Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Samuelsbok 15:1–35

15  Da sa Samuel til Saul: «Det var meg Jehova sendte for å salve+ deg til konge over hans folk Israel, og nå, lytt til røsten av Jehovas ord.+  Dette er hva hærstyrkenes Jehova+ har sagt: ’Jeg skal kreve Ạmalek til regnskap+ for det han gjorde mot Israel, da han stilte seg i veien for ham den gang han drog opp fra Egypt.+  Gå nå, og du skal slå Ạmalek+ og vie ham til tilintetgjørelse+ sammen med alt det han har, og du skal ikke ha medynk med ham, men du skal slå dem i hjel,+ både mann og kvinne, både barn og diebarn,+ både okse og sau, både kamel og esel.’»+  Da sammenkalte Saul folket og foretok en opptelling av dem i Tẹla’im:+ to hundre tusen fotfolk og ti tusen mann fra Juda.+  Senere kom Saul til Ạmaleks by og begynte å ligge i bakhold ved elvedalen.  Saul sa imidlertid til kenittene:+ «GÅ, DRA BORT,+ NED fra amalekittenes midte, så jeg ikke skal rive deg bort* sammen med dem. For du — du viste kjærlig godhet* mot alle Israels sønner+ da de drog opp fra Egypt.»+ Da drog kenittene bort fra Ạmaleks midte.  Deretter gikk Saul i gang med å slå Ạmalek+ fra Havịla+ og helt til Sjur,+ som ligger foran Egypt.  Og han tok så Ạgag,+ Ạmaleks konge, levende til fange, og hele folket for øvrig viet han til tilintetgjørelse ved sverdets egg.+  Men Saul og folket hadde medynk med Ạgag og med det beste av småfeet og storfeet+ og de fete dyrene* og med værene og med alt som var godt, og de ville ikke vie dem til tilintetgjørelse.+ Men alt godset som var foraktelig og forkastet, det viet de til tilintetgjørelse. 10  Jehovas ord kom nå til Samuel, og det lød: 11  «Jeg føler virkelig beklagelse+ over at jeg har satt Saul til å regjere som konge, for han har vendt seg bort+ og sluttet å følge meg, og mine ord har han ikke gjort etter.»+ Da ble Samuel dypt bedrøvet,*+ og han ropte til Jehova hele natten.+ 12  Så stod Samuel tidlig opp for å møte Saul om morgenen. Men det ble gitt en melding til Samuel som lød: «Saul kom til Kạrmel,+ og se, han reiste seg et minnesmerke,+ og deretter vendte han om og gikk videre og drog ned til Gịlgal.» 13  Til slutt kom Samuel til Saul, og Saul begynte å si til ham: «Du er velsignet+ av Jehova. Jeg har gjort etter Jehovas ord.»+ 14  Men Samuel sa: «Hva betyr så denne lyden av småfeet i mine ører og lyden av storfeet som jeg hører?»+ 15  Da sa Saul: «De har ført dem hit fra amalekittene, for folket+ hadde medynk med det beste av småfeet og storfeet for å ofre det til Jehova din Gud;+ men det som ble igjen, har vi viet til tilintetgjørelse.» 16  Så sa Samuel til Saul: «Stopp! Og jeg vil fortelle deg hva Jehova sa til meg i natt.»+ Da sa han* til ham: «Tal!» 17  Og Samuel sa videre: «Var det ikke mens du var liten i dine egne øyne+ at du ble overhode for Israels stammer og Jehova salvet+ deg til konge over Israel? 18  Senere sendte Jehova deg ut på et oppdrag og sa: ’Gå, og du skal vie synderne,+ amalekittene,* til tilintetgjørelse, og du skal kjempe mot dem inntil du har utryddet dem.’+ 19  Hvorfor adlød du da ikke Jehovas røst, men begynte å kaste deg grådig over byttet+ og gjøre det som var ondt i Jehovas øyne?»+ 20  Saul sa imidlertid til Samuel: «Men jeg har adlydt+ Jehovas røst, for jeg drog av sted på det oppdraget som Jehova hadde sendt meg ut på, og jeg førte Ạgag,+ Ạmaleks konge, hit, men Ạmalek har jeg viet til tilintetgjørelse.