Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Samuelsbok 3:1–21

3  Gutten Samuel gjorde hele tiden tjeneste+ for Jehova framfor Ẹli, og Jehovas ord+ var blitt sjeldent i de dager;+ ikke noe syn+ ble spredt omkring.*  Nå skjedde det på den dagen at Ẹli lå på sin plass, og hans øyne hadde begynt å bli svake;+ han kunne ikke se.  Og Guds lampe* var ennå ikke slokket, og Samuel lå i Jehovas tempel,+ der Guds ark stod.  Og Jehova begynte å rope på Samuel.* Da sa han: «Her er jeg.»+  Så løp han til Ẹli og sa: «Her er jeg; du ropte jo på meg.» Men han sa: «Jeg ropte ikke. Legg deg igjen.» Da gikk han og la seg.  Så ropte Jehova en gang til: «Samuel!»+ Da stod Samuel opp og gikk til Ẹli og sa: «Her er jeg; du ropte jo virkelig på meg.» Men han sa: «Jeg ropte ikke, min sønn.+ Legg deg igjen.»  (Nå hadde Samuel ennå ikke lært Jehova å kjenne, og Jehovas ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.)+  Så ropte Jehova igjen, for tredje gang: «Samuel!» Da stod han opp og gikk til Ẹli og sa: «Her er jeg; du må jo ha ropt på meg.» Og Ẹli begynte å forstå at det var Jehova som ropte på gutten.  Derfor sa Ẹli til Samuel: «Gå og legg deg, og hvis det skjer at han roper på deg, da skal du si: ’Tal, Jehova, for din tjener hører.’» Da gikk Samuel og la seg på sin plass. 10  Så kom Jehova og stilte seg der og ropte som de andre gangene: «Samuel, Samuel!» Da sa Samuel: «Tal, for din tjener hører.»+ 11  Og Jehova sa videre til Samuel: «Se, jeg gjør+ noe i Israel som vil få det til å ringe for begge ørene på enhver som hører om det.+ 12  På den dagen skal jeg oppfylle på Ẹli alt det som jeg har sagt om hans hus, fra begynnelse til slutt.+ 13  Og du skal fortelle* ham at jeg dømmer hans hus+ til uavgrenset tid for den misgjerning som han har kjent til;+ for* hans sønner nedkaller ondt over Gud,*+ og han har ikke refset dem.+ 14  Og derfor har jeg sverget overfor Ẹlis hus at misgjerningen til Ẹlis hus ikke vil bli fritatt for straff ved slaktoffer eller ved offergave til uavgrenset tid.»+ 15  Og Samuel ble liggende til om morgenen.* Da åpnet han dørene til Jehovas hus.+ Og Samuel var redd for å fortelle Ẹli om synet.+ 16  Men Ẹli ropte på Samuel og sa: «Samuel, min sønn!» Da sa han: «Her er jeg.» 17  Og han sa videre: «Hva er det ord som han har talt til deg? Jeg ber deg, skjul det ikke for meg.+ Måtte Gud gjøre slik mot deg, og måtte han slik føye mer til,+ dersom du skjuler for meg et ord av hele det ord som han har talt til deg.» 18  Så gjengav Samuel alle ordene for ham, og han skjulte ikke noe for ham. Da sa han: «Det er Jehova. Han får gjøre det som er godt i hans øyne.»+ 19  Og Samuel vokste nå opp, og Jehova viste seg å være med ham+ og lot ikke noen av alle sine* ord falle til jorden.+ 20  Og hele Israel fra Dan til Bẹ’er-Sjẹba+ ble klar over at Samuel var betrodd stillingen som profet for Jehova.+ 21  Og Jehova begynte å vise seg igjen+ i Sjịlo, for Jehova åpenbarte seg for Samuel i Sjịlo ved Jehovas ord.+

Fotnoter

El.: «ble formidlet (meddelt) vidt omkring».
«Guds lampe», dvs. lampestaken. Se 3Mo 24:2⁠–4.
«begynte å rope på Samuel», MSyVg; LXX: «ropte: ’Samuel, Samuel!’» Se v. 10.
«Og du skal fortelle», i overensstemmelse med v. 15; MLXXSyVg: «Og jeg har fortalt».
«for den misgjerning som han har kjent til; for», ifølge MSy; ved en liten tekstrettelse: «fordi han har kjent til at»; LXX: «for hans sønners urettferdigheter; for».
«Gud», den opprinnelige lesemåten, men endret av soferim (jødiske avskrivere) til «seg». En av soferims 18 tekstrettelser. Gr.: theọn, «Gud». Se tillegget, 2B.
LXX tilføyer: «og stod tidlig opp om morgenen».
El.: «hans».