Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Krønikebok 13:1–22

13  Det var i kong Jerọboams attende år at Ạbija begynte å regjere over Juda.+  I tre år regjerte han i Jerusalem, og hans mors navn var Mikạja;*+ hun var datter av Ụriel fra Gịbea.+ Og det var krig mellom Ạbija og Jerọboam.+  Og Ạbija begynte krigen med en militær styrke på fire hundre tusen veldige stridsmenn,+ utvalgte menn. Og Jerọboam stilte seg opp i stridsformasjon mot ham med åtte hundre tusen utvalgte menn, tapre veldige menn.+  Da stod Ạbija fram på Semarạjim-fjellet, som ligger i Ẹfraims fjellområde,+ og sa: «Hør på meg, Jerọboam og hele Israel.  Skulle ikke dere vite at Jehova selv, Israels Gud, gav David et kongedømme+ over Israel til uavgrenset tid,+ ham og hans sønner,+ ved en saltpakt?+  Og Jerọboam,+ Nẹbats sønn, tjeneren+ til Salomo, Davids sønn, reiste seg så og gjorde opprør+ mot sin herre.*+  Og løse karer,+ udugelige menn,+ samlet seg stadig hos ham. Til slutt viste de seg å være Rehạbeam, Salomos sønn, overlegne da Rehạbeam+ var ung og var fryktsom av hjertet,+ og han kunne ikke hevde seg mot dem.  Og nå tenker dere at dere kan hevde dere mot Jehovas kongedømme i Davids sønners hånd,+ ettersom dere er en veldig folkemengde+ og dere har de gullkalvene hos dere som Jerọboam laget til dere som guder.*+  Har dere ikke drevet bort Jehovas prester,+ Arons sønner, og levittene, og fortsetter dere ikke å skaffe dere prester liksom landenes folk?+ Enhver som har kommet og fylt sin hånd med makt* ved hjelp av en ung okse* og sju værer, han er blitt prest for det som ikke er guder.*+ 10  Men hva oss angår, så er Jehova vår Gud,+ og vi har ikke forlatt ham; men prester, Arons sønner, gjør tjeneste for Jehova, og levittene er også med i arbeidet.+ 11  Og de lar brennofre ryke for Jehova morgen etter morgen og kveld etter kveld,+ og likeså velluktende røkelse;+ og stablene av brød ligger på bordet av rent gull,+ og der er lampestaken av gull+ og dens lamper som skal tennes kveld etter kveld;+ for vi tar oss av pliktene+ overfor Jehova vår Gud, men dere har forlatt ham.+ 12  Og se, med oss, i spissen for oss, er den sanne Gud+ med sine prester+ og signaltrompetene+ til å blåse krigsalarm mot dere i. Israels sønner, kjemp ikke mot Jehova, DERES forfedres Gud,+ for det vil ikke lykkes for dere.»+ 13  Men Jerọboam sendte rundt et bakhold for at det skulle komme bak dem, slik at de selv befant seg foran Juda og bakholdet var bak dem.+ 14  Da de som tilhørte Juda, snudde seg, se, da hadde de striden både foran seg og bak seg.+ Og de begynte å rope til Jehova,+ mens prestene blåste høyt i trompetene. 15  Og Judas menn satte i et krigsrop.+ Og det skjedde da Judas menn satte i et krigsrop, at den sanne Gud selv tilføyde Jerọboam og hele Israel et nederlag+ foran Ạbija+ og Juda. 16  Og Israels sønner flyktet for Juda, og Gud gav dem så i deres hånd.+ 17  Og Ạbija og hans folk gav seg til å slå dem så det ble et stort mannefall; og Israels menn fortsatte å falle som slagne, fem hundre tusen utvalgte menn. 18  Slik ble Israels sønner ydmyket på den tiden, men Judas sønner viste seg å være overlegne fordi de støttet seg+ til Jehova, sine forfedres Gud. 19  Og Ạbija fortsatte å forfølge Jerọboam og erobret så byer fra ham: Betel+ med tilhørende småbyer og Jesjạna med tilhørende småbyer og Ẹfrajin* med tilhørende småbyer.+ 20  Og Jerọboam hadde ikke mer kraft+ i behold i Ạbijas* dager; men Jehova slo ham,+ slik at han døde. 21  Og Ạbija fortsatte å styrke seg.+ Med tiden tok han seg fjorten hustruer+ og ble far til tjueto sønner+ og seksten døtre. 22  Og Ạbijas øvrige anliggender, ja hans veier og hans ord, står oppskrevet i profeten Ịddos+ utlegning.*

Fotnoter

«Mikaja», MVg; LXXSy, 11:20–22 og 1Kg 15:2: «Ma’aka».
«sin herre». Hebr.: ’adhonạw (av ’adhọn), majestetsflt.
«som guder». El.: «som gud». Hebr.: le’lohịm, flt. av ’elọah. Se fotn. til 1Kg 12:28, «din Gud».
El.: «og innsatt (bemyndiget) seg selv».
«en ung okse». Bokst.: «en okse, en sønn av storfeet».
«for det som ikke er guder». Hebr.: lelọ’ ’elohịm.
«Efrajin», Mmargen; MLXXSyVg: «Efron».
«Abijas». Hebr.: ’Avijạhu.
El.: «kommentar; midrasj». Det første av de to stedene hvor det hebr. ordet midhrạsj forekommer i M. Se 24:27 og fotn.