Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Samuelsbok 19:1–24

19  Til slutt talte Saul med sin sønn Jọnatan* og med alle sine tjenere om å slå David i hjel.+  Men Jọnatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.+ Jọnatan fortalte det derfor til David og sa: «Min far Saul søker å slå deg i hjel. Og jeg ber deg, vær nå på vakt i morgen tidlig, og du skal oppholde deg på et skjulested og holde deg gjemt.+  Og jeg for min del skal gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg skal selv tale din sak for min far, og jeg skal se hva som hender, og jeg skal med sikkerhet fortelle deg det.»+  Jọnatan talte derfor vel+ om David til Saul, sin far, og sa til ham: «La ikke kongen synde+ mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger mot deg har vært meget gode.+  Og han tok og la sin sjel i sin hånd+ og slo filisteren i hjel,+ slik at Jehova tilveiebrakte en stor frelse*+ for hele Israel. Du så det, og du begynte å fryde deg. Så hvorfor skulle du synde mot uskyldig blod ved å la David dø+ uten grunn?»+  Da adlød Saul Jọnatans røst, og Saul sverget: «Så sant Jehova lever,+ han skal ikke lide døden.»  Senere kalte Jọnatan på David, og Jọnatan fortalte ham alle disse ord. Så førte Jọnatan David til Saul, og han fortsatte å være hos ham som før.+  Med tiden brøt det ut krig igjen, og David begynte å dra ut og kjempe mot filisterne og slå dem så det ble et stort mannefall,+ og de flyktet for ham.+  Og Jehovas* onde ånd+ kom over Saul da han satt i sitt hus med spydet sitt i hånden, mens David spilte med sin hånd. 10  Da forsøkte Saul å spidde David til veggen+ med spydet, men han vek unna+ for Saul, så han støtte spydet i veggen. Og David flyktet, for at han skulle kunne slippe unna den natten.+ 11  Senere sendte Saul sendebud+ til Davids hus for å bevokte det og for å slå ham i hjel om morgenen;+ men Mịkal, Davids hustru, fortalte ham det, idet hun sa: «Hvis du ikke lar din sjel slippe unna i natt, er du en død mann i morgen.» 12  Straks lot Mịkal David klatre ned gjennom vinduet, så han kunne gi seg av sted og flykte og slippe unna.+ 13  Så tok Mịkal tẹrafim-bildet+ og la det i sengen, og hun la et nett* av geitehår ved plassen for hodet hans, og deretter dekket hun over det med en kledning. 14  Saul sendte nå sendebud for å hente David, men hun sa: «Han er syk.»+ 15  Saul sendte da sendebudene for å se David, idet han sa: «Bær ham på sengen opp til meg, så jeg kan la ham lide døden.»+ 16  Da sendebudene kom inn, se, da lå tẹrafim-bildet i sengen og et nett av geitehår ved plassen for hodet hans. 17  Da sa Saul til Mịkal: «Hvorfor har du narret+ meg på denne måten og sendt min fiende+ bort, så han kunne slippe unna?» Men Mịkal sa til Saul: «Han sa selv til meg: ’Send meg bort! Hvorfor skulle jeg slå deg i hjel?’»* 18  Men David flyktet og slapp unna+ og kom til slutt til Samuel i Rạma.+ Og han gav seg til å fortelle ham om alt det Saul hadde gjort mot ham. Så drog han og Samuel bort, og de slo seg ned i Nạjot.+ 19  Med tiden ble det meldt til Saul og sagt: «Se, David er i Nạjot i Rạma.» 20  Straks sendte Saul sendebud av sted for å hente David. Da de så de eldre* av profetene i ferd med å profetere og Samuel, som stod der i sin stilling som overhode for dem, kom Guds ånd+ over Sauls sendebud, og de begynte å oppføre seg som profeter,+ de også. 21  Da de fortalte det til Saul, sendte han straks andre sendebud av sted, og de begynte å oppføre seg som profeter, de også. Saul sendte da sendebud av sted igjen, den tredje gruppen, og de begynte å oppføre seg som profeter, de også. 22  Til slutt gikk også han til Rạma. Da han kom til den store cisternen som er i Sẹku,* begynte han å spørre og si: «Hvor er Samuel og David?» Til det sa de: «De er i Nạjot+ i Rạma.» 23  Og han fortsatte derfra på sin vei til Nạjot i Rạma, og Guds ånd+ kom over ham, ja ham, og han gikk videre og oppførte seg hele tiden som en profet, helt til han kom til Nạjot i Rạma. 24  Og han gav seg også til å ta av seg klærne og oppføre seg som en profet, han også, framfor Samuel, og han falt om og ble liggende naken* hele den dagen og hele natten.+ Derfor begynte de å si: «Er også Saul blant profetene?»+

Fotnoter

«Jonatan». Hebr.: Jonathạn. På alle de andre stedene der Sauls sønn blir omtalt, fra 18:1 til slutten av 2Sa, har M formen Jehonathạn, som også blir gjengitt med «Jonatan».
Sy tilføyer: «ved hans hånd».
«Jehovas», MSyVg; LXX: «Guds».
El.: «flettverk; teppe».
El.: «Send meg bort, ellers slår jeg deg i hjel.»
Muligens: «skaren; flokken». LXX: «menigheten»; Sy: «forsamlingen»; Vg: «den kileformete gruppen».
«til brønnen på den treskeplassen som er i Sefi [den nakne høyden]», LXX.
El.: «lett kledd».