Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Samuelsbok 21:1–15

21  Senere kom David til Nob,+ til presten Akimẹlek; og Akimẹlek+ begynte å skjelve da han møtte David, og sa så til ham: «Hvorfor er du alene og har ingen med deg?»+  Da sa David til presten Akimẹlek: «Kongen selv gav meg befaling om et ærend,+ og han sa videre til meg: ’La ingen få vite noe som helst om det ærend som jeg sender deg i, og som jeg har gitt deg befaling om.’ Og jeg har avtalt å møte de unge mennene* på det og det stedet.  Og nå, hvis du har fem brød for hånden, så gi dem i min hånd, eller* hva som måtte finnes.»+  Men presten svarte David og sa: «Jeg har ikke noe alminnelig brød for hånden, men det finnes hellig brød+ — forutsatt at de unge mennene i det minste har holdt seg borte fra kvinner.»+  Da svarte David presten og sa til ham: «Ja, kvinner er blitt holdt borte fra oss slik som før når jeg drog ut,*+ og de unge mennenes legemer* er fortsatt hellige, selv om selve oppdraget er alminnelig. Og hvor mye mer da i dag, når en blir hellig på sitt legeme?»  Da gav presten ham det som var hellig,+ for det var ikke noe annet brød der enn skuebrødet* som var blitt fjernet fra stedet framfor Jehova,+ for at det kunne legges ferskt* brød der samme dag som det ble tatt bort.  Nå var en av Sauls tjenere der den dagen, en som var holdt tilbake+ framfor Jehova, og hans navn var Dọeg;+ han var edomitt+ og var den fremste av Sauls hyrder.*+  Og David sa videre til Akimẹlek: «Og har du ikke noe for hånden her, et spyd eller et sverd? Jeg tok nemlig verken mitt eget sverd eller mine våpen i min hånd, for det viste seg at kongens ærend hastet.»  Til dette sa presten: «Sverdet til filisteren Gọliat,+ han som du slo i hjel på Ẹlah-lavsletten+ — her er det, innsvøpt i en kappe, bak ẹfoden.+ Hvis du vil ta det med deg, så ta det, for det er ikke noe annet her enn det.» Da sa David: «Det finnes ikke maken til det. Gi meg det.» 10  Så brøt David opp og flyktet videre+ for Saul samme dag og kom til slutt til Ạkisj, kongen i Gat.+ 11  Og tjenerne til Ạkisj begynte å si til ham: «Er ikke dette David, landets konge?+ Var det ikke for ham de stadig sang vekselsang under dans,*+ idet de sa:’Saul har slått sine tusenerog David sine titusener’?»*+ 12  Og David begynte å legge seg disse ordene på hjertet, og han ble svært redd+ for Ạkisj, kongen i Gat. 13  Derfor lot han som+ om han var gått fra forstanden for deres øyne,+ og begynte å te seg som en vanvittig i deres hånd og satte stadig kryss* på dørene i porten* og lot spyttet renne ned i skjegget. 14  Til slutt sa Ạkisj til tjenerne sine: «Her ser dere en mann som oppfører seg som en vettløs. Hvorfor skulle dere føre ham til meg? 15  Mangler jeg folk som er gått fra vettet, siden dere har kommet med han der for at han kan oppføre seg som en vettløs hos meg? Skulle han der komme inn i mitt hjem?»

Fotnoter

«de unge mennene», dvs. hans ledsagere.
«hvis det er fem brød under din hånd, gi i min hånd», LXX; MSy: «hva er det under din hånd? Gi fem brød i min hånd, eller».
Dvs. på felttog.
El.: «kar».
El.: «Nærværets brød [bokst.: ansiktets brød]», M; Vg: «framleggelsesbrødene».
Bokst.: «varmt», dvs. nybakt.
«den mektigste (sterkeste) av . . . løpere», ved en liten tekstrettelse i M.
Bokst.: «i dansene».
El.: «sine myriader», dvs. et stort, ubestemt antall.
«og trommet stadig», LXX.
El.: «til byen», representert ved porten. LXX: «til byen».