Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Krønikebok 24:1–27

24  Sju år gammel var Jehọasj* da han begynte å regjere,+ og i førti år regjerte han i Jerusalem.+ Og hans mors navn var Sịbjah; hun var fra Bẹ’er-Sjẹba.+  Og Jehọasj+ fortsatte å gjøre det som var rett i Jehovas øyne,+ alle presten Jehojạdas dager.+  Og Jehojạda tok etter hvert to hustruer til ham, og han ble far til sønner og døtre.+  Nå skjedde det siden at det kom til å ligge Jehọasj på hjertet å sette Jehovas hus i stand.+  Derfor samlet han prestene+ og levittene og sa til dem: «Dra ut til byene i Juda og samle inn penger fra hele Israel til å utbedre+ DERES Guds hus år for år;+ og dere skal handle raskt i denne saken.» Men levittene handlet ikke raskt.+  Da tilkalte kongen Jehojạda, overhodet, og sa til ham:+ «Hvorfor har du ikke krevd levittene til regnskap for innsamlingen fra Juda og Jerusalem av den hellige skatt som ble pålagt av Jehovas tjener Moses,+ ja Israels menighets hellige skatt, til Vitnesbyrdets telt?+  For den onde kvinnen Atạljas sønner+ brøt seg inn i den sanne Guds hus,+ og til og med alle de hellige+ ting i Jehovas hus overgav de til Bạ’alene.»+  Så gav kongen en befaling, og da laget de en kiste+ og satte den utenfor ved porten til Jehovas hus.  Deretter sendte de ut et opprop i Juda og Jerusalem om at folk skulle komme til Jehova med den hellige skatt+ som Moses, den sanne Guds tjener,* hadde pålagt+ Israel i ødemarken. 10  Og alle fyrstene+ og alt folket begynte å glede seg,+ og de fortsatte å komme med pengene og kaste dem i kisten,+ inntil alle hadde gitt. 11  Og det skjedde når tiden var inne, at han overgav kisten i kongens varetekt ved levittenes hånd,+ og så snart de så at det var mange penger,+ kom kongens sekretær+ og overprestens tilsynsmann, og de tømte så kisten og løftet den opp og satte den tilbake på dens plass. Slik gjorde de dag etter dag og samlet inn rikelig med penger. 12  Deretter pleide kongen og Jehojạda å gi dem til dem som utførte+ arbeidet i forbindelse med tjenesten ved Jehovas hus,+ og de leide steinhoggere+ og håndverkere+ til å sette Jehovas hus i stand,+ og likeså folk som arbeidet i jern og kobber, til å utbedre Jehovas hus.+ 13  Og de som utførte arbeidet, gikk i gang,+ og utbedringsarbeidet gikk framover ved deres hånd, og de sørget for at den sanne Guds hus til slutt stod som det skulle ifølge konstruksjonen, og de gjorde det sterkt. 14  Og så snart de var ferdige, bar de resten av pengene fram for kongen og Jehojạda, og de gikk i gang med å lage redskaper til Jehovas hus, redskaper til tjenesten+ og til frambæringen av ofre, foruten begre+ og redskaper av gull+ og av sølv; og de sørget til stadighet for å frambære brennofre+ i Jehovas hus, alle Jehojạdas dager. 15  Og Jehojạda ble gammel og mett av år,+ og til slutt døde han; hundre og tretti år gammel var han ved sin død. 16  De begravet ham da i Davidsbyen sammen med kongene,+ fordi han hadde gjort godt i Israel+ og i forbindelse med den sanne Gud og hans hus. 17  Men etter Jehojạdas død kom Judas fyrster+ inn og begynte å bøye seg for kongen. Da hørte kongen på dem.+ 18  Og gradvis forlot de Jehovas, sine forfedres Guds, hus og begynte å tjene de hellige pælene+ og avgudene,+ slik at det kom harme over Juda og Jerusalem på grunn av denne deres skyld.+ 19  Og Jehova fortsatte å sende profeter+ blant dem for å føre dem tilbake til seg; og de fortsatte å vitne* mot dem, men de lyttet ikke.+ 20  Og Guds ånd+ innhyllet*+ Sakạrja,+ presten Jehojạdas sønn,+ slik at han stod fram overfor folket og sa til dem: «Dette er hva den sanne Gud har sagt: ’Hvorfor overtrer dere Jehovas bud, slik at det ikke kan lykkes for dere?+ Fordi dere har forlatt Jehova, kommer han også til å forlate dere.’»+ 21  Til slutt sammensverget de seg mot ham+ og steinet+ ham på kongens bud i forgården til Jehovas hus. 22  Og kong Jehọasj husket ikke på den kjærlige godhet som hans far Jehojạda hadde vist ham,+ men han drepte hans sønn, som idet han døde, sa: «Måtte Jehova se det og kreve det tilbake.»+ 23  Og det skjedde ved årsskiftet+ at en militær styrke fra Syria+ drog opp mot ham,+ og de begynte å invadere Juda og Jerusalem. Og de utryddet alle folkets fyrster+ av folket, og alt sitt bytte sendte de til kongen i Damaskus.+ 24  Nå var det med et lite antall menn syrernes militære styrke gjorde invasjon,+ men Jehova gav en svært tallrik militær styrke i deres hånd,+ fordi de hadde forlatt Jehova, sine forfedres Gud; og over Jehọasj fullbyrdet de straffedommer.+ 25  Og da de drog bort fra ham (for de hadde etterlatt ham med mange sykdommer),+ sammensverget+ hans egne tjenere seg mot ham på grunn av presten Jehojạdas sønners*+ blod;+ og de drepte ham så i hans egen seng, og slik døde han.+ Deretter begravet de ham i Davidsbyen,+ men de begravet ham ikke i kongenes gravsteder.+ 26  Og dette var de som hadde sammensverget seg mot ham: Sạbad,+ sønn av ammonittinnen Sjịmat, og Jehọsabad, sønn av moabittinnen Sjịmrit. 27  Og hans sønner og det omfattende utsagnet mot ham+ og grunnleggelsen+ av den sanne Guds hus, se, om dette står det skrevet i utlegningen* av Boken+ om kongene. Og hans sønn Amạsja+ begynte å regjere i hans sted.

Fotnoter

Hebr.: Jo’ạsj. Se fotn. til 2Kg 11:21.
«den sanne Guds tjener». Hebr.: ‛evedh-ha’Elohịm; Sy: «Jehovas tjener». Se tillegget, 1F.
«fortsatte å vitne». Lat.: protestạntes.
Bokst.: «bekledde».
«sønners», MSy; LXXVg: «sønns». Det kan være at M her bruker majestetsflt. for å framheve Jehojadas sønn Sakarjas store betydning som både profet og prest.
Hebr.: midhrạsj. I M forekommer dette hebr. ordet bare her og i 13:22; se fotn. til dette verset.