1. Timoteus 1:1–20
1 Paulus, en Kristi Jesu apostel+ under befaling av Gud,+ vår Frelser,*+ og av Kristus Jesus, vårt håp,+
2 til Timọteus,*+ et ekte barn+ i troen:
Ufortjent godhet, barmhjertighet, fred fra Gud, Faderen, og Kristus Jesus, vår Herre.+
3 Liksom jeg oppmuntret deg til å bli i Ẹfesos da jeg skulle til å dra til Makedọnia,+ så gjør jeg det også nå, for at du skal befale+ visse folk ikke å føre en annen lære+
4 eller å rette sin oppmerksomhet mot usanne historier+ og mot slektsregistre, som ikke fører til noe,+ men som snarere framkaller spørsmål til gransking enn en utdeling av noe fra Gud* i forbindelse med tro.
5 Målet* for denne befalingen er i virkeligheten kjærlighet+ av et rent hjerte+ og av en god samvittighet+ og av tro uten hykleri.+
6 Ved å vike av fra disse ting er noen blitt vendt bort+ til tomt snakk;+
7 de ønsker å være lovlærere,+ men skjønner verken de ting de sier, eller de ting de framsetter sterke påstander om.
8 Nå vet vi at Loven er god,+ forutsatt at en bruker den på lovlig vis,*+
9 idet en er klar over dette: at lov ikke blir kunngjort* for en rettferdig, men for lovløse+ og uregjerlige,+ ugudelige og syndere, dem som mangler kjærlig godhet,+ og vanhellige, fadermordere og modermordere, drapsmenn,
10 utuktige,+ menn som ligger med menn, kidnappere, løgnere, dem som sverger falskt,+ og hva annet det er som er imot+ den sunne lære+
11 i samsvar med den lykkelige+ Guds herlige gode budskap, som jeg er blitt betrodd.+
12 Jeg er takknemlig mot Kristus Jesus, vår Herre, som har gitt meg kraft, fordi han betraktet meg som trofast+ ved å sette meg til en tjeneste,+
13 enda jeg tidligere var en spotter og en forfølger+ og et frekt+ menneske. Likevel ble jeg vist barmhjertighet,+ fordi jeg var uvitende+ og handlet i mangel på tro.
14 Men vår Herres ufortjente godhet ble overmåte stor+ sammen med tro og den kjærlighet som er i forbindelse med Kristus Jesus.+
15 Den uttalelse er troverdig og fortjener å bli fullt ut godtatt+ — at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere.+ Av dem er jeg den fremste.+
16 Men grunnen til at jeg ble vist barmhjertighet,+ var at Kristus Jesus kunne demonstrere all sin langmodighet ved hjelp av meg som det fremste tilfellet, som et eksempel på dem som kommer til å tro+ på ham til evig liv.+
17 Men evighetens Konge*+ — uforgjengelig,+ usynlig+ — den eneste Gud,+ tilkommer ære og herlighet for evig og alltid.+ Amen.
18 Denne befaling+ overgir jeg deg, mitt barn, Timọteus, i samsvar med de forutsigelser+ som førte direkte fram til deg, for at du ved dem skal fortsette å føre den gode krig,+
19 idet du bevarer troen og en god samvittighet,+ som noen har kastet fra seg+ og lidd skipbrudd på sin tro.+
20 Til disse hører Hymenẹus+ og Aleksander,+ og jeg har overgitt dem til Satan+ for at de ved tukt skal lære* ikke å spotte.*+
Fotnoter
^ «av Gud, vår Frelser». Gr.: theou sotẹros hemọn; lat.: Dẹi salvatọris nọstri; J17,18,22(hebr.): ha’Elohịm Mosji‛ẹnu.
^ «til Timoteus». Gr.: Timothẹoi; navnet betyr «en som ærer Gud».
^ «en utdeling av noe fra Gud». Bokst.: «en Guds husholdning». Gr.: oikonomịan theou.
^ Bokst.: «Enden». Gr.: to . . . tẹlos.
^ «på lovlig vis». El.: «legitimt; rettmessig».
^ El.: «utstedt».
^ El.: «den evige Konge».
^ «for at de ved tukt skal lære». El.: «for at de skal bli tuktet til; for at de skal lære».
^ «spotte». Gr.: blasfemein.
