Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Samuelsbok 24:1–22

24  Og det skjedde, så snart Saul kom tilbake etter å ha fulgt etter filisterne,+ at de kom og meldte fra til ham og sa: «Se, David er i En-Gẹdi-ødemarken.»+  Og Saul tok så ut tre tusen utvalgte menn+ fra hele Israel og drog av sted for å lete etter David+ og hans menn på de nakne klippene hvor fjellgeitene holder til.+  Omsider kom han til sauekveene av stein ved veien, og der var det en hule. Da gikk Saul inn for å gjøre sitt fornødne,*+ men David og hans menn satt i de innerste delene av hulen.+  Og Davids menn begynte å si til ham: «Dette er den dagen da Jehova sier til deg: ’Se, jeg gir din fiende i din hånd,+ og du skal gjøre med ham som det måtte synes godt i dine øyne.’»+ Da reiste David seg og skar i stillhet av fliken på Sauls ermeløse overkledning.  Men etterpå var det slik at Davids hjerte slo+ ham uten opphold fordi han hadde skåret av fliken på Sauls ermeløse overkledning.*  Han sa derfor til sine menn: «Det er utenkelig for meg, sett fra Jehovas synspunkt, at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Jehovas salvede,*+ og rekke ut min hånd mot ham; for han er Jehovas salvede.»+  Med disse ordene spredte David så sine menn, og han tillot dem ikke å reise seg mot Saul.+ Saul på sin side reiste seg og gikk ut av hulen og begav seg videre på sin vei.  Deretter reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul, idet han sa: «Min herre+ konge!» Saul så seg da tilbake, og David bøyde seg så med ansiktet mot jorden+ og kastet seg ned.  Og David sa videre til Saul: «Hvorfor lytter du til menneskers ord,+ når de sier: ’Se, David søker å skade deg’? 10  Se, på denne dagen har dine øyne sett hvordan Jehova i dag gav deg i min hånd i hulen; og noen snakket om å drepe+ deg, men jeg syntes synd på deg og sa: ’Jeg rekker ikke ut min hånd mot min herre, for han er Jehovas salvede.’+ 11  Og min far,+ se, ja, se fliken av din ermeløse overkledning i min hånd, for da jeg skar av fliken på din ermeløse overkledning, drepte jeg deg ikke. Vit og se at det ikke er noe ondt+ eller noe opprør i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, mens du ligger på lur etter min sjel for å ta den.+ 12  Måtte Jehova dømme mellom meg og deg;+ og Jehova skal på mine vegne ta hevn+ overfor deg, men min egen hånd skal ikke komme over deg.+ 13  Som de gamles ordspråk sier: ’Fra de onde utgår det ondskap’,+ men min egen hånd skal ikke komme over deg. 14  Hvem er det Israels konge har dratt ut etter? Hvem er det du forfølger? En død hund?+ En enkelt loppe?+ 15  Og Jehova skal bli dommer, og han skal dømme mellom meg og deg, og han skal se, og han skal føre rettssaken+ for meg og dømme meg for å utfri meg av din hånd.» 16  Og det skjedde, så snart David var ferdig med å tale disse ord til Saul, at Saul sa: «Er det din røst, min sønn David?»+ Og Saul hevet sin røst og begynte å gråte.+ 17  Og han sa videre til David: «Du er mer rettferdig enn jeg,+ for det er du som har gjort godt mot meg,+ og det er jeg som har gjort ondt mot deg. 18  Og du — du har i dag fortalt om det gode du har gjort i forbindelse med meg, idet Jehova overgav meg i din hånd+ og du ikke drepte meg. 19  Hvis nå en mann finner sin fiende, sender han ham da av sted på en god vei?+ Så skal Jehova selv lønne deg med godt,+ fordi du på denne dagen har gjort det mot meg. 20  Og nå, se, jeg vet godt at du uten tvil kommer til å herske som konge,+ og at Israels kongedømme med sikkerhet kommer til å bestå i din hånd. 21  Så sverg nå overfor meg ved Jehova+ at du ikke skal avskjære min ætt etter meg, og at du ikke skal utslette mitt navn fra min fars hus.»+ 22  Da sverget David overfor Saul, og deretter drog Saul til sitt hjem.+ Men David og hans menn gikk opp til det vanskelig tilgjengelige stedet.+

Fotnoter

Bokst.: «for å dekke sine føtter».
«fliken på Sauls (hans) ermeløse overkledning», TLXXSyVg og 8 hebr. hss.; M: «Sauls flik».
«mot min herre, . . . salvede». Hebr.: la’dhon limsjịach; gr.: toi kyrịoi mou toi khristoi; syr.: lemari lamsjicheh; lat.: dọmino mẹo chrịsto.