-husets by.* 26  Så førte de ut Bạ’al-husets hellige støtter*+ og brente+ hver og én.* 27  Videre rev de ned Bạ’als hellige støtte,+ og de rev ned Bạ’als hus,+ og de gjorde det til et avtrede,+ og det er det den dag i dag. 28  Slik utslettet Jẹhu Bạ’al fra Israel. 29  Bare Jerọboams,+ Nẹbats sønns, synder, som han hadde fått Israel til å synde med,+ vek Jẹhu ikke av fra å følge, nemlig gullkalvene,+ den i Betel og den i Dan.+ 30  Jehova sa derfor til Jẹhu: «Fordi du har handlet vel ved å gjøre det som er rett i mine øyne,+ og du har gjort mot Ạkabs hus etter alt som var i mitt hjerte,+ så skal dine sønner inntil fjerde generasjon sitte på Israels trone.»+ 31  Men Jẹhu var ikke nøye med å vandre i Jehovas, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte.+ Han vek ikke av fra Jerọboams synder, som han hadde fått Israel til å synde med.+ 32  I de dager begynte Jehova å skjære stykke for stykke av Israel; og Hạsael+ fortsatte å slå dem i hele Israels område, 33  fra Jordan mot soloppgangen, hele Gịlead-landet,+ gadittene+ og rubenittene+ og manassittene,+ fra Ạroer,+ som ligger ved Ạrnon-elvedalen, ja Gịlead og Bạsjan.+ 34  Og Jẹhus øvrige anliggender og alt det han gjorde, og all hans velde, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Israels kongers dager? 35  Til slutt la Jẹhu seg til hvile hos sine forfedre,+ og de begravet ham i Samạria; og hans sønn Jehọakas+ begynte å regjere i hans sted. 36  Og de dager da Jẹhu hadde regjert over Israel i Samạria, var tjueåtte år.

Fotnoter

El.: «formyndere for Akab», M; LXX: «fosterfedre for Akabs sønner».
El.: «uskyldige».
El.: «hyrdenes Bet-Eked».
«for å spørre om alt står bra til med». Bokst.: «angående freden (velferden) til».
El.: «ved Bet-Ekeds cisterne».
Betyr «Jehova er villig (edel; sjenerøs)». Jf. fotn. til 2Sa 13:3, «Jehonadab».
El.: «oppriktig».
El.: «og se min nidkjærhet for Jehova».
«de», M; LXXSy: «han».
El.: «ytet hellig tjeneste for». Bokst.: «tjente». Hebr.: ‛avạdh.
Hebr.: habBạ‛al, med bestemt artikkel. Jf. fotn. til 4Mo 22:41, «Bamot-Ba’al».
Bokst.: «fullt, munn til munn». Uttrykket betyr muligens at Ba’als hus var helt tettpakket med folk.
«åtti», MLXXVg; Sy: «tre hundre og åtti»; LXXLagardeItLg(margen): «tre tusen».
«Ba’al-husets by». Kanskje en betegnelse på den indre delen av helligdommen.
«hellige støtter», M; LXXSyVg: «hellige støtte». Muligens den hellige pælen, el. asjeraen.
«hver og én». Bokst.: «den», hunkj., dvs. hver enkelt hellig støtte (pæl).