Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Krønikebok 34:1–33

34  Åtte+ år gammel var Josjịa+ da han begynte å regjere, og i trettien år regjerte han i Jerusalem.+  Og han tok til å gjøre det som var rett i Jehovas øyne,+ og å vandre på sin forfader Davids veier;+ og han vek ikke av, verken til høyre eller til venstre.+  Og i det åttende året av sin regjering, mens han ennå var en gutt,+ begynte han å søke+ sin forfader Davids Gud; og i det tolvte året begynte han å rense+ Juda og Jerusalem for offerhaugene + og de hellige pælene+ og de utskårne bildene+ og de støpte billedstøttene.  Videre rev de ned Bạ’alenes+ altere+ framfor ham; og røkelsessoklene+ som stod oppå, hogg han av dem; og de hellige pælene+ og de utskårne bildene+ og de støpte billedstøttene slo han i stykker og gjorde dem til støv,+ og så strødde han det ut på overflaten av gravstedene til dem som hadde pleid å ofre til dem.+  Og prestenes ben+ brente han på altrene deres.+ Slik renset han Juda og Jerusalem.  Og i byene i Manạsse+ og Ẹfraim+ og Sịmeon og helt til Nạftali, på deres herjede steder rundt omkring,  gikk han også i gang med å rive ned altrene+ og de hellige pælene,+ og de utskårne bildene+ knuste han og gjorde til støv;+ og alle røkelsessoklene+ hogg han ned i hele Israels land, og deretter vendte han tilbake til Jerusalem.  Og i det attende+ året av sin regjering, da han hadde renset landet og huset, sendte han Sjạfan,+ Asạljas sønn, og Ma’asẹja, byens høvedsmann, og Jọah, sønn av Jọakas, riksskriveren, for å utbedre+ Jehova sin Guds hus.  Og de kom så til øverstepresten* Hilkịa*+ og overrakte de pengene som ble brakt til Guds hus, dem som levittene, dørvokterne,+ hadde samlet inn fra Manạsses+ og Ẹfraims+ hånd og fra hele resten av Israel+ og fra hele Juda og Bẹnjamin og Jerusalems innbyggere.* 10  Deretter overgav de dem i hånden på dem som utførte* arbeidet, de som var utnevnt til å føre tilsyn med* Jehovas hus.+ De som utførte arbeidet, de som var beskjeftiget i Jehovas hus, brukte dem så til å utbedre huset og sette det i stand. 11  De gav dem således til håndverkerne og bygningsarbeiderne,+ for at de skulle kjøpe tilhogde steiner+ og tømmer til sammenføyninger og med bjelker bygge de husene som Judas konger+ hadde ødelagt. 12  Og mennene handlet med trofasthet+ i arbeidet; og levittene Jạhat og Obạdja, av Merạris+ sønner, og Sakạrja og Mesjụllam, av kehatittenes sønner,+ var satt over dem til å tjene som tilsynsmenn. Og levittene, som hver især var dyktige til å spille på instrumenter til ledsagelse av sang,+ 13  var satt over bærerne+ og var tilsynsmenn+ over alle dem som utførte arbeidet i forbindelse med de forskjellige tjenesteoppgavene; og noen av levittene+ var sekretærer+ og oppsynsmenn og portvakter.+ 14  Mens de nå tok ut de pengene+ som ble brakt til Jehovas hus, fant presten Hilkịa+ boken+ med Jehovas lov,+ som var gitt ved Moses’ hånd.+ 15  Da tok Hilkịa til orde og sa til sekretæren Sjạfan:+ «Jeg har funnet selve lovboken i Jehovas hus.» Dermed gav Hilkịa boken til Sjạfan. 16  Deretter tok Sjạfan boken med seg til kongen og tok så til orde og sa til kongen: «Alt det som er blitt lagt i dine tjeneres hånd, utfører de. 17  Og de tømmer ut de pengene som finnes i Jehovas hus, og overgir dem i hånden på de menn som er utnevnt, og i hånden på dem som utfører arbeidet.»+ 18  Og sekretæren Sjạfan fortalte så kongen dette: «Presten Hilkịa har gitt meg+ en bok.»+ Og Sjạfan begynte å lese opp av den framfor kongen.+ 19  Og det skjedde da kongen hørte lovens ord, at han straks sønderrev sine klær.