Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Krønikebok 36:1–23

36  Deretter tok landets folk Jehọakas,+ Josjịas sønn, og gjorde ham til konge i hans fars sted i Jerusalem.+  Tjuetre år gammel var Jehọakas* da han begynte å regjere, og i tre måneder regjerte han i Jerusalem.+  Men kongen i Egypt avsatte ham i Jerusalem+ og ila landet en bot på hundre talenter* sølv+ og en talent gull.  Kongen+ i Egypt gjorde deretter hans bror Ẹljakim+ til konge over Juda og Jerusalem og forandret navnet hans til Jehọjakim; hans bror Jehọakas tok Nẹko+ derimot med seg og førte ham til Egypt.+  Tjuefem år gammel var Jehọjakim+ da han begynte å regjere, og i elleve år regjerte han i Jerusalem;+ og han fortsatte å gjøre det som var ondt i Jehova sin Guds øyne.+  Nebukadnẹsar,+ kongen i Babylon, drog opp mot ham,+ så han kunne binde ham med to lenker av kobber for å føre ham bort til Babylon.+  Og noen av redskapene+ i Jehovas hus førte Nebukadnẹsar+ til Babylon og satte dem så i sitt palass* i Babylon.+  Og Jehọjakims øvrige anliggender+ og de vederstyggeligheter+ som han gjorde, og det som ble funnet mot* ham, se, det står oppskrevet i Boken+ om Israels og Judas konger; og hans sønn Jehọjakin+ begynte å regjere i hans sted.  Atten* år gammel var Jehọjakin+ da han begynte å regjere, og i tre måneder+ og ti dager regjerte han i Jerusalem; og han fortsatte å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne.+ 10  Ved årsskiftet+ sendte kong Nebukadnẹsar sine menn+ og førte ham så til Babylon+ sammen med attråverdige gjenstander fra Jehovas hus.+ Videre gjorde han Sidkịa,+ hans farbror, til konge over Juda og Jerusalem.+ 11  Tjueen år gammel var Sidkịa+ da han begynte å regjere, og i elleve år regjerte han i Jerusalem.+ 12  Og han fortsatte å gjøre det som var ondt+ i Jehova sin Guds øyne. Han ydmyket+ seg ikke for profeten+ Jeremia+ på Jehovas befaling. 13  Han gjorde til og med opprør mot kong Nebukadnẹsar,+ som hadde latt ham sverge ved Gud;+ og han fortsatte å gjøre sin nakke stiv+ og å forherde+ sitt hjerte, så han ikke vendte om til Jehova, Israels Gud. 14  Også alle de øverste blant prestene+ og folket gjorde seg skyldig i troløshet i stort omfang, i samsvar med alle vederstyggelighetene+ blant nasjonene, slik at de besmittet Jehovas hus, som han hadde helliget i Jerusalem.+ 15  Og Jehova, deres forfedres Gud, sendte stadig bud til dem ved sine sendebud,+ ja, han sendte bud gang på gang,* for han følte medynk med sitt folk+ og med sin bolig.+ 16  Men de fortsatte å gjøre narr+ av den sanne Guds sendebud og å forakte hans ord+ og spotte+ hans profeter, inntil Jehovas voldsomme harme+ vokste mot hans folk, inntil det ikke fantes noen legedom.+ 17  Da førte han kaldeernes+ konge opp mot dem, og denne drepte så deres unge menn med sverdet+ i deres helligdoms hus+ og følte ikke medynk, verken med ung mann eller jomfru, gammel eller skrøpelig.+ Alt gav Han i hans hånd. 18  Og alle redskapene,+ store+ og små, i den sanne Guds hus og skattene+ i Jehovas hus og kongens+ og hans fyrsters skatter, alt førte han til Babylon. 19  Og han gikk i gang med å brenne den sanne Guds hus+ og å rive ned Jerusalems mur;+ og alle byens boligtårn brente de opp med ild, og likeså alle dens attråverdige gjenstander,+ for å forårsake ødeleggelse.+ 20  Videre førte han dem som var igjen etter sverdet, bort som fanger til Babylon,+ og de ble tjenere for ham+ og hans sønner inntil Persias+ kongehus begynte å regjere, 21  for at Jehovas ord ved Jeremias munn skulle bli oppfylt,+ inntil landet hadde gjort opp for sine sabbater.+ Alle de dager det lå øde, holdt det sabbat, for å fullbyrde* sytti år.+ 22  Og i perserkongen+ Kỵros’*+ første år vakte Jehova perserkongen Kỵros’ ånd+ — for at Jehovas ord+ ved Jeremias munn+ skulle bli oppfylt — slik at han lot følgende opprop gå ut i hele sitt rike, også ved en skrivelse:+ 23  «Dette er hva Kỵros, kongen i Persia,+ har sagt: ’Alle jordens riker har Jehova, himlenes Gud,* gitt meg,+ og han har selv gitt meg i oppdrag å bygge et hus for ham i Jerusalem, som er i Juda.+ Hvem som enn er blant dere av hele hans folk,+ måtte Jehova hans Gud være med ham.+ La ham så dra opp.’»+

Fotnoter

Bokst.: «Joakas». Hebr.: Jo’achạz. Men se 2Kg 23:30 og fotn. til 2Kg 14:1, «Jehoakas’».
Se tillegget, 8A.
«i sitt palass (tempel)». Hebr.: behekhalọ; LXXVg: «i sitt tempel».
El.: «på; angående».
«Atten», LXXSy og 2Kg 24:8; MVg: «Åtte».
«ja, han sendte bud gang på gang». Bokst.: «en tidlig oppståing og en sending». På hebr. står det her to verb i formen infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
El.: «oppfylle».
«Kyros’». Hebr.: leKhọresj; gr.: Kỵrou; syr.: leKuresj; lat.: Cỵri.
«himlenes Gud». Det samme hebr. uttrykket forekommer også i 1Mo 24:3, 7; Esr 1:2; Ne 1:4, 5; 2:4, 20; Jon 1:9.