Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Krønikebok 29:1–36

29  Hiskịa*+ ble konge da han var tjuefem år gammel, og i tjueni år regjerte han i Jerusalem. Og hans mors navn var Ạbija; hun var datter av Sakạrja.+  Og han fortsatte å gjøre det som var rett i Jehovas øyne,+ i samsvar med alt det hans forfader David hadde gjort.+  I det første året av sin regjering, i den første måneden, åpnet han dørene til Jehovas hus og begynte å utbedre dem.+  Så hentet han prestene og levittene og samlet dem på den åpne plassen+ mot øst.  Og han sa så til dem: «Hør på meg, dere levitter. Hellige+ dere selv og hellige Jehovas, DERES forfedres Guds, hus, og før det som er urent, ut fra det hellige sted.+  For våre fedre har handlet troløst+ og har gjort det som var ondt i Jehova vår Guds øyne,+ slik at de forlot ham+ og vendte sitt ansikt bort fra Jehovas tabernakel+ og bød ham nakken.  De lukket også dørene+ til forhallen og lot lampene være slokket,+ og røkelse brente de ikke,+ og brennoffer ofret de ikke på det hellige sted til Israels Gud.+  Og Jehovas harme+ kom til å være over Juda og Jerusalem, slik at han gjorde dem til noe som får en til å skjelve,+ til noe en forferdes over,+ og til en årsak til plystring,+ slik som dere ser med egne øyne.  Og se, våre forfedre falt for sverdet,+ og våre sønner og våre døtre og våre hustruer var i fangenskap på grunn av dette.+ 10  Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt+ med Jehova, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg fra oss. 11  Mine sønner, hengi dere nå ikke til hvile,+ for det er dere Jehova har utvalgt til å stå framfor ham for å gjøre tjeneste for ham+ og fortsette å være hans tjenere+ og frambringe offerrøyk.»+ 12  Da stod levittene+ fram: Mạhat, Amạsais sønn, og Jọel, Asạrjas sønn, av kehatittenes sønner;+ og av Merạris sønner:+ Kisj, Ạbdis sønn, og Asạrja, Jehạllelels sønn; og av gersjonittene:+ Jọah, Sịmmas sønn, og Eden, Jọahs sønn; 13  og av Elisạfans sønner:+ Sjịmri og Jẹ’uel; og av Ạsafs+ sønner: Sakạrja og Mattạnja; 14  og av Hẹmans sønner:+ Jẹhiel og Sjịme’i; og av Jẹdutuns sønner:+ Sjemạja og Ụssiel. 15  Så samlet de sine brødre og helliget+ seg og kom i samsvar med kongens bud etter Jehovas ord+ for å rense+ Jehovas hus. 16  Prestene gikk nå inn i det indre av Jehovas hus for å utføre renselsen, og de førte alt urent som de fant i Jehovas tempel, ut i forgården+ til Jehovas hus. Og levittene tok imot det for å føre det ut til Kẹdron-elvedalen+ utenfor. 17  Således kom de i gang med helligelsen på den første dagen i den første måneden, og på den åttende dagen i måneden kom de til Jehovas forhall;+ så helliget de Jehovas hus på åtte dager, og på den sekstende dagen i den første+ måneden var de ferdige. 18  Deretter gikk de inn til kong Hiskịa og sa: «Vi har renset hele Jehovas hus, brennofferalteret+ og alle dets redskaper+ og bordet+ med det stablede brødet og alle dets redskaper.+ 19  Og alle de redskapene+ som kong Ạkas+ i sin troløshet*+ tok ut av bruk under sin regjering, har vi gjort i stand, og vi har helliget+ dem; og se, de er foran Jehovas alter.» 20  Så stod kong Hiskịa+ tidlig opp+ og samlet byens fyrster+ og gikk opp til Jehovas hus. 21  Og de kom med sju okser+ og sju værer og sju værlam og sju geitebukker som et syndoffer+ for riket og for helligdommen og for Juda. Så sa han til Arons sønner, prestene,+ at de skulle ofre dem på Jehovas alter. 22  Da slaktet+ de kveget, og prestene tok imot blodet+ og stenket+ det på alteret; deretter slaktet de værene+ og stenket blodet+ på alteret, og de slaktet værlammene og stenket blodet på alteret. 23  Så førte de syndofferbukkene+ fram for kongen og menigheten og la hendene på dem.+ 24  Deretter slaktet prestene dem og frambar med blodet av dem et syndoffer på alteret for å gjøre soning for hele Israel;+ for kongen hadde sagt at brennofferet og syndofferet skulle+ være for hele Israel.+ 25  I mellomtiden lot han levittene+ stille seg opp ved Jehovas hus, med cymbaler,+ med strengeinstrumenter+ og med harper,+ slik David+ og Gad,+ kongens syn-seer, og profeten Nạtan+ hadde påbudt, for det var ved Jehovas hånd påbudet var kommet gjennom hans profeter.+ 26  Så ble levittene stående med Davids instrumenter,+ og likeså prestene med trompetene.+ 27  Deretter sa Hiskịa at de skulle ofre brennofferet på alteret; og på det tidspunkt da brennofferet ble påbegynt, begynte sangen+ for Jehova og likeså trompetene, og det under ledelse av Davids, Israels konges, instrumenter. 28  Og hele menigheten* bøyde seg+ ned mens sangen lød+ og trompetene gjallet — alt dette inntil brennofferet var fullført. 29  Og så snart de var ferdige med å ofre det, bøyde de seg og kastet seg ned, både kongen og alle de som fantes hos ham.+ 30  Kong Hiskịa og fyrstene+ sa nå til levittene at de skulle lovprise Jehova med Davids+ og syn-seeren Ạsafs+ ord. Da begynte de å frambære lovprisning, ja med glede,+ og de fortsatte å bøye seg og kaste seg ned.+ 31  Til slutt tok Hiskịa til orde og sa: «Nå har dere fylt+ DERES hånd med makt for Jehova. Tre fram, og kom med slaktofre+ og takkofre+ til Jehovas hus.» Og menigheten begynte å komme med slaktofre og takkofre, og enhver som var villig av hjertet, kom med brennofre.+ 32  Og tallet på brennofre som menigheten førte fram, ble sytti stykker kveg, hundre værer, to hundre værlam — alle disse som et brennoffer til Jehova;+ 33  og dessuten de hellige offergavene: seks hundre stykker kveg og tre tusen dyr av småfeet. 34  Men prestene+ var for få, og de var ikke i stand til å flå alle brennofrene.+ Derfor hjalp deres brødre+ levittene dem til arbeidet var ferdig,+ og til prestene fikk helliget seg, for levittene var mer rettskafne+ av hjertet til å hellige seg+ enn prestene. 35  Og dessuten var det en stor mengde brennofre+ sammen med fettstykkene+ av fellesskapsofrene+ og sammen med drikkofrene+ til brennofrene. Slik ble tjenesten ved Jehovas hus ordnet.+ 36  Og Hiskịa og hele folket gledet seg over det den sanne Gud hadde ordnet for folket,+ for dette hadde skjedd plutselig.+

Fotnoter

Se fotn. til 2Kg 20:10.
«troløshet», M; gr.: apostasịai, «frafall», av verbet afịstemi, «tre til side fra; fjerne seg fra»; substantivet overbringer tanken om «svik; det å forlate; opprør». Se fotnoter til Jos 22:22, «opprør»; Apg 21:21; 2Te 2:3, «frafallet».
«menigheten». Hebr.: haqqahạl; gr.: he ekklesịa.