+ 20  Så gav kongen en befaling til Hilkịa+ og Ạhikam,+ Sjạfans sønn, og Ạbdon, Mịkas sønn, og sekretæren+ Sjạfan+ og kongens tjener Asạja,+ idet han sa: 21  «Gå og spør+ Jehova for meg+ og for det som er tilbake i Israel og i Juda, angående ordene i den boken+ som er blitt funnet, for stor er Jehovas voldsomme harme,+ som skal utøses over oss fordi våre forfedre ikke holdt Jehovas ord, idet de ikke handlet etter alt det som står skrevet i denne boken.»+ 22  Da gikk Hilkịa, sammen med dem som kongen hadde nevnt,* til profetinnen+ Hulda,+ hustruen til Sjạllum, sønn av Tịkva,* sønn av Hạrkas,* han som tok hånd om klærne;+ hun bodde nemlig i Jerusalem, i den andre bydel;* og de begynte å tale til henne på denne måten. 23  Hun sa da til dem: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt: ’SI* til den mannen som har sendt dere til meg: 24  «Dette er hva Jehova har sagt: ’Se, jeg fører ulykke+ over dette stedet og dets innbyggere,+ alle de forbannelser+ som står skrevet i den boken som de leste framfor Judas konge,+ 25  fordi de har forlatt meg+ og har gitt seg til å frambringe offerrøyk for andre guder,+ for å krenke+ meg med alle verk av sine hender,+ og for at min voldsomme harme+ skal utøses over dette stedet og ikke bli slokket.’»+ 26  Og til Judas konge, som sender dere for å spørre Jehova, til ham skal dere si dette: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt:+ ’Med hensyn til de ord+ som du har hørt: 27  Ettersom ditt hjerte+ var mykt, slik at du ydmyket+ deg på grunn av Gud* da du hørte hans ord om dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg framfor meg+ og sønderrev+ dine klær og gråt framfor meg, derfor har jeg, ja jeg, hørt,+ lyder Jehovas utsagn. 28  Se, jeg samler deg til dine forfedre, og du skal visselig bli samlet til din gravplass* i fred,+ og dine øyne skal ikke se all den ulykke+ som jeg fører over dette stedet og dets innbyggere.’»’»+ Deretter brakte de svaret til kongen. 29  Kongen sendte så bud og samlet alle Judas og Jerusalems eldste.+ 30  Kongen gikk nå opp til Jehovas hus+ sammen med alle Judas menn og Jerusalems innbyggere og prestene+ og levittene og hele folket, både store og små; og han begynte å lese+ for deres ører alle ordene i paktsboken, som var blitt funnet i Jehovas hus.+ 31  Og kongen ble stående på sitt sted+ og sluttet så pakten+ framfor Jehova om at han skulle følge Jehova og holde hans bud+ og hans vitnesbyrd+ og hans forordninger+ av hele sitt hjerte+ og av hele sin sjel,+ at han skulle handle+ etter paktens ord, som stod skrevet i denne boken.+ 32  Videre fikk han alle som fantes i Jerusalem og Bẹnjamin, til å slutte opp om pakten. Og Jerusalems innbyggere begynte å handle etter Guds, sine forfedres Guds, pakt.+ 33  Deretter fjernet Josjịa alle vederstyggelighetene+ fra alle de landområdene som tilhørte Israels sønner,+ og han fikk alle som fantes i Israel, til å ta opp tjenesten, til å tjene Jehova sin Gud. I alle hans dager vek de ikke av fra å følge Jehova, sine forfedres Gud.+

Fotnoter

Bokst.: «den store presten», MLXXVg.
Betyr «min del (andel) er Jehova». Hebr.: Chilqijjạhu.
«Jerusalems innbyggere», MTLXXSyVg; Mmargen og mange hebr. hss.: «de vendte tilbake til Jerusalem».
«dem som utførte», LXXSyVg og mange hebr. hss.; M: «den som utførte».
El.: «i; ved».
«hadde nevnt», LXX; mangler i M.
Bokst.: «Tokhat».
Bokst.: «Hasra». Men se 2Kg 22:14.
El.: «den nye bydelen; nybyen».
«SI», imperativ, hankj. flt. på hebr.
«Gud», MVg; Sy: «Jehova»; LXX: «meg».
Bokst.: «dine gravsteder».