Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Krønikebok 7:1–22

7  Så snart Salomo nå var ferdig med å be,+ kom det ild ned fra himlene+ og begynte å fortære brennofferet+ og slaktofrene, og Jehovas herlighet+ fylte huset.  Og prestene var ikke i stand til å gå inn i Jehovas hus+ fordi Jehovas herlighet hadde fylt Jehovas hus.  Og alle Israels sønner så på da ilden kom ned og Jehovas herlighet var over huset, og de bøyde+ seg straks på brolegningen med ansiktet mot jorden og kastet seg ned+ og takket Jehova, «for han er god,+ for hans kjærlige godhet varer til uavgrenset tid».+  Og kongen og hele folket frambar slaktoffer for Jehovas ansikt.+  Og kong Salomo frambar så slaktofferet, som bestod av tjueto tusen stykker kveg og hundre og tjue tusen sauer.+ Slik innviet+ kongen og hele folket den sanne Guds hus.  Og prestene+ stod på sine tjenesteposter, og levittene+ stod med instrumentene til ledsagelse av sang+ til Jehova, de som kong David+ hadde laget for å takke Jehova, «for hans kjærlige godhet varer til uavgrenset tid», når David frambar lovprisning ved deres hånd; og prestene blåste høyt i trompetene+ foran dem, mens alle israelittene stod.  Så helliget+ Salomo den midterste delen av forgården som var foran Jehovas hus, for der frambar han brennofrene+ og fettstykkene av fellesskapsofrene; kobberalteret+ som Salomo hadde laget, kunne nemlig ikke romme brennofferet og kornofferet+ og fettstykkene.+  Og på det tidspunktet begynte Salomo å holde høytiden,+ i sju dager, og hele Israel med ham,+ en svært stor menighet*+ fra inngangen til Hạmat+ like til Egypt-elvedalen.+  Men den åttende dagen holdt de en høytidssamling,+ for innvielsen av alteret hadde de feiret i sju dager og høytiden i sju dager. 10  Og den tjuetredje dagen i den sjuende måneden sendte han folket av sted til hjemmene deres, mens de gledet seg+ og var vel til mote i hjertet over det gode+ som Jehova hadde gjort mot David og mot Salomo og mot sitt folk Israel.+ 11  Således ble Salomo ferdig med Jehovas hus+ og kongens hus;+ og alt som det var oppkommet i Salomos hjerte å gjøre i forbindelse med Jehovas hus og hans eget hus, lyktes for ham. 12  Jehova viste seg+ nå for Salomo om natten og sa til ham: «Jeg har hørt din bønn,+ og jeg har utvalgt+ meg dette sted til offerhus.+ 13  Når jeg lukker himlene, så det ikke kommer regn,+ og når jeg befaler gresshoppene å fortære landet,+ og hvis jeg sender pest iblant mitt folk+ 14  og mitt folk,+ som mitt navn+ er blitt nevnt over, ydmyker+ seg og ber+ og søker mitt ansikt+ og vender om fra sine onde veier,+ da skal jeg høre det fra himlene+ og tilgi deres synd,+ og jeg skal lege deres land.+ 15  Nå skal mine øyne+ vise seg å være åpne og mine ører+ lydhøre for bønn på dette sted. 16  Og nå utvelger+ og helliger jeg dette hus, så mitt navn+ kan vise seg å være der til uavgrenset tid,+ og mine øyne og mitt hjerte skal i sannhet vise seg å være der for alltid.+ 17  Og du, hvis du vandrer framfor meg slik som din far David+ vandret, ja ved å gjøre alt det jeg har befalt deg,+ og du retter deg etter mine forordninger+ og mine rettslige avgjørelser,+ 18  da vil jeg grunnfeste ditt kongedømmes trone,+ liksom jeg sluttet en pakt med din far David,+ idet jeg sa: ’Ingen av dine menn skal bli avskåret fra å* herske over Israel.’+ 19  Men hvis dere vender dere bort+ og likefram forlater mine forskrifter+ og mine bud,+ som jeg har lagt fram for dere, og dere går bort og tjener andre guder+ og bøyer dere for dem,+ 20  da vil jeg rykke dem opp fra min jord, som jeg har gitt dem;+ og dette huset som jeg har helliget+ for mitt navn, skal jeg kaste bort fra mitt ansikt,+ og jeg skal gjøre det til et ordspråk+ og et spottord blant alle folkene.+ 21  Og når det gjelder dette huset, som var blitt ruinhauger,*+ så skal enhver som går forbi det, stirre forbløffet+ og med sikkerhet si: ’Av hvilken grunn har Jehova gjort slik mot dette landet og mot dette huset?’+ 22  Og de vil bli nødt til å si: ’Det var fordi de forlot Jehova,+ sine forfedres Gud, som hadde ført dem ut av Egypts land,+ og de begynte å holde seg til andre guder+ og å bøye seg for dem og tjene dem.+ Derfor har han ført all denne ulykke over dem.’»+

Fotnoter

«menighet». Hebr.: qahạl; gr.: ekklesịa; lat.: ecclẹsia.
El.: «Det skal aldri mangle en mann av dine etterkommere til å».
Se fotn. til 1Kg 9:8.