Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

2. Krønikebok 1:1–17

1  Og Salomo, Davids sønn, fortsatte å vinne styrke i sitt kongedømme,+ og Jehova hans Gud var med ham+ og fortsatte å gjøre ham overmåte stor.+  Og Salomo uttalte så en befaling til hele Israel, til førerne for tusen+ og for hundre+ og til dommerne+ og til alle høvdingene i hele Israel,+ overhodene for fedrehusene.+  Deretter drog Salomo og hele menigheten* med ham til den offerhaugen som var i Gịbeon;+ for der var den sanne Guds* møtetelt,+ som Jehovas tjener+ Moses hadde laget i ødemarken.  Men den sanne Guds ark+ hadde David ført opp fra Kịrjat-Jẹarim+ til det stedet som David hadde gjort i stand for den,+ for han hadde slått opp et telt for den i Jerusalem.+  Og kobberalteret+ som Bẹsalel,+ sønn av Ụri, Hurs sønn,+ hadde laget, var blitt satt* foran Jehovas tabernakel; og Salomo og menigheten vendte seg som vanlig til det.  Salomo frambar nå ofre der for Jehovas ansikt, på kobberalteret som hørte til møteteltet, og han gikk i gang med å ofre ett tusen brennofre på det.+  Den natten viste Gud seg for Salomo og sa så til ham: «Be om noe! Hva skal jeg gi deg?»+  Da sa Salomo til Gud: «Det er du som har vist stor kjærlig godhet* mot min far David,+ og som har gjort meg til konge i hans sted.+  La nå, Jehova Gud, ditt løfte til min far David vise seg å være pålitelig,+ for du, ja du, har gjort meg til konge+ over et folk som er så tallrikt som støvkornene på jorden.+ 10  Gi meg nå visdom og kunnskap,+ så jeg kan gå ut foran dette folket, og så jeg kan gå inn,+ for hvem kan dømme dette ditt store folk?»+ 11  Så sa Gud til Salomo: «Fordi det er dette som har vist seg å ligge deg på hjertet,+ og du ikke har bedt om velstand, rikdom og ære eller om sjelen* til dem som hater deg, og du heller ikke har bedt om mange dager,+ men ber om visdom og kunnskap for deg selv, så du kan dømme mitt folk, som jeg har gjort deg til konge over,+ 12  så blir visdommen og kunnskapen gitt deg;+ også velstand og rikdom og ære skal jeg gi deg, slik som ingen konger som har vært før deg, har hatt,+ og slik som ingen etter deg kommer til å ha.»+ 13  Deretter kom Salomo fra* den offerhaugen som var i Gịbeon,+ fra stedet foran møteteltet,+ til Jerusalem og fortsatte å regjere over Israel.+ 14  Og Salomo fortsatte å samle vogner og stridshester,* slik at han etter hvert fikk ett tusen fire hundre vogner og tolv tusen stridshester,+ og han holdt dem stasjonert i vognbyer+ og i nærheten av kongen i Jerusalem. 15  Og kongen gjorde til slutt sølvet og gullet i Jerusalem like vanlig som steinene,+ og sedertre gjorde han like vanlig som morbærfikentrærne+ i Sjefẹla;*+ så mye var det. 16  Salomos hester ble eksportert til ham fra Egypt,+ og gruppen av kongens kjøpmenn pleide selv å hente hesteflokken for en pris.+ 17  Og de hentet vanligvis opp en vogn fra Egypt, og de eksporterte den derfra for seks hundre sølvstykker, og en hest for hundre og femti; og slik var det for alle hetittenes konger og Syrias konger.+ Det var gjennom dem de foretok eksporten.

Fotnoter

«menigheten». Hebr.: haqqahạl; gr.: he ekklesịa.
«den sanne Guds». Hebr.: ha’Elohịm; gr.: tou theou; Sy: «Jehovas». Se tillegget, 1F.
Bokst.: «hadde han (man) satt», M; mange hebr. hss.: «var der».
El.: «lojal kjærlighet».
El.: «livet».
«fra», LXXVg.
El.: «ryttere; hestfolk».
El.: «lavlandet».