Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Samuelsbok 28:1–25

28  Og det skjedde i de dager at filisterne begynte å samle sine leirer til en hær for å føre krig mot Israel.+ Ạkisj sa derfor til David: «Du vet uten tvil at det er med meg du skal dra ut i leiren, du og dine menn.»+  Da sa David til Ạkisj: «Derfor vet du selv* hva din tjener skal gjøre.» Ạkisj sa da til David: «Derfor skal jeg sette deg til vokter over mitt hode for alltid.»+  Samuel var nå død, og hele Israel hadde holdt klage over ham og begravet ham i Rạma, hans egen by.+ Hva Saul angår, så hadde han fjernet åndemediene* og dem som hadde som yrke å forutsi begivenheter, fra landet.+  Deretter samlet filisterne seg og kom og slo leir i Sjụnem.+ Da samlet Saul hele Israel, og de slo leir i Gịlboa.+  Da Saul så filisternes leir, ble han redd, og hans hjerte begynte å skjelve kraftig.+  Selv om Saul stadig spurte Jehova,+ svarte Jehova ham aldri,+ verken gjennom drømmer+ eller gjennom Ụrim+ eller gjennom profetene.+  Til slutt sa Saul til sine tjenere: «Finn meg en kvinne som virker som åndemedium,+ så vil jeg gå til henne og rådspørre henne.» Da sa hans tjenere til ham: «Se, i En-Dor+ er det en kvinne som virker som åndemedium.»  Da gjorde Saul seg ukjennelig+ og kledde seg i andre klær og gikk av sted, han og to menn med ham, og de kom til kvinnen om natten.+ Og han sa: «Jeg ber deg, spå+ for meg, ved hjelp av dine evner som åndemedium, og bring opp for meg den som jeg angir for deg.»  Men kvinnen sa til ham: «Se, du vet selv meget godt hva Saul gjorde, hvordan han avskar åndemediene og dem som hadde som yrke å forutsi begivenheter, fra landet.+ Hvorfor handler du da som en som legger ut en felle for min sjel for å volde min død?»+ 10  Straks sverget Saul overfor henne ved Jehova og sa: «Så sant Jehova lever,+ ingen skyld for misgjerning skal ramme deg i denne saken!» 11  Da sa kvinnen: «Hvem skal jeg bringe opp for deg?» Da sa han: «Bring Samuel opp for meg.»+ 12  Da kvinnen så «Samuel»,+ begynte hun å rope av full hals;* og kvinnen sa videre til Saul: «Hvorfor har du narret meg? Du er jo Saul.» 13  Men kongen sa til henne: «Vær ikke redd! Men hva så du?» Og kvinnen sa videre til Saul: «Jeg så en gud*+ komme opp av jorden.» 14  Straks sa han til henne: «Hvordan ser han ut?» Til dette sa hun: «Det er en gammel* mann som kommer opp, og han har svøpt seg i en ermeløs overkledning.»+ Da skjønte Saul at det var «Samuel»,+ og så bøyde han seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned. 15  Og «Samuel» begynte å si til Saul: «Hvorfor har du forstyrret meg ved å la meg bli brakt opp?»+ Da sa Saul: «Jeg er meget hardt trengt,+ for filisterne kjemper mot meg, og Gud* har veket fra+ meg og har ikke svart meg mer, verken gjennom profetene eller gjennom drømmer;+ derfor kaller jeg på deg, for at du skal la meg vite hva jeg skal gjøre.»+ 16  Og «Samuel» sa videre: «Hvorfor spør du da meg, når Jehova har veket fra deg+ og viser seg å være din motstander?*+ 17  Og Jehova skal gjøre for seg selv* akkurat som han talte gjennom meg, og Jehova skal rive kongedømmet ut av din hånd+ og gi det til din neste, til David.+ 18  Fordi du ikke adlød Jehovas røst+ og ikke fullbyrdet hans brennende vrede mot Ạmalek,+ derfor skal Jehova sannelig gjøre dette mot deg på denne dag. 19  Og Jehova skal også gi Israel, som er med deg, i filisternes hånd,+ og i morgen skal du+ og dine sønner+ være hos meg.* Også Israels leir skal Jehova gi i filisternes hånd.»+ 20  Straks falt Saul til jorden i hele sin lengde og ble svært redd på grunn av «Samuels» ord. Det var dessuten ingen kraft i ham, for han hadde ikke spist mat hele dagen og hele natten. 21  Kvinnen kom nå bort til Saul og så at han var blitt meget forferdet. Hun sa derfor til ham: «Se, din tjenestekvinne har adlydt din røst, og jeg tok og la min sjel i min hånd+ og adlød de ord som du talte til meg. 22  Og nå ber jeg deg: Adlyd du på din side din tjenestekvinnes røst; og la meg sette fram et stykke brød til deg, og spis, så du kan få kraft; du skal jo gå videre på din vei.» 23  Men han ville ikke og sa: «Jeg kommer ikke til å spise.» Men hans tjenere, og kvinnen også, fortsatte å nøde ham. Til slutt adlød han deres røst og reiste seg opp fra jorden og satte seg på sengen. 24  Nå hadde kvinnen en gjøkalv+ i huset. Hun skyndte seg derfor og ofret* den,+ og hun tok mel og eltet deig og bakte usyrede brød av den. 25  Så satte hun det fram for Saul og hans tjenere, og de spiste. Deretter reiste de seg og drog bort samme natt.+

Fotnoter

«selv», MSy; LXXVg: «nå».
«åndemediene». Personer som en spådomsdemon talte gjennom. LXX: «buktalerne»; lat.: mạgos, «astrologene». Se Apg 16:16.
Bokst.: «med stor røst».
«en gud». Hebr.: ’elohịm, flt., tydeligvis majestetsflt., brukt om en enkelt person, selv om det hebr. verbet for «komme opp» står i flt.; kvinnen så nemlig bare skikkelsen av en gammel mann komme opp. Se fotn. til 5:7.
«gammel», MSyVg; LXXItLg(margen): «opprettstående».
«og Gud». Hebr.: wE’lohịm, majestetsflt. med det hebr. verbet for «har veket» i ent.
«din motstander», MVg; LXXSy: «med din neste».
«for seg selv», M; LXXVg og 5 hebr. hss.: «mot deg».
Ifølge MSyVg; LXX: «i morgen skal du og dine sønner med deg falle».
«ofret», MLXX. El.: «slaktet».