Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Samuelsbok 20:1–42

20  Og David flyktet+ så fra Nạjot i Rạma. Men han kom fram for Jọnatan og sa: «Hva har jeg gjort?+ Hva er min misgjerning, og hvilken synd har jeg begått for din fars ansikt, siden han søker å ta min sjel?»  Da sa han til ham: «Det er utenkelig!+ Du skal ikke dø. Se, min far kommer ikke til å gjøre noe, stort eller lite, uten å røpe det for mitt øre;*+ og hvorfor skulle min far skjule denne saken for meg?+ Det skjer ikke.»  Men David sverget+ også og sa: «Din far vet sikkert at jeg har funnet velvilje for dine øyne,+ og sier derfor: ’La ikke Jọnatan få vite dette, for at han ikke skal bli bedrøvet.’ Men i virkeligheten er det, så sant Jehova lever,+ og så sant din sjel lever,+ bare et skritt mellom meg og døden!»+  Og Jọnatan sa videre til David: «Hva din sjel enn sier,* skal jeg gjøre for deg.»  Da sa David til Jọnatan: «Se, i morgen er det nymåne,+ og jeg burde avgjort sitte sammen med kongen for å spise; men du må sende meg bort, og jeg skal skjule+ meg på marken til om kvelden den tredje dagen.*  Hvis din far virkelig skulle savne meg, da skal du si: ’David bad meg inntrengende om fri for å kunne løpe til Bẹtlehem,+ sin by, for det holdes en årlig ofring der for hele slekten.’+  Hvis han sier dette: ’Det er i orden!’, så betyr det fred for din tjener. Men hvis han virkelig skulle bli vred, da vit at han har bestemt seg for det som er ondt.+  Og du må vise din tjener kjærlig godhet,*+ for det er en Jehovas pakt+ du har ført din tjener inn i sammen med deg. Men hvis det er noen misgjerning hos meg,+ så ta du selv og slå meg i hjel, for hvorfor skulle du føre meg til din far?»  Til dette sa Jọnatan: «Det er utenkelig når det gjelder deg! Men hvis jeg virkelig får vite at min far har bestemt seg for å la noe ondt komme over deg, skal jeg ikke da fortelle deg det?»+ 10  Da sa David til Jọnatan: «Hvem skal fortelle meg hvorvidt det din far svarer deg, er hardt?» 11  Jọnatan sa da til David: «Kom, og la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken. 12  Og Jọnatan sa videre til David: «Jehova, Israels Gud,+ skal være vitne på*+ at jeg skal lodde stemningen hos min far ved denne tiden i morgen, eller den tredje dagen, og hvis han er velvillig innstilt overfor David,* skal jeg ikke da sende bud til deg og med sikkerhet røpe det for ditt øre?* 13  Måtte Jehova gjøre slik mot Jọnatan, og måtte han slik føye mer til,+ dersom det skulle synes min far godt å gjøre ondt mot deg og jeg ikke røper det for ditt øre og sender deg bort, så du kan gå i fred. Og måtte Jehova vise seg å være med deg,+ slik som han viste seg å være med min far.+ 14  Og vil du ikke, om jeg ennå er i live,+ ja, vil du ikke vise Jehovas kjærlige godhet mot meg, så jeg ikke skal dø?+ 15  Og du kommer ikke til* å avskjære din kjærlige godhet fra å være med min husstand til uavgrenset tid.+ Heller ikke når Jehova utsletter Davids fiender, hver og én, fra jordens overflate, 16  skal Jọnatans navn bli utslettet fra Davids hus.*+ Og Jehova skal kreve det av Davids fienders hånd.» 17  Da sverget Jọnatan igjen overfor David* på grunn av sin kjærlighet til ham; for han elsket ham slik som han elsket sin egen sjel.+ 18  Og Jọnatan sa videre til ham: «I morgen er det nymåne,+ og du vil helt sikkert bli savnet, siden din plass vil være tom. 19  Og den tredje dagen vil du sikkert bli sterkt savnet; og du skal komme til det stedet hvor du skjulte deg+ på arbeidsdagen, og du skal oppholde deg i nærheten av denne steinen her.* 20  Og jeg for min del skal skyte tre piler* mot siden av den, for å sende dem dit jeg vil, mot et mål. 21  Og se, jeg skal sende tjeneren og si: ’Gå, finn pilene.’ Hvis jeg uttrykkelig sier til tjeneren: ’Se, pilene er på denne siden av deg; ta dem!’,* da kom, for det betyr fred for deg og at det ikke er noe i veien, så sant Jehova lever.+ 22  Men hvis jeg sier dette til den unge mannen: ’Se, pilene ligger bortenfor deg’, så dra bort, for Jehova har sendt deg av sted. 23  Og når det gjelder det ord som vi har talt,+ jeg og du, måtte Jehova da være mellom meg og deg til uavgrenset tid.»+ 24  Og David skjulte seg så på marken.+ Og det ble nymåne, og kongen inntok sin plass ved måltidet* for å spise.+ 25  Og kongen satt på sin plass som vanlig, på plassen ved veggen; og Jọnatan satt rett overfor ham,* og Ạbner+ satt ved siden av Saul, men Davids plass var tom. 26  Og Saul sa ikke noe som helst den dagen, for han sa til seg selv: «Noe har hendt, slik at han ikke er ren,+ ettersom han ikke er blitt renset.»* 27  Og dagen etter nymånen, den andre dagen, viste det seg at Davids plass fortsatt var tom. Da sa Saul til sin sønn Jọnatan: «Hvorfor er ikke Ịsais sønn+ kommet til måltidet verken i går eller i dag?» 28  Jọnatan svarte da Saul: «David bad meg inntrengende om fri for å kunne dra til Bẹtlehem.+ 29  Og han sa videre: ’Jeg ber deg, send meg av sted, for vi har en ofring for vår slekt i byen, og det var min egen bror som påbød meg det. Hvis jeg har funnet velvilje for dine øyne, så la meg nå slippe av sted, det ber jeg deg om, så jeg kan få se mine brødre.’ Det er derfor han ikke er kommet til kongens bord.» 30  Da ble Sauls vrede+ opptent mot Jọnatan, og han sa til ham: «Du sønn av en opprørsk tjenestepike,+ vet jeg ikke meget godt at du velger* Ịsais sønn, til skam for deg selv og til skam for din mors+ kjønnsdeler? 31  For alle de dager da Ịsais sønn er i live på jorden, kommer verken du eller ditt kongedømme til å være grunnfestet.+ Så send nå bud og hent ham til meg, for han skal dø.»*+ 32  Men Jọnatan svarte Saul, sin far, og sa til ham: «Hvorfor skulle han lide døden?+ Hva har han gjort?»+ 33  Da tok Saul og slynget spydet mot ham for å treffe ham;+ og Jọnatan skjønte at hans far hadde bestemt seg for å slå David i hjel.+ 34  Straks reiste Jọnatan seg fra bordet i brennende vrede,+ og han spiste ikke brød den andre dagen etter nymånen, for han var blitt bedrøvet for Davids skyld,+ fordi hans egen far hadde ydmyket ham.+ 35  Og det skjedde om morgenen at Jọnatan gikk ut på marken til det stedet som var avtalt med David,+ og en ung tjener var med ham. 36  Så sa han til sin tjener: «Løp og finn de pilene som jeg skyter,+ er du snill.» Tjeneren løp, og selv skjøt han pilen slik at den gikk forbi ham. 37  Da tjeneren kom fram til det stedet hvor pilen lå, den som Jọnatan hadde skutt, begynte Jọnatan å rope etter tjeneren og si: «Ligger ikke pilen bortenfor deg?»+ 38  Og Jọnatan ropte videre etter tjeneren: «Fort! Skynd deg! Stå ikke stille!» Og Jọnatans tjener gav seg til å samle sammen pilene og kom så til sin herre.* 39  Men tjeneren visste ingenting; det var bare Jọnatan og David som visste hva saken gjaldt. 40  Deretter gav Jọnatan våpnene sine til sin tjener, og han sa til ham: «Gå, ta dem med deg til byen.» 41  Tjeneren gikk, og David reiste seg fra et sted i nærheten, i sør. Så falt han på sitt ansikt til jorden+ og bøyde seg tre ganger; og de begynte å kysse+ hverandre og gråte over hverandre, inntil David hadde grått mest.+ 42  Og Jọnatan sa så til David: «Gå bort i fred,+ ettersom vi begge har sverget+ i Jehovas navn og sagt: ’Måtte Jehova selv vise seg å være mellom meg og deg og mellom mitt avkom og ditt avkom til uavgrenset tid.’»*+ Da reiste David* seg og drog bort, men Jọnatan gikk inn i byen.

