Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Krønikebok 26:1–23

26  Deretter tok hele folket+ i Juda Ussịa,*+ som var seksten år gammel, og gjorde+ ham til konge i hans far Amạsjas sted.+  Det var han som gjenoppbygde* Ẹlot+ og så vant byen tilbake til Juda etter at kongen hadde lagt seg til hvile hos sine forfedre.+  Seksten år gammel var Ussịa+ da han begynte å regjere, og i femtito år regjerte han i Jerusalem. Og hans mors navn var Jekọlja;+ hun var fra Jerusalem.  Og han fortsatte å gjøre det som var rett i Jehovas øyne,+ i samsvar med alt det hans far Amạsja hadde gjort.+  Og han var stadig innstilt på å søke+ Gud i Sakạrjas dager, han som lærte folket* frykt for den sanne Gud;+ og i de dager da han søkte Jehova, gav den sanne Gud ham framgang.+  Så drog han ut og kjempet mot filisterne+ og brøt igjennom Gats+ mur og Jạbnes+ mur og Ạsjdods+ mur, og deretter bygde han byer i Ạsjdod-området+ og blant filisterne.  Og den sanne Gud fortsatte å hjelpe+ ham mot filisterne og mot de araberne+ som bodde i Gur-Bạ’al, og mot me’unittene.+  Og ammonittene+ begynte å betale tributt+ til Ussịa. Til slutt nådde hans ry+ helt til Egypt, for han viste styrke i usedvanlig høy grad.  Ussịa bygde dessuten tårn+ i Jerusalem ved Hjørneporten+ og ved Dalporten+ og ved Støttepilaren og gjorde dem sterke. 10  Videre bygde han tårn+ i ødemarken og hogg ut mange cisterner (for han fikk en stor mengde buskap), og likeså i Sjefẹla+ og på høysletten. Det var jordbrukere og vindyrkere på fjellene og på Kạrmel, for han viste seg å være en som elsket jordbruk. 11  Dessuten hadde Ussịa etter hvert en krigførende styrke, slike som drog ut til krigstjeneste i tropper,+ etter det antall som kom fram da de ble registrert+ av sekretæren+ Jẹ’iel og oppsynsmannen Ma’asẹja under ledelse+ av Hanạnja, en av kongens fyrster.+ 12  Det samlede antall overhoder for fedrehusene,+ av de tapre+ veldige mennene,+ var to tusen seks hundre. 13  Og under deres ledelse stod hærstyrkene, tre hundre og sju tusen fem hundre mann, som førte krig med en militær styrkes kraft for å hjelpe kongen mot fienden.+ 14  Og Ussịa fortsatte å utruste dem, hele hæren, med skjold+ og lanser+ og hjelmer+ og panserskjorter+ og buer+ og slyngesteiner.+ 15  I Jerusalem laget han dessuten krigsmaskiner, oppfunnet av ingeniører, for at de skulle stå på tårnene+ og på hjørnene, til utskyting av piler og store steiner. Som følge av dette nådde hans ry+ vidt omkring, for han ble hjulpet på en underfull måte, inntil han ble sterk. 16  Men så snart han var blitt sterk, ble hans hjerte så hovmodig+ at det førte til ødeleggelse,+ slik at han handlet troløst mot Jehova sin Gud og gikk inn i Jehovas tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.+ 17  Straks gikk presten Asạrja inn etter ham, og med ham noen andre av Jehovas prester, åtti tapre menn. 18  Så trådte de fram mot kong Ussịa+ og sa til ham: «Det er ikke din oppgave,+ Ussịa, å brenne røkelse for Jehova, men det er prestene, Arons sønner,+ de som er helliget, som har til oppgave å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har handlet troløst, og det gir deg ingen ære+ fra Jehova Gud.» 19  Men Ussịa ble rasende,+ mens han hadde et røkelseskar+ til brenning av røkelse i hånden, og under hans raseri mot prestene brøt det ut+ spedalskhet+ i hans panne framfor prestene i Jehovas hus, ved siden av røkelsesalteret. 20  Da overpresten* Asạrja og alle prestene vendte seg mot ham, se, da var han angrepet av spedalskhet i pannen!+ De begynte derfor opphisset å drive ham bort derfra, og selv skyndte han seg også å gå ut, ettersom Jehova hadde slått ham.+ 21  Og kong Ussịa+ forble spedalsk inntil sin dødsdag, og han ble boende i et hus, fritatt for sine plikter, som spedalsk;+ for han var blitt avskåret fra Jehovas hus, og hans sønn Jọtam var satt over kongens hus og dømte landets folk. 22  Og Ussịas øvrige anliggender,+ de første og de siste, har profeten Jesaja,*+ sønn av Ạmoz,+ skrevet opp. 23  Til slutt la Ussịa seg til hvile hos sine forfedre; og de begravet ham hos hans forfedre, men på den begravelsesmarken som tilhørte kongene,+ for de sa: «Han er spedalsk.» Og hans sønn Jọtam+ begynte å regjere i hans sted.

Fotnoter

Betyr «min styrke er Jehova». Hebr.: ‛Uzzijjạhu.
El.: «bygde opp».
El.: «ham». Den hebr. teksten har ikke noe objekt her.
El.: «øverstepresten». LXX: «førstepresten»; lat.: pọntifex.
Betyr «Jehovas frelse». Hebr.: Jesja‛ejạhu.