Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Krønikebok 16:1–14

16  I det trettisjette året av Ạsas regjering drog Bạsja,+ Israels konge, opp mot Juda og begynte å bygge* Rạma,+ for ikke å la noen dra ut fra eller komme inn til Ạsa, Judas konge.+  Ạsa tok nå ut sølv og gull fra skattene i Jehovas hus+ og kongens hus+ og sendte det til Ben-Hạdad,+ kongen i Syria,+ som bodde i Damaskus,+ og sa:  «Det er en pakt mellom meg og deg og mellom min far og din far. Se, jeg sender deg sølv og gull. Gå av sted, bryt din pakt med Bạsja,+ Israels konge, så han drar bort fra meg.»+  Da hørte Ben-Hạdad på kong Ạsa og sendte førerne for sine militære styrker mot Israels byer, slik at de slo Ịjon+ og Dan+ og Ạbel-Mạjim+ og alle forrådsstedene+ i Nạftalis+ byer.  Og det skjedde da Bạsja hørte om det, at han straks holdt opp med å bygge Rạma og stanset sitt arbeid.+  Og kong Ạsa tok hele Juda med seg,+ og de gikk i gang med å bære bort steinene i Rạma+ og tømmeret der, som Bạsja hadde bygd med,+ og han begynte å bygge Gẹba+ og Mịspa+ med det.  Og på den tiden kom seeren Hanạni+ til Ạsa, Judas konge, og sa da til ham: «Fordi du støttet deg til Syrias konge+ og ikke støttet deg til Jehova din Gud,+ derfor har Syrias konges militære styrke sluppet unna din hånd.  Var ikke etiopierne+ og libyerne+ en svært stor militær styrke med hensyn til tallrikhet, vogner og hestfolk?+ Og fordi du støttet deg til Jehova, gav han dem ikke da i din hånd?+  For hva Jehova angår, så farer hans øyne+ over hele jorden,+ for at han skal vise sin styrke til gagn for dem hvis hjerte+ er helt overfor ham. Du har handlet dåraktig+ i dette, for fra nå av vil det være kriger mot deg.»+ 10  Men Ạsa ble irritert på seeren og satte ham i huset med blokken,+ for han var rasende på ham for dette.+ Og Ạsa begynte å undertrykke+ andre av folket på samme tid. 11  Og se, Ạsas anliggender, de første og de siste, se, de står oppskrevet i Boken+ om Judas og Israels konger. 12  Og i det trettiniende året av sin regjering fikk Ạsa etter hvert en lidelse i føttene, og han ble meget syk;+ og selv ikke i sin sykdom søkte han Jehova,+ men bare legene.+ 13  Til slutt la Ạsa seg til hvile hos sine forfedre+ og døde i det førtiførste året av sin regjering. 14  Og de begravet ham i hans storslagne gravsted,*+ som han hadde gravd ut for seg i Davidsbyen;+ og de la ham på den sengen som var fylt med balsamolje+ og salver av forskjellige slag,+ blandet til en salve som var laget spesielt.+ Videre foretok de en usedvanlig stor begravelsesbrenning*+ for ham.

Fotnoter

El.: «befeste».
«i hans storslagne gravsted». Bokst.: «i hans gravsteder». Hebr.: veqivrothạw, majestetsflt.; LXXVg: «. . . grav», ent.
Det siktes ikke til kremasjon, men til brenning av krydderier.