Fotnoter

Bokst.: «uten å avdekke mitt øre».
«sier», MSyVg; TLXX: «ønsker».
Bokst.: «den tredje», M; mangler i LXX.
El.: «lojal kjærlighet».
«skal være vitne på»; el.: «bærer vitnesbyrd om», Sy; LXX: «vet»; mangler i M.
El.: «hvis den er god mot David».
Bokst.: «avdekke ditt øre».
«mot meg. Og hvis jeg virkelig skulle dø, (15) kommer du ikke til», LXXVg.
«skal Jonatans navn bli utslettet fra Davids hus», LXX; M: «Og Jonatan sluttet så en pakt med Davids hus [og sa]».
«Da sverget Jonatan igjen overfor David», LXXVg; MSy: «Da lot Jonatan David sverge igjen».
«i nærheten av den jordhaugen», ved en rettelse av M i overensstemmelse med LXX; Vg: «i nærheten av den stein hvis navn er Ezel».
Muligens: «skal den tredje dagen skyte piler».
Bokst.: «den».
«måltidet (brødet)», MSy; LXX: «bordet».
I overensstemmelse med LXX. Bokst.: «og (men) Jonatan reiste seg».
«han ikke er blitt renset», LXX; M: «han ikke er ren».
«du er partner med», LXX.
Bokst.: «for han er en sønn av døden».
«sin herre». Hebr.: ’adhonạw (av ’adhọn), majestetsflt. Se fotn. til 1Mo 39:2.
I MLXX slutter kap. 20 her.
«David», LXXVgc; M: «han».