Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Tessaloniker 2:1–20

2  Dere vet jo selv, brødre, at vårt besøk+ hos dere ikke har vært resultatløst,+  men at vi, etter at vi først hadde lidd+ og var blitt uforskammet behandlet+ (slik som dere vet) i Filịppi,+ ved vår Guds hjelp oppbød frimodighet* til å tale+ Guds gode budskap til dere under stor kamp.  For den formaning vi gir, kommer ikke fra villfarelse eller fra urenhet+ eller med svik,  men liksom vi er blitt prøvd av Gud og funnet skikket til å bli betrodd+ det gode budskap, så taler vi, ikke for å behage+ mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.+  Vi har jo aldri kommet med smigrende tale+ (slik som dere vet) og heller ikke med et skalkeskjul*+ for begjærlighet;+ Gud er vitne!  Vi har heller ikke søkt ære av mennesker,+ nei verken av dere eller av andre, selv om vi som Kristi apostler kunne ha vært en dyr byrde.*+  Tvert imot, vi ble milde* iblant dere, som når en ammende mor steller med+ sine egne barn.  Ettersom vi altså nærte inderlig hengivenhet for dere,+ ville vi gjerne gi dere, ikke bare Guds gode budskap, men også våre egne sjeler,*+ fordi dere var blitt oss kjære.+  Dere husker sikkert, brødre, vårt strev og slit. Det var mens vi arbeidet+ natt og dag, for ikke å legge en dyr byrde på noen av dere,+ at vi forkynte Guds gode budskap for dere. 10  Dere er vitner — Gud er det også — om hvor lojale og rettferdige og uklanderlige+ vi viste oss å være overfor dere som tror. 11  I samsvar med dette vet dere godt hvordan vi stadig formante+ hver og én av dere, som en far+ gjør med sine barn, og trøstet dere og vitnet for dere, 12  for at dere skulle fortsette å vandre+ verdig for Gud, som kaller+ dere til sitt rike+ og sin herlighet. 13  Ja, det er derfor vi også takker Gud uopphørlig,+ for da dere mottok Guds ord,+ som dere hørte av oss, tok dere imot det, ikke som menneskers ord,+ men slik som det i sannhet er, som Guds ord, som* også virker i dere som tror.+ 14  For, brødre, dere ble etterlignere av de Guds menigheter som er i Judẹa, og som er i forening med Kristus Jesus, ettersom også dere begynte å lide+ de samme ting under DERES egne landsmenn som også de lider under jødene, 15  som til og med har drept Herren Jesus+ og profetene+ og har forfulgt oss.+ Og de behager ikke Gud, men er imot alle menneskers interesser, 16  idet de forsøker å hindre+ oss i* å tale til folk av nasjonene så disse kan bli frelst,+ med den følge at de alltid fyller sine synders mål.+ Men hans vrede* er til slutt* kommet over dem.+ 17  Hva oss selv angår, brødre: Da vi var berøvet dere* for bare en kort tid,* personlig, ikke i hjertet, bestrebet vi oss langt mer enn vanlig, med stor lengsel, på å få se DERES ansikt.+ 18  Derfor ønsket vi å komme til dere — ja jeg, Paulus, både én og to ganger — men Satan hindret oss. 19  For hva er vårt håp eller vår glede eller vår jubels krone+ — er det ikke nettopp dere? — framfor vår Herre Jesus under hans nærvær?*+ 20  Dere er virkelig vår ære og vår glede.

Fotnoter

El.: «tok mot til oss»; el.: «ble frimodige (frittalende)».
Bokst.: «påskudd».
El.: «kunne ha gjort vår myndighet gjeldende; kunne ha framholdt vår betydning».
«milde», AVgSyh,p; אBC*D*Vgc: «spedbarn; umyndige».
El.: «vårt eget liv».
«Guds ord, som». El.: «ord fra Gud, han som».
El.: «idet de fortsetter å forby oss».
«hans vrede». אAB: «vreden»; DVg: «Guds vrede».
«til slutt». El.: «inntil enden».
Bokst.: «var blitt gjort foreldreløse fra dere».
El.: «for en times tid». Bokst.: «henimot en fastsatt tid på en time».
Se tillegget, 5B.