Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Samuelsbok 17:1–58

17  Og filisterne+ gikk i gang med å samle sine leirer til krig. Da de var samlet i Sọkoh,+ som tilhører Juda, slo de leir mellom Sọkoh og Asẹka,+ i Ẹfes-Dạmmim.+  Men Saul og Israels menn samlet seg og slo leir på Ẹlah-lavsletten,+ og de begynte å stille seg opp i stridsformasjon for å møte filisterne.  Og filisterne stod på fjellet på den ene siden, og israelittene stod på fjellet på den andre siden, slik at de hadde dalen mellom seg.  Og en tvekjemper begynte å gå ut fra filisternes leirer; hans navn var Gọliat,+ og han var fra Gat;+ han var seks alen og et fingerspann høy.*+  Og han hadde en kobberhjelm på hodet, og han var kledd i en panserskjorte med skjell som overlappet hverandre, og panserskjortens+ vekt var fem tusen sekel* kobber.  Og han hadde benskinner av kobber ovenfor føttene og et kastespyd+ av kobber mellom sine skuldrer.  Og treskaftet på spydet hans var som en vevbom,+ og bladet på spydet hans var seks hundre sekel* jern; og han som bar det store skjoldet, gikk foran ham.  Så stod han stille og begynte å rope til Israels slaglinjer+ og si til dem: «Hvorfor kommer dere ut for å stille dere opp i stridsformasjon? Er ikke jeg filisteren og dere tjenere+ som tilhører Saul? Velg dere en mann, og la ham komme ned til meg.  Hvis han kan kjempe mot meg og han slår meg i hjel, da skal vi bli DERES tjenere. Men hvis jeg kan hamle opp med ham og jeg slår ham i hjel, da skal dere bli våre tjenere, og dere skal tjene oss.»+ 10  Og filisteren sa videre: «Jeg håner+ Israels slaglinjer på denne dag. Gi meg en mann, og la oss kjempe mot hverandre!»+ 11  Da Saul+ og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skrekkslagne, og de var svært redde.+ 12*  Nå var David sønn av denne efratitten+ fra Bẹtlehem i Juda som het Ịsai. Og han hadde åtte sønner.+ Og i Sauls dager var mannen allerede gammel blant menn.* 13  Og Ịsais tre eldste sønner drog av sted. De fulgte Saul i krigen,+ og navnene på hans tre sønner som drog i krigen, var Ẹliab,+ den førstefødte, og Abinạdab,+ hans andre sønn, og Sjạmmah,+ den tredje. 14  Og David var den yngste,+ og de tre eldste fulgte Saul. 15  Og David drog fram og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer+ i Bẹtlehem. 16  Og filisteren kom stadig fram, tidlig om morgenen og om kvelden, og stilte seg opp, i førti dager. 17  Nå sa Ịsai til sin sønn David: «Vær snill og ta med deg denne ẹfaen* med ristet korn+ og disse ti brødene til dine brødre, og skynd deg til leiren, til dine brødre, med dem. 18  Og disse ti porsjonene med melk* skal du ta med til føreren for de tusen;+ dessuten skal du se til dine egne brødre, om det står vel til med dem,+ og ta med et pant fra dem.» 19  Det var mens Saul og alle de andre av Israels menn var på Ẹlah-lavsletten+ og kjempet mot filisterne.+ 20  David stod da opp tidlig om morgenen og overlot sauene i vokterens varetekt og tok opp sakene og gikk av sted, slik som Ịsai hadde gitt ham påbud om.+ Da han kom til leirringen,+ var de militære styrker på vei ut til slaglinjen,+ og de satte i et stridsrop. 21  Og Israel og filisterne begynte å stille seg opp, slaglinje mot slaglinje. 22  Straks la David oppakningen+ fra seg hos den som voktet oppakningen,+ og løp bort til slaglinjen. Da han kom dit, begynte han å spørre om det stod vel til med brødrene hans.+ 23  Mens han snakket med dem, se, da kom tvekjemperen, som het Gọliat,+ filisteren fra Gat,+ opp fra filisternes slaglinjer, og han begynte å si de samme ord som før,+ og David hørte det. 24  Men da Israels menn så mannen, ja, da flyktet de for ham alle sammen og var svært redde.