Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Samuelsbok 2:1–36

2  Og Hanna begynte å be+ og si: «Mitt hjerte jubler i Jehova,+ mitt horn er høyt løftet i Jehova.*+ Min munn er vidt åpen mot mine fiender, for jeg fryder meg virkelig over din frelse.+   Ingen er hellig som Jehova, for det er ingen annen enn du;+ og det er ingen klippe som vår Gud.*+   TAL ikke så overmåte hovmodig, la ikke noe gå hemningsløst ut av DERES munn.+ For en kunnskapens Gud* er Jehova,+ og av ham* blir gjerninger riktig bedømt.+   Buens veldige menn* er fylt av skrekk,+ men de som snubler,* binder vital kraft om seg.+   De mette må la seg leie for brød,+ men de sultne holder i sannhet opp med å sulte.+ Selv* den ufruktbare har født sju,+ men hun som var rik på sønner, har visnet bort.+   Jehova slår i hjel og bevarer liv,*+ fører ned til Sjẹol*+ og fører opp.+   Jehova gjør fattig+ og gjør rik,+ fornedrer og opphøyer,+   reiser den ringe fra støvet;+ fra askegropen løfter han den fattige,+ for å la dem sitte sammen med fornemme; og en herlighets trone+ gir han dem til eiendom.+ For jordens støtter tilhører Jehova,+ og på dem plasserer han det fruktbare land.*   Han vokter sine lojales føtter,+ men de onde blir brakt til taushet i mørket;+ for en mann* viser seg ikke å være overlegen ved kraft.+ 10  Jehova — de som strider mot ham, kommer til å bli skrekkslagne;+ mot dem* skal han tordne i himlene.+ Jehova selv skal dømme jordens ender,+ så han kan gi sin konge styrke,+ så han kan løfte sin salvedes* horn.»+ 11  Deretter drog Elkạna til Rạma, til sitt hus;* og hva gutten angår, så ble han en tjener*+ for Jehova hos presten Ẹli. 12  Nå var Ẹlis sønner udugelige menn;*+ de anerkjente ikke Jehova.+ 13  Når det gjelder det som prestene hadde lovlig rett til å få av* folket,+ gikk det slik til: Når en mann frambar et offer, kom en tjener for presten med den tregrenete gaffelen i hånden, akkurat når kjøttet kokte,+ 14  og stakk den ned i karet eller den tohankete gryten eller kjelen eller den enhankete gryten. Alt det som gaffelen tok med opp, pleide presten å ta til seg selv.* Slik pleide de å gjøre i Sjịlo mot alle israelittene som kom dit.*+ 15  Ja, allerede før de kunne la fettet ryke,+ kom en tjener for presten og sa til den mannen som ofret: «Kom hit med stekekjøtt til presten, så han ikke får kokt kjøtt av deg, men rått.»+ 16  Når mannen da sa til ham: «Først må de sørge for å la fettet ryke.+ Så kan du ta det din sjel måtte begjære»+ — da sa han: «Nei,* for du skal komme med det nå; og hvis ikke, må jeg ta det med makt!»+ 17  Og tjenernes* synd ble meget stor framfor Jehova;+ for mennene behandlet Jehovas offergave respektløst.+ 18  Og Samuel gjorde tjeneste+ framfor Jehova som gutt, og han hadde en ẹfod av lin bundet om seg.+ 19  Dessuten pleide hans mor å lage en liten ermeløs overkledning til ham, og hun tok den med opp til ham år etter år, når hun drog opp sammen med sin mann for å frambære det årlige offer.+ 20  Og Ẹli velsignet+ Elkạna og hans hustru og sa: «Måtte Jehova gi deg et avkom med denne hustruen i stedet for det som ble lånt bort, det som ble lånt bort til Jehova.»*+ Og de drog til sitt sted.* 21  Jehova vendte så sin oppmerksomhet mot Hanna,+ slik at hun ble gravid og fødte* tre sønner og to døtre.+ Og gutten Samuel vokste nå opp hos Jehova.+ 22  Og Ẹli var meget gammel, og han hadde hørt+ om alt det sønnene hans til stadighet gjorde+ mot hele Israel, og om at de lå med de kvinnene+ som tjente* ved inngangen til møteteltet.*+ 23  Og han pleide å si til dem:+ «Hvorfor fortsetter dere å gjøre den slags ting?+ For de ting jeg hører om dere av hele folket, er onde.*+ 24  Nei,+ mine sønner, det ryktet som jeg hører, det som Jehovas folk setter i omløp, er jo ikke godt.+ 25  Hvis en mann synder mot en annen mann,+ skal Gud være dommer for ham;+ men hvis det er mot Jehova en mann synder,+ hvem skal da be for ham?»+ Men de lyttet ikke til sin fars røst,+ for det behaget nå Jehova å la dem dø.+ 26  Imens ble gutten Samuel større og stadig bedre likt,* sett både fra Jehovas og fra menneskers synspunkt.+ 27  Og en Guds mann*+ kom så til Ẹli og sa til ham: «Dette er hva Jehova har sagt: ’Har jeg ikke i sannhet åpenbart meg for din forfaders hus, mens de var i Egypt som slaver* for faraos hus?+ 28  Og han ble utvalgt* for meg av alle Israels stammer+ til å tjene som prest* og gå opp på mitt alter+ for å la offerrøyk stige opp,* til å bære ẹfod framfor meg, for at jeg skulle gi din forfaders hus alle ildofrene til Israels sønner.+ 29  Hvorfor fortsetter dere å sparke til* mitt slaktoffer+ og min offergave, som jeg har gitt befaling om i min bolig,*+ og hvorfor fortsetter du å ære dine sønner mer enn meg ved at dere feter dere*+ med det beste av hver offergave fra mitt folk Israel?*+ 30  Derfor lyder Jehovas, Israels Guds, utsagn: «Jeg har vitterlig sagt: Ditt hus og din forfaders hus, de skal vandre framfor meg til uavgrenset tid.»+ Men nå lyder Jehovas utsagn: «Det er utenkelig for meg; for dem som ærer meg,+ skal jeg ære,+ og de som forakter meg, skal være av liten betydning.»+ 31  Se, det kommer dager da jeg visselig skal hogge av din arm og armen til din forfaders hus, slik at det ikke kommer til å finnes en gammel mann i ditt hus.+ 32  Og du skal sannelig se en motstander i min bolig, midt blant alt det gode som gjøres mot Israel;+ og aldri skal det finnes en gammel mann i ditt hus. 33  Og likevel er det en av dine menn som jeg ikke skal avskjære fra å være ved mitt alter, for å få dine* øyne til å svikte og din* sjel til å tæres bort; men de fleste som tilhører ditt hus, kommer alle til å dø ved menns sverd.*+ 34  Og dette er det tegnet du skal ha, det som skal ramme dine to sønner, Họfni og Pịnehas:+ På én dag kommer de begge til å dø.+ 35  Og jeg skal visselig oppreise for meg en trofast prest.+ Han kommer til å handle i samsvar med det som er i mitt hjerte og i min sjel; og jeg skal i sannhet bygge et varig* hus for ham, og han kommer visselig til å vandre framfor min salvede*+ for alltid.* 36  Og det skal skje at enhver som er igjen+ i ditt hus, skal komme og bøye seg for ham for å få utbetalt penger og for å få et rundt brød, og han kommer med sikkerhet til å si: «Jeg ber deg, knytt meg til et av presteembetene, så jeg kan få spise et stykke brød.»’»+

