Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Tessaloniker 4:1–18

4  Til slutt, brødre, anmoder og formaner vi dere ved Herren Jesus, slik som dere har fått veiledning fra oss om hvordan dere bør vandre+ og behage Gud — slik som dere også vandrer — for at dere skal fortsette å gjøre det mer fullstendig.+  Dere kjenner jo de befalinger+ vi har gitt dere ved Herren Jesus.  For dette er hva Gud vil, DERES helligelse,*+ at dere avholder dere fra utukt;*+  at enhver av dere skal vite hvordan han skal få herredømme over sitt eget kar*+ i helligelse+ og ære,  ikke i begjærlig seksuell lyst,*+ slik som også de nasjoner+ har som ikke kjenner Gud;+  at ingen går så langt at han skader sin bror og krenker hans rettigheter i denne sak,+ for Jehova* er en som krever straff for alle disse ting,+ slik som vi tidligere har sagt til dere og også har avlagt et grundig vitnesbyrd om for dere.+  For Gud har ikke kalt oss med tillatelse til urenhet,* men i forbindelse med helligelse.+  Derfor, den som viser ringeakt,+ ringeakter ikke et menneske, men Gud,+ som gir sin hellige ånd+ i dere.  Men med hensyn til broderkjærligheten+ har dere ikke behov for at vi skriver til dere, for dere er selv opplært av Gud*+ til å vise hverandre kjærlighet;+ 10  og det gjør dere jo overfor alle brødrene i hele Makedọnia. Men vi formaner dere, brødre, til å fortsette å gjøre det i rikere mål 11  og til å sette dere som mål å leve stille+ og passe DERES egne saker+ og arbeide med DERES hender,+ slik som vi har pålagt dere, 12  så dere kan vandre sømmelig+ overfor dem som er utenfor,+ og ikke trenge noe.+ 13  For øvrig, brødre, vil vi ikke at dere skal være uvitende om dem som sovner+ inn i døden, for at dere ikke skal sørge slik som de andre, de som ikke har noe håp.+ 14  For når vi tror at Jesus døde og stod opp igjen,+ så skal Gud også føre dem som ved Jesus har sovnet inn i døden, fram sammen med ham.+ 15  For dette sier vi dere ved Jehovas* ord,+ at vi, de levende, som lever helt til Herrens* nærvær,*+ slett ikke skal komme forut for dem som har sovnet inn i døden; 16  for Herren* selv skal stige ned fra himmelen+ med et bydende rop, med en erkeengels+ røst og med Guds trompet,+ og de som er døde i forening med Kristus, skal oppstå først.+ 17  Deretter skal vi, de levende, som ennå lever,* sammen* med dem+ bli rykket bort+ i skyer+ for å møte+ Herren* i luften; og således skal vi alltid være sammen med Herren.*+ 18  Fortsett derfor å trøste hverandre med disse ord.

Fotnoter

El.: «at dere blir betraktet (behandlet) som hellige». Gr.: ho hagiasmọs hymọn; lat.: sanctificạtio vẹstra.
Se tillegget, 5A.
El.: «sin egen kropp».
Bokst.: «ikke i begjærs lidenskap».
Se tillegget, 1D.
El.: «smuss; moralsk forderv; lastefullhet». Gr.: akatharsịai, dativ ent.; J22(hebr.): letum’ạh, «til urenhet».
«Gud», אABVg; J17: «Jehova».
Se tillegget, 1D.
«Herrens», אAVg; B: «Jesu».
Se tillegget, 5B.
«Herren», אABVg; J7,8,13,14: «Jehova».
Bokst.: «de levende som er igjen». Se tillegget, 5D.
El.: «samtidig».
«Herren», אABVg; J7,8: «Jehova».
«Herren», אABVg; J7,8,13,14,24: «Jehova».