+ 25  Og Israels menn begynte å si: «Har dere sett denne mannen som kommer opp? Det er jo for å håne+ Israel han kommer opp. Og det skal skje at den mann som slår ham i hjel, ham skal kongen berike med stor rikdom, og sin egen datter skal han gi ham,+ og hans fars hus skal han gjøre fritt i Israel.»+ 26  Og David begynte å si til de mennene som stod like ved ham: «Hva skal gjøres med den mann som slår den filisteren+ der i hjel og virkelig fjerner skammen fra Israel?+ For hvem er denne uomskårne+ filisteren, siden han håner+ den levende Guds*+ slaglinjer?» 27  Da sa folket de samme ord til ham som før, idet de sa: «Slik skal det gjøres med den mann som slår ham i hjel.» 28  Og Ẹliab,+ hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, og Ẹliabs vrede ble opptent mot David,+ så han sa: «Hvorfor er du kommet ned? Og til hvem overlot du de få sauene i ødemarken?+ Jeg for min del kjenner godt til din formastelighet og ditt hjertes ondskap,+ for du er kommet ned for å se striden.»+ 29  Da sa David: «Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et ord?»*+ 30  Dermed vendte han seg bort fra ham og til en annen og tok til å si det samme ord som før,+ og folket gav ham så det samme svar som tidligere.+ 31  Slik kom de ord som David talte, til å bli hørt, og de gav seg til å fortelle dem til Saul. Derfor hentet han ham.* 32  Og David sa da til Saul: «La ikke noe menneskes* hjerte bryte sammen i ham.+ Din tjener skal selv gå og kjempe mot denne filisteren.»+ 33  Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe mot ham;+ du er jo bare en gutt,+ og han har vært en stridsmann fra sin ungdom av.» 34  Og David sa videre til Saul: «Din tjener ble hyrde for sin far blant småfeet; og det kom en løve,*+ og også en bjørn, og førte en sau bort fra flokken. 35  Og jeg gikk ut etter den og slo den ned+ og reddet sauen fra dens gap. Da den begynte å reise seg mot meg, grep jeg den i skjegget og slo den ned og drepte den. 36  Både løve og bjørn har din tjener slått i hjel; og denne uomskårne filisteren+ skal bli som en av dem, for han har hånt+ den levende Guds*+ slaglinjer.»+ 37  Så tilføyde David:* «Jehova, som utfridde meg av løvens labb* og av bjørnens labb, han skal utfri meg av denne filisterens hånd.»+ Da sa Saul til David: «Gå, og måtte Jehova selv vise seg å være med deg.»+ 38  Saul iførte nå David sine egne klær, og han satte en kobberhjelm på hodet hans, og deretter iførte han ham en panserskjorte. 39  Så spente David sverdet hans om seg utenpå klærne og forsøkte å gå, men kunne ikke, for han hadde ikke prøvd det før.* Til slutt sa David til Saul: «Jeg kan ikke gå i dette her, for jeg har ikke prøvd det før.» Da tok David det av seg.+ 40  Så tok han staven sin i hånden og valgte seg ut de fem glatteste steinene fra elvedalen og la dem i hyrdeskreppen sin, som han oppbevarte ting i, og han hadde slyngen+ sin i hånden. Og han begynte å gå fram mot filisteren. 41  Og filisteren begynte å gå framover og kom stadig nærmere David, og mannen som bar det store skjoldet, gikk foran ham. 42  Da nå filisteren så fram for seg og fikk se David, begynte han å forakte+ ham, for det viste seg at han var en gutt,+ og han var rødlett,+ vakker å se til.+ 43  Da sa filisteren til David: «Er jeg en hund,+ siden du kommer mot meg med staver?» Så nedkalte filisteren ondt over David ved sine guder.*+ 44  Og filisteren sa videre til David: «Kom bare hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himlenes fugler og til markens dyr.»+ 45  Da sa David til filisteren: «Du kommer mot meg med sverd og med spyd og med kastespyd,+ men jeg kommer mot deg med* hærstyrkenes Jehovas navn,+ han som er Israels slaglinjers Gud, han som du har hånt.