Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Samuelsbok 22:1–23

22  Dermed drog David bort derfra+ og unnslapp+ til hulen+ ved Adụllam;+ og brødrene hans og hele hans fars hus fikk høre det og begav seg dit ned til ham.  Og alle menn som var i trengsel,+ og alle menn som stod i gjeld til noen,+ og alle menn som var bitre i sjelen,+ begynte å samle seg om ham,+ og han ble fører* for dem;+ og det ble omkring fire hundre mann som var med ham.  Senere drog David derfra til Mịspe i Mọab og sa til Mọabs konge:+ «Jeg ber deg, la min far og min mor+ bo hos dere,* inntil jeg vet hva Gud kommer til å gjøre med meg.»  Da lot han dem slå seg ned framfor Mọabs konge, og de ble boende hos ham alle de dager da David var på det utilgjengelige stedet.*+  Etter en tid sa profeten Gad+ til David: «Du skal ikke bli boende på det utilgjengelige stedet. Dra bort, og du skal begi deg til Juda land.»+ Da drog David bort og kom til Hẹret-skogen.  Og Saul fikk høre at David og de mennene som var med ham, var blitt oppdaget; det var mens Saul satt i Gịbea under tamarisktreet+ på høyden* med spydet+ sitt i hånden og med alle sine tjenere stående omkring seg.  Da sa Saul til sine tjenere, som stod omkring ham: «Jeg ber dere, hør, dere benjaminitter. Kommer også Ịsais sønn+ til å gi dere alle sammen marker og vingårder?+ Kommer han til å sette dere alle til å være førere for tusen+ og førere for hundre?  Dere har jo sammensverget dere mot meg, alle sammen; og det er ingen som røper det for mitt øre+ når min egen sønn slutter* pakt+ med Ịsais sønn, og det er ingen av dere som har medfølelse med meg* og røper for mitt øre at min egen sønn har satt min egen tjener opp mot meg som en som ligger i bakhold,* slik tilfellet er på denne dag.»  Til dette svarte edomitten Dọeg,+ han som var satt over* Sauls tjenere, og sa: «Jeg så Ịsais sønn komme til Nob, til Akimẹlek,+ Ạkitubs+ sønn. 10  Og han gikk i gang med å spørre+ Jehova* for ham; og han gav ham proviant,+ og han gav ham filisteren Gọliats sverd.»+ 11  Straks sendte kongen bud for å tilkalle presten Akimẹlek, Ạkitubs sønn, og hele hans fars hus, prestene som var i Nob.+ De kom da alle sammen til kongen. 12  Saul sa nå: «Jeg ber deg, hør, du Ạkitubs sønn!» Da sa han: «Her er jeg, min herre.» 13  Og Saul sa videre til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg,+ du og Ịsais sønn, ved at du har gitt ham brød og sverd, og ved at en har spurt* Gud for ham, for at han skulle reise seg mot meg som en som ligger i bakhold, slik tilfellet er på denne dag?»+ 14  Da svarte Akimẹlek kongen og sa: «Hvem blant alle dine tjenere er vel som David+ — en trofast mann,+ kongens svigersønn,+ sjef for din livvakt og æret i ditt hus?+ 15  Er det i dag jeg har begynt å spørre+ Gud for ham? Det er utenkelig for meg! La ikke kongen legge sin tjener eller hele min fars hus noe til last, for om alt dette visste din tjener ingen ting, verken lite eller stort.»+ 16  Men kongen sa: «Du skal visselig dø,+ Akimẹlek, du og hele din fars hus.»+ 17  Så sa kongen til løperne+ som stod omkring ham: «Tre fram og slå Jehovas prester i hjel, ettersom også deres hånd er med David, og ettersom de visste at han var på flukt, og de ikke røpet det for mitt øre!»+ Men kongens tjenere ville ikke rekke ut sin hånd for å gå løs på Jehovas prester.+ 18  Til slutt sa kongen til Dọeg:+ «Tre fram du og gå løs på prestene!» Straks trådte edomitten+ Dọeg fram og gikk selv løs på prestene, og på den dagen slo han i hjel+ åttifem mann som bar ẹfod+ av lin.* 19  Også Nob,+ prestenes by, slo han med sverdets egg, både mann og kvinne, både barn og diebarn og okse og esel og sau, med sverdets egg. 20  Men én sønn av Akimẹlek, Ạkitubs sønn, en som het Abjạtar,+ slapp unna og la på flukt for å følge David. 21  Abjạtar fortalte så David: «Saul har drept Jehovas prester.» 22  Da sa David til Abjạtar: «Jeg visste det nok, den dagen,+ at ettersom edomitten Dọeg var der, ville han helt sikkert fortelle det til Saul.+ Jeg personlig har gjort urett mot* hver sjel i din fars hus. 23  Bli bare hos meg. Vær ikke redd, for den som søker etter min sjel, søker etter din sjel; ja, du trenger beskyttelse hos meg.»+

Fotnoter

Bokst.: «til en fører (fyrste)». Hebr.: lesạr. Se fotn. til 1Mo 40:2.
Bokst.: «la . . . dra ut [for å være] hos dere».
El.: «i fjellborgen». Sy: «i Mispa».
«på høyden». El.: «i Rama». Hebr.: baramạh; LXXB,Lagarde: «i Bama».
Bokst.: «skjærer». Se fotn. til 1Mo 15:18.
El.: «synes synd på meg».
«en som ligger i bakhold», MVg; LXX: «en fiende».
El.: «som stod sammen med».
«Jehova», MVg; LXXSy: «Gud».
«ved at en har spurt». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
«av lin», MSyVg; mangler i LXX.
Bokst.: «Jeg har vendt meg mot», M; SyVg: «Jeg er skyldig med hensyn til»; LXX: «Jeg er ansvarlig for».