+ 21  Og folket+ gav seg til å ta sauer og kveg av byttet, det beste av det som var viet til tilintetgjørelse, for å ofre+ det til Jehova din Gud i Gịlgal.»+ 22  Da sa Samuel: «Har Jehova like stort behag i brennofre+ og slaktofre som i at en adlyder Jehovas røst? Se, å adlyde+ er bedre enn slaktoffer,+ å gi akt er bedre enn fettet+ av værer; 23  for opprørskhet+ er det samme som spådomssynd,+ og å trenge seg formastelig fram* er det samme som å bruke mystisk kraft og tẹrafim-bilder.*+ Fordi du har forkastet Jehovas ord,+ derfor forkaster han* deg, så du ikke skal være konge.»*+ 24  Da sa Saul til Samuel: «Jeg har syndet;+ for jeg har overtrådt Jehovas befaling og dine ord, fordi jeg var redd folket+ og derfor adlød deres røst. 25  Og nå ber jeg deg: Tilgi+ min synd og vend tilbake sammen med meg, så jeg kan kaste meg ned+ for* Jehova.» 26  Men Samuel sa til Saul: «Jeg kommer ikke til å vende tilbake sammen med deg, for du har forkastet Jehovas ord, og Jehova forkaster deg, så du ikke skal fortsette å være konge over Israel.»+ 27  Da Samuel snudde seg for å gå, grep han straks fatt i fliken på den ermeløse overkledningen hans, men den ble revet+ av. 28  Da sa Samuel til ham: «Jehova har i dag revet+ kongedømmet over Israel fra deg, og han skal sannelig gi det til din neste, en som er bedre enn du.+ 29  Og dessuten: Israels Høyhet*+ kommer ikke til å vise seg falsk,+ og Han kommer ikke til å føle beklagelse, for Han er ikke et menneske av jord,* så Han skulle føle beklagelse.»+ 30  Til dette sa han:* «Jeg har syndet. Jeg ber deg, vis meg nå ære+ foran mitt folks eldste og foran Israel, og vend tilbake sammen med meg, og jeg skal sannelig kaste meg ned for Jehova din Gud.»+ 31  Da vendte Samuel tilbake bak Saul, og Saul kastet seg så ned for Jehova. 32  Deretter sa Samuel: «FØR Ạgag, Ạmaleks konge, hit til meg.» Så gikk Ạgag motvillig* bort til ham, og Ạgag begynte å si til seg selv:* «Dødens bitre erfaring er i sannhet veket bort.» 33  Men Samuel sa: «Liksom ditt sverd+ har berøvet kvinner barna, slik skal din mor+ bli den blant kvinner som er mest berøvet barna.»+ Dermed tok Samuel til å hogge Ạgag i stykker framfor Jehova i Gịlgal.+ 34  Samuel drog nå av sted til Rạma, men Saul drog opp til sitt eget hus i Sauls Gịbea.+ 35  Og Samuel så ikke Saul mer inntil sin dødsdag, for Samuel sørget+ over Saul. Og Jehova følte beklagelse over at han hadde gjort Saul til konge over Israel.+

Fotnoter

«rive deg bort», ved en liten tekstrettelse; M: «samle deg».
El.: «lojal kjærlighet».
«de fete dyrene», T; M: «dyrene av annet kull», som ble regnet som mer verdifulle.
«dypt bedrøvet (foruroliget)», ved en liten tekstrettelse; M: «vred».
«han», Mmargen; M: «de».
Bokst.: «Amalek».
«å trenge seg formastelig (overmodig og frekt) fram». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
«terafim-bilder», MLXX; Vg: «avgudsdyrkelse».
«han», MSy; LXX: «Jehova».
«konge», MVg; LXX: «konge over Israel».
El.: «så jeg kan tilbe».
El.: «Herlighet; Glans», MSy; Vg: «Seierrike».
El.: «et menneske». Hebr.: ’adhạm; gr.: ạnthropos; lat.: họmo; Sy: «en menneskesønn».
«han», MVg; LXXSy: «Saul».
El.: «i lenker»; el.: «glad til sinns». LXX: «skjelvende».
El.: «begynte å tenke».