+ 46  Denne dagen skal Jehova overgi deg i min hånd,+ og jeg skal sannelig slå deg i hjel og hogge hodet av deg; og denne dagen skal jeg i sannhet gi likene fra filisternes leir* til himlenes fugler og til jordens ville dyr;+ og folk på hele jorden* skal vite at det finnes en Gud som hører Israel til.*+ 47  Og hele denne menighet skal vite at det ikke er ved sverd eller ved spyd Jehova frelser,+ for striden hører Jehova til,+ og han skal gi dere i vår hånd.»+ 48  Da skjedde det at filisteren reiste seg og fortsatte å gå framover og komme nærmere for å møte David, og David begynte å skynde seg, idet han løp mot slaglinjen for å møte filisteren.+ 49  Så stakk David hånden ned i skreppen og tok en stein derfra og slynget den ut, slik at han traff+ filisteren i pannen; og steinen trengte inn i pannen på ham,* og han falt så med ansiktet mot jorden.+ 50  Slik viste David seg, med slynge og stein, å være sterkere enn filisteren, og han slo filisteren og drepte ham; og David hadde ikke noe sverd i hånden.+ 51  Og David løp videre fram og stilte seg over filisteren. Så tok han sverdet hans+ og drog det ut av sliren og gjorde det endelig av med ham, idet han hogg hodet av ham med det.+ Og filisterne så at deres veldige mann var død, og de la på flukt.+ 52  Da brøt Israels og Judas menn opp og satte i å rope og forfulgte+ filisterne helt til dalen*+ og like til Ẹkrons+ porter, og de dødelig sårede av filisterne fortsatte å falle på veien fra Sja’arạjim,*+ både så langt som til Gat og så langt som til Ẹkron. 53  Etterpå vendte Israels sønner tilbake fra den heftige forfølgelsen av filisterne og gikk i gang med å plyndre+ leirene deres. 54  Så tok David filisterens hode+ og brakte det til Jerusalem, og våpnene hans la han i teltet sitt.+ 55*  Men idet Saul så David gå ut for å møte filisteren, sa han til Ạbner,+ hærføreren: «Hvem+ er denne gutten sønn av,+ Ạbner?» Til det sa Ạbner: «Ved din sjels liv, konge, det vet jeg virkelig ikke!» 56  Da sa kongen: «Forhør deg om hvem den unge mannen er sønn av.» 57  Så snart David kom tilbake etter å ha slått filisteren i hjel, tok Ạbner ham derfor og førte ham fram for Saul, med filisterens hode+ i hånden. 58  Saul sa nå til ham: «Hvem er du sønn av, gutt?» Da sa David: «Jeg er sønn av din tjener Ịsai,+ betlehemitten.»+

Fotnoter

Ca. 2,9 m.
Ca. 57 kg.
Ca. 6,8 kg.
V. 12–31 mangler i LXXB.
«var mannen blitt gammel og tilårskommen», Sy; LXXLagarde: «var mannen gammel, langt oppe i årene»; Vg: «var mannen gammel og av høy alder blant menn».
Ca. 22 l.
«melk», M; Vg: «ost».
«den levende Guds». Hebr.: ’Elohịm, etterfulgt av adjektivet chajjịm, «levende»; begge ordene står i majestetsflt. I LXXASyVg står «levende» i ent. Se fotn. til 5Mo 5:26.
El.: «et spørsmål».
V. 12–31 mangler i LXXB.
«noe menneskes», MSy; LXX: «min herres».
Bokst.: «[og] løven [kom]». Hebr.: ha’arị, afrikansk løve.
Se fotn. til v. 26.
«Så tilføyde David», MSyVg; mangler i LXX.
El.: «vold». Bokst.: «hånd».
«og strevde med å gå omkring én og to ganger», LXX.
El.: «sin gud». Jf. fotn. til 5:7.
El.: «i».
Ifølge MSyVg; LXX: «gi dine lemmer (ditt lik) og filisternes leirs lemmer (lik)».
«folk på hele jorden». Bokst.: «hele jorden», men det tilhørende verbet står i flt. Jf. fotn. til 1Mo 41:57.
«en Gud som hører Israel til». Hebr.: ’Elohịm leJisra’ẹl; TLXXSyVg og 15 hebr. hss.: «en Gud i Israel».
«trengte inn i pannen på ham», MSyVg; LXX: «gikk rett gjennom hjelmen og inn i pannen på ham».
«dalen». Hebr.: ghai’; LXX: «Gat».
El.: «på De to porters vei».
I LXXB mangler teksten fra v. 55 til og med ordet «filisterne» i 18:6a.