Fotnoter

«i Jehova», MVg; LXX og 27 hebr. hss.: «i min Gud».
«som vår Gud». Hebr.: kE’lohẹnu; gr.: hos ho theọs hemọn; lat.: sịcut Dẹus nọster.
«Gud». Hebr.: ’El; gr.: theọs; lat.: Dẹus.
«av ham», MmargenVg og mange hebr. hss.
Bokst.: «Veldige menns bue».
El.: «de som er nær ved å snuble».
Bokst.: «holder i sannhet opp. Selv». Ved en liten rettelse av M: «holder i sannhet opp med å tjene (slave)».
«og bevarer liv». El.: «og gjenoppliver». Hebr.: umechajjẹh; lat.: et vivịficat.
«til Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Gr.: eis haidou; syr.: lasjiul; lat.: ad infẹrnum. Se tillegget, 4B.
«det fruktbare land», MSy; lat.: ọrbem, «kretsen; sirkelen», dvs. jordens krets.
«mann». Hebr.: ’isj; gr.: anẹr; lat.: vir.
«dem», SyVg; M: «ham», dvs. enhver i den gruppen som strider mot Jehova.
«sin salvedes (messias’)». Hebr.: mesjichọ; gr.: khristou autou; syr.: damsjicheh; lat.: chrịsti sụi.
«Deretter . . . hus», MVg; LXXB: «Og hun etterlot ham der framfor Jehova og drog av sted til Armathaim».
«tjener». Hebr.: mesjarẹth; gr.: leitourgọn, «offentlig tjener»; lat.: minịster.
«udugelige menn». Bokst.: «belial-sønner». Se fotn. til 1:16.
«av», TLXXSy og noen få hebr. hss.; M: «sammen med; hos». Se 5Mo 18:3.
«til seg selv», LXXSyVg; M: «med (på) den».
«kom dit», MSy; LXX: «kom for å ofre til Jehova».
«Nei», MmargenLXX og 20 hebr. hss.; M: «til ham»; SyVg: «til ham: ’Nei’».
El.: «de unge mennenes».
El.: «det som Jehova bad om (lånte)», hvis man utelater den hebr. preposisjonen la, «til»; M lyder bokst.: «det som han (man) bad om (lånte) med tanke på Jehova».
«sitt sted», Sy og 12 hebr. hss.; M: «hans sted».
«slik at hun fødte ytterligere», LXX.
«som tjente». Hebr.: hatstsove’ọth. Dette verbet blir også brukt om å gjøre krigstjeneste, noe som antyder at disse kvinnene var organisert i grupper.
«og om at de . . . møteteltet», M; mangler i LXX.
M tilføyer: «[ja] disse [ord el. ting]», men dette er trolig en dittografi (feilaktig dobbeltskrivning).
«stadig bedre likt». El.: «stadig mer tiltalende».
«en Guds mann». Hebr.: ’isj-’Elohịm.
«som slaver», LXX; mangler i MSyVg.
«ble utvalgt». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person); svarer her til avledningen «utvelging».
«til å tjene som prest», LXX; MSyVg: «til prest».
El.: «for å brenne røkelse (la røkelse ryke)».
El.: «å forakte».
«i min bolig». I M står ordet for «bolig» uten «i min», altså uten bestemmelse.
«dere . . . dere», M; T: «du . . . dem».
«fra mitt folk Israel». Muligens, ved en tekstrettelse i overensstemmelse med LXX: «fra Israel framfor mine øyne».
«dine», MSyVg; LXX: «hans».
«din», MSyVg; LXX: «hans». LXX sikter øyensynlig til Abjatar, en etterkommer av Eli.
«dø ved menns sverd», LXX; MSy: «dø som menn».
El.: «grunnfestet; trofast; pålitelig».
«min salvede». Hebr.: mesjichị; gr.: khristou mou; syr.: mesjichai; lat.: chrịsto mẹo.
«for alltid». Bokst.: «alle dagene».