Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Samuelsbok 8:1–22

8  Og det skjedde da Samuel var blitt gammel, at han satte+ sine sønner til dommere over Israel.  Og hans førstefødte sønns navn var Jọel,+ og den andres navn var Ạbija;+ de dømte i Bẹ’er-Sjẹba.  Og hans sønner vandret ikke på hans veier,+ men var tilbøyelige til å gå etter urett vinning+ og pleide å ta imot bestikkelser+ og fordreie retten.+  Med tiden samlet alle Israels eldste+ seg og kom til Samuel i Rạma  og sa til ham: «Se, selv er du blitt gammel, og dine sønner har ikke vandret på dine veier. Innsett nå en konge+ for oss til å dømme oss, slik som alle nasjonene har!»  Men dette var ondt i Samuels øyne, ettersom de hadde sagt: «Gi oss en konge til å dømme oss!» Og Samuel begynte å be til Jehova.+  Da sa Jehova til Samuel:+ «Lytt til folkets røst i alt det de sier til deg;+ for det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge+ over dem.  I samsvar med alle de gjerninger som de har gjort fra den dagen jeg førte dem opp fra Egypt,+ og til denne dag, idet de stadig forlot meg+ og tjente andre guder,+ slik gjør de nå også mot deg.  Så lytt nå til deres røst. Men du må advare dem alvorlig, og du må fortelle dem om rettighetene til den kongen som kommer til å regjere over dem.»+ 10  Da sa Samuel alle Jehovas ord til folket, som bad ham om å få en konge. 11  Og han sa videre: «Dette blir rettighetene+ til den kongen som kommer til å regjere over dere: DERES sønner vil han ta+ og sette som sine folk i sine vogner+ og blant sine hestfolk,+ og noen vil måtte løpe foran vognene hans;+ 12  og han vil sette noen til å være førere* for tusen+ og førere for femti+ og noen til å pløye for seg+ og til å høste inn avlingen hans+ og til å lage krigsredskapene hans+ og utstyret til vognene hans.+ 13  Og DERES døtre vil han ta til salveblandere og kokker og bakere.+ 14  Og DERES marker og DERES vingårder+ og DERES olivenlunder,+ de beste, vil han ta og gi til sine tjenere. 15  Og av DERES kornåkrer og av DERES vingårder vil han ta tiende,+ og han vil i sannhet gi den til sine hoffmenn+ og sine tjenere. 16  Og DERES tjenere og DERES tjenestekvinner og det beste av DERES storfe,* og DERES esler, vil han ta, og han vil måtte bruke dem til sitt arbeid.+ 17  Av DERES småfe+ vil han ta tiende, og selv kommer dere til å bli hans tjenere. 18  Og på den dagen kommer dere sannelig til å rope på grunn av DERES konge,+ som dere har valgt dere, men Jehova kommer ikke til å svare dere på den dagen.»+ 19  Men folket ville ikke lytte til Samuels røst+ og sa: «Nei, en konge skal det være over oss. 20  Og vi, også vi, skal bli som alle nasjonene,+ og vår konge skal dømme oss og dra ut foran oss og utkjempe våre slag.» 21  Og Samuel hørte på alle folkets ord; deretter gjengav han dem for Jehovas ører.+ 22  Og Jehova sa så til Samuel: «Lytt til deres røst og sett en konge til å regjere over dem.»+ Derfor sa Samuel til Israels menn: «Dra bort, hver til sin by.»

Fotnoter

Jf. fotnoter til 2Mo 18:21.
«det beste av DERES storfe», LXX; MSyVg: «DERES beste unge menn».